Gamereactor internasjonalt Norsk / Dansk / Svenska / Suomi / English / Deutsch / Italiano / Español / Português / Français / Nederlands
Gamereactor
Medlemsinnlogging






Glemt passordet?
Jeg er ikke medlem, men jeg vil registere meg

Eller logg inn med min Facebook-konto
Gamereactor Norge
anmeldelser
Kona

Kona

Vi sendte Fredrik ut i Québecs villmark for å leke privatdetektiv, men usynlige vegger hindret ham i både å gjøre jobben sin og å ha det gøy...


Kona

Carl Faubert tar en hånd av rattet og lener seg over for å skru seg fram til den eneste radiostasjonen innen rekkevidde. Langs landeveien er furutrærne snøfrie til tross for at kalenderen viser oktober 1970. Carl tar et siste trekk av sneipen og kaster den ut vinduet. Smokey Bears ikoniske "Remember... Only YOU Can Prevent Forest Fires" har tydeligvis ikke gjort inntrykk.

Privatdetektiven fra Montreal er på vei til et møte med en velstående grunneier ved navn William Hamilton et sted i den kanadiske villmarken. På overflaten dreier saken seg om vandalisme, men den velstående mannens oppkjøp av lokale bedrifter har splittet lokalbefolkningen og gjenåpningen av en nedlagt gruve har vekket Cree-indianernes vrede. Carl mistenker at det er mer som skjuler seg bak Hamiltons forespørsel om hjelp.

Kona

Møtestedet er kun få hundre meter borte da en bil som kommer kjørende i motsatt retning tvinger meg av veien. Verden blir sort, og da jeg våkner er landskapet dekket av snø. Jeg trer ut av bilen og ser meg rundt. Den andre bilen har krasjet i nærheten, men det er ingen spor av sjåføren. Carl er skadet og må finne et sted å gjemme seg for snøstormen

Det er to veier videre. Den ene er en landevei, mens den andre fører til en hytte. Døren er ulåst. Jeg får lagt ved i peisen og varmen kommer tilbake. Sakte. Carl er dog fortsatt skadet, og han må komme seg til dagligvarebutikken hvor Hamilton venter for å få hjelp. På kartet Carl har med seg ser det ut som om det er gangavstand til butikken. Jeg trosser snøstormen og begynner å traske gjennom snøen, ut på landeveien og mot butikken. Men, så skjer det noe uventet: jeg treffer en vegg. Veien er tilsynelatende åpen, men jeg får ikke lov til å bevege meg videre. Ja, vel. Jeg venter på et hint, eller en påminnelse om at det er kjipt å stikke fra en ulykke uten å skrive skademelding. Påminnelsen kommer ikke. Etter flere minutters leting finner jeg løsningen: jeg har oversett et bortgjemt førstehjelpsskrin.

Kona
Kona
Kona