Gamereactor internasjonalt Norsk / Dansk / Svenska / Suomi / English / Deutsch / Italiano / Español / Português / Français / Nederlands
Gamereactor
Medlemsinnlogging






Glemt passordet?
Jeg er ikke medlem, men jeg vil registere meg

Eller logg inn med min Facebook-konto
Gamereactor Norge
anmeldelser
Paper Mario: Color Splash

Paper Mario: Color Splash

Når Mario maler bruker han hammer, og Paper Mario Color Splash er her for å spre farge og glede til din ellers grå og monotone hverdag...


Spillene i Paper Mario-serien har vært en litt blandet opplevelse siden klassikeren Paper Mario: The Thousand Year Door ble sluppet til Nintendos lille spillkube. Nintendos forsøk og eksperimentering for å friske opp serien har ikke alltid vært like vellykket, men dette har ikke stoppet dem fra å prøve igjen med vår flatklemte rørlegger. For nå er han atter en gang sent ut på et sprett-opp-bok-eventyr!

Denne gangen starter eventyret med at noen maskerte skikkelser banker på Marios dør midt i nattens ulm og mørke. Det er Prinsesse Peach og Toad som kommer på et uventet besøk, og med seg har det et mystisk brev. Innholdet i brevet viser seg å være en sammenbrettet Toad som har mistet alle fargene sine. Et makabert mysterium. Som den gode hverdagshelten han er, drar Mario (med Peach og Toad på slep) øyeblikkelig til Port Prisma for å komme til bunns i mysteriet.

Det er her eventyret begynner, og Port Prisma blir hovedsenteret for våre reisende. Her har ting gått fryktelig galt, for i det som skal være fargehovedstaten har både innbyggerne og omgivelser blitt tappet for farger. Samtidig er de legendariske "Paint Stars" sporløst forsvunnet. I kjent Mario-stil tar det heller ikke lang tid før vi får vite om både Bowsers innblanding og Prinsesse Peachs rutinekidnapping. Spillet er ganske klar over den oppbrukte situasjonen, så det hele foregår i den humoristiske og til tider sarkastiske tonen som er blitt et varemerke for denne serien.

Tidlig stifter også Mario bekjentskap til Huey (ja, fargerelaterte navn er en greie her), som er en snakkende, flygende og magisk malingsbøtte, som bestemmer seg for å bli med på eventyret. Han blir dermed din faste kompanjong og rådgiver underveis i jakten på Paint Stars.

Paper Mario: Color Splash slippes til Wii U, men er tydelig inspirert av det siste 3DS-spillet. Verdenen du reiser rundt i er oppdelt i mindre nivåer, alle med minst én stjerne på slutten, og får hver stjerne du finner blir et nytt nivå tilgjengelig. Disse nivåene er ikke akkurat store i størrelse, så utforsking er begrenset, men de tilbyr fortsatt en liten dose med hemmeligheter og skjulte gjenstander. Rundt omkring vil du også finne områder der det mangler farger. Disse stedene kan Mario farge igjen ved å slå på dem med hammeren sin. Den spruter ut maling når den treffer, fordi, du vet, noe annet hadde bare vært rart.

Paper Mario: Color Splash
En trussel? en advarsel? Hvem vet?... Men en grunn til å dra på et eventyr, er det sikkert at det er!

En ting er sikkert fra starten av, og det er at Paper Mario: Color Splash er det nydeligste og peneste Paper Mario-spillet per dags dato. Det oser av variasjon og farger, og selv om dette er rett og rimelig, ettersom farger er slik en sentral del av plottet, er det hyggelig. Det viktigste derimot, er at for første gang virker verdenen som om den virkelig er laget av papp og papir. Godt synlige detaljer og utskjæringer får faktisk omgivelsene til å se ut som om de er klippet ut og limt sammen på et kunstverksted. Wii U er ikke den kraftigste konsollen, men den har nok ytelse nok til å gi Paper Mario: Color Splash den visuelle gjengivelsen serien fortjener. Nå føles det virkelig som vi befinner oss i et univers av papir. Det er nesten nok til å gi en liten origami-orgasme!

Paper Mario: Color SplashPaper Mario: Color Splash
Til tross for at verdenen er delt opp, ser hvert nivå aldelses nydelig ut med sitt håndlagde preg.

Omgivelsene og bakgrunnen gjør også litt ekstra nytte av seg ved at du nå, i enkelte situasjoner, kan skjære ut omgivelsene på gamepaden. På denne måten kan du komme deg forbi hindre og løse gåter. Det er kanskje ikke store greiene, men det forsterker papirinntrykket.

Kampsystemet er derimot aspektet ved spillet jeg liker minst. Det følger i fotsporene til Paper Mario: Sticker Star, men istedenfor klistremerker samler du nå inn kort som brukes i kamp. Kortene representerer forskjellige angrep og gjenstander, og så snart du har brukt et kort mister du det. For å kunne bruke et angrep flere ganger må du dermed ha flere av samme kort. Nå tenker kanskje noen på muligheten for intens kortstokkbygging og planlegging, men her er det ikke stort å planlegge. Du kan ha så mange kort du vil av hver type, uten noen former for begrensninger. I hvert fall kom ikke jeg til noen maksgrense i min gjennomgang.

Den aller største synderen er likevel hvordan dette kampsystemet er implementert i spillet. Her snakker vi om flere bekreftelser og valg enn man trenger for å sende inn meldekort til NAV. I tradisjonell stil snakker vi turbasert kamp, men der slutter også likhetene. Alle valgene foregår på gamepad-skjermen, hvor du må sveipe fingeren gjennom kortstokken din for å finne kortet du vil bruke. Deretter må du trykke på kortet og dra det opp til en liten rute, og så må du trykke på en knapp på skjermen for å bekrefte valget. Og det et stopper ikke der heller. Når kortet er bekreftet må du velge hvor mye farge du vil legge til kortet for å øke styrken. Dette gjøres ved at du plasser fingeren på kortet og holder nede til det er fylt opp med farge. Når du er fornøyd med fargeleggingen trykker du igjen på en knapp for å bekrefte dette, og du kan endelig gå til siste steg som er så sveipe fingeren mot TV-en for å sende kortet "flygende" inn i kamp. Alle disse stegene må gjøres for hvert angrep. Hvert eneste ett!

Paper Mario: Color SplashPaper Mario: Color Splash
Jeg beklager... Jeg vet dere prøver å få til noe nytt og spennende, men dette var rett og slett for tungvint...
Paper Mario: Color SplashPaper Mario: Color Splash