Gamereactor internasjonalt Norsk / Dansk / Svenska / Suomi / English / Deutsch / Italiano / Español / Português / Français / Nederlands
Gamereactor
Medlemsinnlogging






Glemt passordet?
Jeg er ikke medlem, men jeg vil registere meg

Eller logg inn med min Facebook-konto
Gamereactor Norge
anmeldelser
Destiny 2

Destiny 2

Kim elsket Destiny, så han hadde enorme forventninger til oppfølgeren. Heldigvis mener han at spillet virkelig leverer.


Bare slik at dere ikke tror dette anmeldelsen ble skrevet etter noen få timer med spillet: for en måned siden besøkte jeg Bungie i Seattle, og fikk spille omtrent to tredjedeler av Destiny 2. Jeg fikk ikke sett alt, men jeg fikk rundt 20 timer med inntrykk fra den turen. Etter at spillet nå er sluppet, har jeg brukt 30 timer til på å fullføre kampanjen, og utforsket flere ting som jeg ikke kunne gjøre i Seattle. Alt i alt har jeg brukt rundt 50-55 timer på Destiny 2 så langt, og jeg føler meg mer enn klar nok til å si min endelige mening om spillet.

Slik som Destiny 2 er bygd opp er det nærmest umulig å si hva man mener om spillet før man har spilt noen timer etter at rulleteksten har gått over skjermen. Det er da spillet virkelig viser hva det er. Dette er noe vi kjenner fra det første spillet. I skrivende stund har for eksempel ikke det første Raidet blitt utgitt enda, og Guided Games er heller ikke aktivert. Jeg mener uansett at det er mer enn nok annet innhold til å bedømme spillet, selv om nye ting som gjemte skatter og tidligere uoppdagede funksjoner vil komme de kommende ukene. Med alt dette i tankene blir det store spørsmålet om Destiny 2 er verdt pengene allerede nå? Det korte svaret er: uten tvil!

Dette er en annonse:

Å ha en god, velregissert og interessant historiedel med nyanserte og velskrevne karakterer er en viktig egenskap for mange spill. Eventyr som Mass Effect, The Witcher, og Metal Gear Solid er alle blant våre favoritter nettopp på grunn av dette. Det første som slo meg i starten av Destiny 2 var produksjonsverdien rundt historien. Her snakker vi timevis av kvalitetsdialog og følelsen av at det faktisk en historie å fortelle denne gangen er langt mer enn man kunne si om forgjengeren. Det har faktisk gått så langt at det går en spøk rundt på internett om at betaen til Destiny 2 hadde en bedre historie enn hele det første spillet, og det kan man jo si seg enig i.

Destiny 2

Jeg kastes rett ut i krigen med en gang spillet starter. The Tower, som har som jobb å beskytte de siste menneskene på jorden, er under kraftig angrep. Alt brenner, det regner, og alt virker håpløst. Det hjelper ikke stort at vår allierte, Ghost (spilt av Nolan North), høres utslått ut og følelsen smitter over på oss. Tårnet, hvor vi sparket en digital ball rundt i tre år av våre virkelige liv, må forlates. Det hele er designet for å at vi skal ta det personlig, og det funker. Dette er en fantastisk start.

Jeg finner med en gang ut at det er Dominus Ghaul som står bak angrepet, men akkurat idet jeg er klar til å ta han, kaster han karakteren min ned i avgrunnen. Det er så vidt vi overlever, men samtidig som jeg vakler meg gjennom byens gater starter ferden mot å bygge opp og hevne. Målet med spillet sin historiemodus er selvsagt å stoppe Ghaul for alt det er verdt, og reisen mot dette føles ekstremt velgjort. Både karakterene og verdenen er velutviklet og har en tradisjonell fortelling med en klar begynnelse, midtdel, og avslutning. Dette er tre punkt som var totalt fraværende i det første spillet.

Destiny 2

Her blir vi servert en kvalitetshistorie som inneholder mange interessante vendinger, varierte oppdrag og tonnevis av action. Gjengangere som den karismatiske Cayde-6 (spilt av Nathan Fillion) er alltid koselig å treffe på igjen, men vi møter også noen nye fjes. Den mest fremtredende av disse er sannsynligvis Hawthorne, som sørger for at evakueringen av byen foregår så problemfritt som mulig. Byttet mellom karakterene er godt gjennomført og reflekterer alltid den gjeldende situasjonen på en meningsfull måte. Vanguard-trioen (Cayde-6, Ikora, og Zavalla) må alle gjennom fasen hvor de føler de har mistet "lyset", og stiller spørsmålstegn til om de i det hele tatt er voktere lenger. Det gjelder å gjenoppbygge det som er tapt, men samtidig finne ut hvem man er etter at man ikke har noe igjen. Jeg storkoste meg gjennom de ti timene jeg spilte før rulleteksten kom, og det var en viss form for tilfredstillelse ved avslutningen.

Skal jeg finne noe å klage på er det at støttespillerne ikke får nok plass, men dette er en dråpe i havet. På hver planet møter man en ny person som regnes som signaturpersonen for den destinasjonen. På jorda (Earth, European Dead Zone), er det gentleman-en Devrim Key, en humørsyk snikskytter som foretrekker å sitte i kirketårnet sitt å ta ut aliens. Vi skal ikke legge noe mer tid i karakterene vi møtte på Nessus, Io og Titan, men det er fair å si at de føltes litt underutviklet. Med det sagt, så forventer jeg egentlig å bli bedre kjent med disse i kommende oppdateringer og utvidelser. Så får tiden vise om jeg blir skuffet eller ei.
<bilde>

Ettersom man hele tiden føler man finner nye ting tar det gjerne mye tid å finne ut hva som faktisk er nytt i Destiny 2. Dersom du spilte Destiny vil du umiddelbart føle deg som hjemme ettersom Bungie sin fantastiske våpenfølelse, animasjonspresisjon, og interessante verden er upåklagelig. De tre forskjellige klassene man kan spille som er ikke endret men snarere oppdatert fra det vi husker fra det første spillet. Warlock, Titan og Hunter er alle tilbake, og med en ny underklasse til hver av disse er det nå enda flere måter å spille på. De forskjellige underklassene er Sentinel (Titan), Dawnblade (Warlock) og Arcstrider (Hunter), og hver av disse endrer den tradisjonelle rollen på interessante måter (du kan lese mer om hvordan dette fungerer (her). Bungie har også gitt oss en enklere måte å låse opp disse klassene på med å gjøre menyene enklere og fjerne mange av valgene som hadde lite eller ingen innvirkning på spillet. Nå velger man en underkategori før man velger egenskaper som personaliserer din karakter. Dette er definitivt en mye enklere og bedre måte å løse det på, og det oppforder også til å lett bytte mellom egenskaper som igjen gjør det hele mer variert.

Selve strukturen er lik forgjengeren, men noen endringer og forbedringer er blitt lagt til. En liten, men svært viktig detalj, er at man nå kan studere kartet mens man er på en planet, og kan se en del informasjon på det. Dette gjør at man får en langt bedre oversikt, og ser hvordan ting henger sammen i verden. I tillegg til historieoppdrag er det mye annet som kan gjøres på hvert område også. Områder som Lost Sectors er, naturlig nok, litt vanskelig å finne, men de inneholder alltid en form for boss som gir deg en belønning til slutt.

Skattekister og andre hemmeligheter finnes det mange av i hvert område. På hver planet finner man også noe nytt som heter Adventures (eventyr). Disse kan nærmest betraktes som sideoppdrag med historier som utvikler verdenen og innbyggerne som bor der. Støttespillerne vi nevnte tidligere har også noen oppdrag til deg som du må gjennomføre. Alt i alt er det en masse innhold både i selve historien og på siden av denne. Eventyrene er også som regle lange og velgjorte. For de som virkelig ønsker å kaste seg inn i bakgrunnshistorier og utforske planetene finnes det mange muligheter til dette. De fire hovedstedene; Earth, Io, Nessus og Titan, er alle vakre å se på, og utmerker seg klart fra hverandre. Det er lett å drømme seg bort, og bare gå rundt for å nyte utsikten... helt du blir drep av en Hive som stikker sverdet sitt i ryggen din.

Graderingssystemet er så og si uforandret. Du stiger i graderene (relativt sakte) med å samle nytt utstyr og nye våpen. Senere i spillet må man være på en viss level for å delta, og med ting som Nightfall, Trials of the Nine og de forestående Raidene er det viktig å bruke mye tid for å gjøre seg så sterk som mulig. På våpenfronten er det stort sett grupperingene som er forandret. Alle våpen som i teorien kan drepe med ett skudd; hagle, granatkaster, rakettkaster og lignende er nå kategorisert som Power Weapons. Ved første øyekast kan det virke litt snedig, men det droppes ammunisjon ofte nok til at det ikke blir noe problem, og det er faktisk en forbedring i flerspiller (PvP) hvor det gir et økt fokus på normale våpen.

Destiny 2Destiny 2

Noen av de andre nye funksjonene er ikke så åpenbare med det første. Hvordan man tilpasser karakteren sin har blitt forbedret med justeringer på forskjellige deler av utstyret, og det er et helt nytt system som lar deg modifisere både våpen og utstyr. Nå kan du blant annet endre hvilken type skade våpenet ditt skal gjøre (Void, Solar, Arc) til enhver tid.

Med en gang historiedelen er over og eventyrene har blitt tatt hånd om, er det selvsagt andre aktiviteter å foreta seg. Strikes er en av disse aktivitene. Disse intense oppdragene tvinger deg og to venner til å skyte på alt som rører seg samtidig som dere forflytter dere mellom oppdrag, og til slutt avslutter med en episk "boss fight". Strikene i Destiny 2 har en langt mer dynamisk og vellaget følelse enn de hadde i det første spillet. Det består nå i mindre grad av kaotisk skyting av fiender, selv om det fortsatt finnes noen eksempler på dette også.

Ønsker du heller å møte menneskelige motstandere bør du ta turen til Crucible, som har fått et par store oppdateringer. I skrivende stund er det to forskjellige moduser man kan spille med åtte spillere på hver side; Quick Play og Competitive. Sistnevnte har selvsagt mer fokus på samarbeid, så jeg anbefaler å utforske dette sammen med venner fremfor å gå inn i krigen alene. En annen forbedring i mine øyne er at tempoet er senket og balansen føles langt bedre enn før. Jeg har sansen for å ha muligheten til å reagere med en gang noen skyter på meg, fremfor å dø på flekken før jeg i det hele tatt vet hva som har skjedd.

Destiny 2Destiny 2

Selv om dette høres massivt ut, vil vi se eksakt hvor stort Destiny 2 er i løpet av de kommende ukene etter hvert som flere hemmelige steder og andre ting blir funnet. Innholdsmessig er spillet bra allerede nå, med både en interessant historie, eventyr og flerspillerdel. Bungie har overgått seg selv denne gangen, og levert et komplett spill som er stappfullt av innhold. Jeg føler meg nesten overveldet hver gang jeg ser på kartet. Det visuelle og gameplaymessige er fantastisk, musikken og lydbildet imponerer konstant og Destiny 2 tilbyr mer å gjøre ved utgivelse enn forgjengeren noen gang gjorde, kanskje til og med om man inkluderer utvidelsene.

Enten du brukte mange timer på å samle alle våpen og gjøre livet hardt for Raid-bossene, eller du var ekstremt skuffet over det første spillet, så er Destiny 2 et fantastisk spill. Til tider kan det føles som om du har gjort det samme før ettersom man møter samme type fiender med de samme tre klassene og karakterene i historien kunne fint hatt litt mer eksponering, men etter 50 timer med Destiny 2 så langt er det lite tvil om at dette kommer til å ganges med ti de kommende månedene og årene. Jeg hadde store forventinger på forhånd, noe som ofte kan føre til store skuffelser, men i dette tilfellet har Bungie levert alt jeg kunne håpe på.

09 Gamereactor Norge
9 / 10
+
Fantastisk design, Flott grafikk, Interessante karakterer, Engasjerende historie, Nydelig musikk, Glimrende skytefølelse
-
Ligner veldig på originalen til tider, Underbrukte sidekarakterer
overall score
er vår karakter på tvers av Gamereactor-nettverket. Hva er din? Dette er gjennomsnittskarakteren i alle Gamereactor-landene
Dette er en annonse: