The Dwarves

Den tyske forfatteren Markus Heitz står bak de populære bøkene om dverger, og selv om jeg liker fantasy-sjangeren generelt er jeg ikke nødvendigvis så opptatt av dverger spesielt. Jeg var likevel nysgjerrig på hvordan bøkene ville fungere som spill, så jeg takket ja med glede da tilbudet dukket opp.

The Dwarves bygger på den første boken i serien, og det er også denne historien som er ryggraden i dette taktiske rollespillet. Hele boken blir i grunn fortalt over omtrent ti timer, og for å oppleve denne inntar vi rollen som Tungdil Bolofar og gjengen hans. Dvergen har vokst opp blant trollmenn, så alt han vet om sin egen rase har han lært fra bøker eller omreisende handelsmenn. Under sin første reise ut i verden snubler han over en konspirasjon som vil skape kaos i hele Girdlegard. Orkene har nemlig slått seg sammen med Älfar for å drepe alt av mennesker, alver og dverger. Det er kun den mektige øksen Keenfire som kan stoppe det tilsynelatende overveldende angrepet fra øst.

Spillet foregår stort sett på overflaten av kartet, og i begynnelsen handler det mye om å utforske begrensede områder og finne kjente steder fra boken. Det er mye historie som skal fortelles, men det passer godt inn og sørger for en fin atmosfære. Etter hvert som du skaffer deg flere følgesvenner blir eventyret mer åpent, og historien forgreiner seg ut til også å handle om de som er med deg.

The Dwarves byr på varierte oppdrag. Her finner man ting som å eskortere NPCer, håndtere ulike farer eller løse gåter. Takket være et solid kampsystem blir oppdragene så varierte som du gjør dem til selv, og det er mange av dem jeg har spilt om igjen for å prøve noe annet. På et tidspunkt måtte vi gjennom et beskyttet fjellpass, og da måtte jeg velge mellom to ulike fremgangsmåter. Jeg kunne enten leie en gjeng til å hjelpe meg å hugge vei gjennom orkene, eller jeg kunne ta med dvergen min på leting etter en skjult vei gjennom fjellet.

Kampsystemet bygger på taktiske kamper i sanntid, der opptil fire helter møter en haug med fiendtlige skapninger. Siden vi er undertallige handler det om å plassere heltene riktig, eller kanskje lede fienden inn i en flaskehals slik at de er enklere å ha kontroll på. Kampene kan stoppes når som helst for en pause og litt oversikt, noe som er velkomment når det koker som verst.

Dvergene kjemper mot fiender som er mye større enn dem selv, så de bruker sterke angrep for å få lagt dem ned. Når det er gjort, så er resten plankekjøring. Et annet alternativ er å dytte fienden utfor et stup, noe som også er veldig tilfredsstillende.

Jeg testet spillet på Playstation 4, og denne versjonen har mange problemer. Lastetidene er lange og mange, spillet krasjet i snitt hver tredje time og bildeoppdateringen falt ofte. Husk derfor å lagre ofte, for den automatiske lagringen er ikke nødvendigvis god nok. I tillegg hadde jeg mine krangler med kameraet, spesielt i mindre rom.

Til tross for disse tekniske problemene er The Dwarves et ålreit spill, med gode figurmodeller og et bra brettdesign. Animasjonene er et stort pluss, og de tåler å sammenlignes med andre storspill i sjangeren. Vær bare obs på at spillet per nå ikke er i en feilfri tilstand, og du må tåle å bli kastet ut med ugjevne mellomrom.

Utvikler King Art Games har plassert seg selv på kartet med spill som Battle Worlds: Kronos og The Book of Unwritten Tales 2, og de viser med The Dwarves at de mestrer overføringen fra bok til spill. Dette er god historiefortelling enten du liker fantasy eller ikke, og jeg er spent på å se fortsettelsen. Håper dog at de fokuserer på feilretting før de begynner med neste kapittel.