Vi befant oss i en lignende situasjon for få måneder siden. I februar sto Rebellion klare med det fjerde kapitlet i deres Sniper Elite-serie, og jeg sto klar til å anmelde. Den gang skrev jeg om hvordan brettene var mer åpne, og hvordan spillet la til rette for mer frihet, taktikk og strategi. Jeg forklarte hvordan det hadde blitt mulig å spille mer actionpreget for de som liker den slags, men at det fortsatt var fokus på sniking og planlegging. Nå, to måneder senere står jeg i omtrent den samme situasjonen, men denne gangen er det med Sniper Ghost Warrior 3 fra CI Games.
Selv om Sniper Ghost Warrior benytter det mer intime førstepersonsperspektivet, er det påfallende mange likheter i forhold til hvordan de to spillseriene er bygget opp. Det er imidlertid slik at en av dem lykkes bedre med mange av sine eksperimenter og utbygginger av oppskriften, og jeg mistenker at du allerede kan gjette hvilken det er.
Sniper Ghost Warrior 3 starter med en lasteskjerm som varer i fem-seks minutter. Det sies at den som venter på noe godt ikke venter forgjeves, men det spørs om dette er godt. Når spillet endelig er lastet inn, begynner historien om brødrene Jon og Robert. De er naturligvis glade i hverandre, men er også sterkt uenige på visse områder - som livet, militæret og kjærlighet. Vi lærer dem å kjenne fra de er barn, og gjennom en rekke mellomsekvenser og en opplæringsdel får vi se hvem disse figurene egentlig er. Det er aldri noen tvil (fordi CI Games er veldig tydelige) om at det er forholdet mellom brødrene som ligger til grunn for historien. Handlingen er lagt til Georgia, der en milits har tatt over og en borgerkrig truer. Hit blir Jon North sendt for å stoppe dem, og samtidig får han muligheten til å lete etter broren Robert som ble kidnappet av militsen under et tidligere oppdrag.
Det er en ganske fin tanke å legge spillet til denne delen av verden, for urolighetene her blir sjelden brukt som bakteppe i spillbransjen. Dessverre lykkes aldri historien med å skape noe engasjement. I likhet med eksempelvis Homefront: The Revolution er tanken god, konseptet fungerer, figurene snakker og du føler at du burde reagere følelsesmessig på det som skjer - likevel er du helt likegyldig. Jeg følte at jeg kunne fått en dypere historie hvis jeg bare ringte til et tilfeldig familiemedlem og spurte dem om dagen deres. Både brødrene og resten av figurgalleriet er vandrende stereotyper som aldri uttrykker noe interessant. De er ensidige, likegyldige og designet på en måte som aldri gjør dem menneskelige. Mye av dette gjelder også manuset, der ingen av forfatterne har hatt lyst til å fortelle om hvordan det kan oppleves å være en enslig soldat bak fiendens frontlinje. I en bransje hvor vi har spill som Spec Ops: The Line så vel som noen av Call of Duty-spillene, er det ingen unnskylding for å lage en historie som like gjerne kunne vært en episode av 80-tallets G.I. Joe.
Sniper Ghost Warrior 3 er dog et spill som handler om en snikskytter, og hvis du klarer å stenge historien ute vil du finne skikkelig intense øyeblikk her. Det er imidlertid langt mellom dem, og du må kunne tilgi litt sviktende teknisk prestasjon fra tid til annen. Georgia er en stor åpen verden, og den inneholder en tradisjonell blanding av utfordringer, sideoppdrag, samlegjenstander og hovedoppdrag. Variasjonen er egentlig god, og du som kjenner til Far Cry-serien vil dra kjensel på sammensetningen de ulike bestanddelene. Akkurat som i Far Cry er tilnærmingen ofte den samme: Du finner deg et utkikkspunkt og markerer fiendene (med en drone det er nærmest umulig å styre), og deretter tar du dem ut i tur og orden. Samtidig opparbeider du deg poeng som kan fordeles på spillets tre oppgraderingssystemer, og de handler naturligvis om de ulike spillestilene Sniper, Ghost og Warrior. Disse varierer (som i veldig mange andre spill) mellom å være en snikskytter, en snik med kniv på nært hold, eller bare fullstendig bajas med maskingeværet på hoften. Dessverre for nærkampdelen føles kampsystemet litt ugjevnt. Som i eksempelvis Hitman: Absolution eller Thief kan det bli litt for vanskelig å rydde opp når det først går galt. Nærkamp er en del av opplevelsen, men det er dessverre ikke bra nok designet til å fungere som en habil strategi.
Mellom oppdragene vender du tilbake til ulike skjulesteder, og der kan du oppgradere våpnene, lage ny ammunisjon eller ta deg en blund for å få tiden til å gå. Sistnevnte er kjekt i tilfeller der du gjerne vi starte et oppdrag som ikke er tilgjengelig på noen timer. Det finnes nok av muligheter for å tilpasse opplevelsen til din spillestil, men selv om det er en veldig god tanke hjelper det ikke så mye når resten er middels.
For all del, det er tilfredsstillende å ligge på god avstand og ta ut fiendene, og det føles helt strøkent å beregne for avstand og vind og likevel treffe målet. Likevel klarer jeg ikke å kvitte meg med følelsen av at dette ikke skyldes Sniper Ghost Warrior 3, men heller at det er kult å være snikskytter i et spill. Spillet leverer en ramme for en solid opplevelse, men gjør ikke noe mer for å heve inntrykket. Jeg vil egentlig argumentere for at Far Cry 4 er et bedre snikskytterspill enn dette, for der finner vi smartere fiender, penere omgivelser, mindre forutsigbare reaksjoner fra verdenen rundt, samt bedre fysikk. Angående fysikk er ikke denne anmeldelsen gyldig før jeg har saksesparket spillets "Extreme Navigation" i hodet. Utviklerne hevder at dette gir spilleren frihet til å bevege seg gjennom spillets verden, som at bakker, fjellsider og ting som blokkere veien kan forseres etter eget ønske. Sannheten er dessverre noe annet, for det er få steder utenom oppdragene hvor du egentlig kan komme deg frem. Faktisk er det stort sett bare to-tre veier inn bak fiendens linjer. Terrenget tillater ganske enkelt ikke at du er en kreativ stifinner, og tvinger deg i stedet til å bruke en av veiene som er designet av utvikleren. I et spill som setter frihet høyt på listen over egenskaper, så fremstår ikke begrenset bevegelsesmulighet som noe positivt.
Det vi står igjen med er kampen mellom Sniper Ghost Warrior 3 og Sniper Elite 4. Der Rebellions snikskytterspill utvikler seg gradvis fra gang til gang, med nyheter som er testet grundig før de blir implementert, så snubler CI Games i sine egne ben så fort de forsøker å bevege seg fremover. Sniper Ghost Warrior 3 er klønete og ugjevnt, og selv om man kan finne glede i å posisjonere seg, sikte nøye og la kulene fare, så er totalopplevelsen fylt til randen av en forstyrrende høy lyd av ingenting.