Gamereactor internasjonalt Norsk / Dansk / Svenska / Suomi / English / Deutsch / Italiano / Español / Português / Français / Nederlands /
Gamereactor
Medlemsinnlogging






Glemt passordet?
Jeg er ikke medlem, men jeg vil registere meg

Eller logg inn med min Facebook-konto
Gamereactor Norge
anmeldelser
Hellblade: Senua's Sacrifice

Hellblade: Senua's Sacrifice

Ninja Theory sitt nyeste spill byr på en historie og gameplay som noen vil elske mens andre vil hate.


Utviklerne hos Ninja Theory var fra starten av tydelige på at Hellblade: Senua's Sacrifice ikke er skapt for alle der ute, men i stedet gi oss en helt ny opplevelse vi ikke har sett maken til. Spillets sin regissør, Tameem Antoniades, har sagt at dette nok vil føre til ganske polarisende meninger, og vi er enige med han.

La oss starte med historien. Det grunnleggende konseptet er ganske enkelt. Du kontrollerer Senua, en ung kvinne som er på vei til helvete for å forhandle om sin avdøde kjæreste. Synes du det høres rart ut? Dette er bare en forsmak på hva som venter. Senua påvirkes av en rekke sinnslidelser, noe som fører til en rekke visuelle og lydmessige merkverdigheter både for henne og oss som spiller. Stemmene i hodet hennes gjør henne stadig mer usikker på seg selv, samtidig som omgivelsene stadig endrer seg for å reflektere hva hun opplever. Alt dette fremstilles på det vi mener er en engasjerende og respektfull måte. Både stemmeskuespillet og animasjonene er av ypperste klasse, mens det som så fint heter "binaural audio" gjør at stemmene høres ut som om de er inne hodet ditt også. Historien fortelles både gjennom gameplayet og filmatiske sekvenser. Begge disse gjør en god jobb med å fremstille hvor utfordrende denne reisen er for Senua, og fikk meg til å lure på hvordan mennesker med slike lidelser faktisk har det. Denne kvinnen er ikke som de fleste andre hovedpersoner i spill. Hun er usikker på seg selv, redd, og slår aldri av en vits. Antoniades har sagt at spillet aldri var ment for å være gøy, men i stedet få oss til å tenke. Dette har de helt klart lyktes med.

Disse mentale endringene gjenspeiles også i gameplayet. Sverdkampene i spillet starter som regel med at mystiske skapninger dukker opp av løse luften, mens puzzles i hovedsak handler om å finne figurer Senua forestiller seg i miljøet med å finne ulike vinkler og perspektiv å se ting fra. Du vet hele tiden når hver av disse nærmer seg, for spillet er ekstremt lineært. Utviklerstudioet ønsker virkelig å prøve noe nytt denne gangen, så de har rett og slett gått til noe som nærmest er en såkalt "walking simulator". Greit nok, du vil som sagt slåss i dette spillet også, men kampene er langt fra like stilfulle som DMC: Devil May Cry og Heavenly Sword. Senua er nærmest selvopplært, så hun har ikke de utrolig smidige og akrobatiske angrep. Sverdkampene føles først g fremst som en mekanikk som i hovedsak er der for å gi mer historie og variasjon.

Hellblade: Senua's Sacrifice
Hellblade: Senua's SacrificeHellblade: Senua's SacrificeHellblade: Senua's Sacrifice
Hellblade: Senua's Sacrifice
Hellblade: Senua's SacrificeHellblade: Senua's SacrificeHellblade: Senua's Sacrifice
Hellblade: Senua's Sacrifice
Hellblade: Senua's SacrificeHellblade: Senua's SacrificeHellblade: Senua's Sacrifice