Gamereactor follow Gamereactor / Dansk / Svenska / Suomi / English / Deutsch / Italiano / Español / Português / Français / Nederlands / 中國 / Indonesia / Polski
Gamereactor Close White
Medlemsinnlogging






Glemt passordet?
Jeg er ikke medlem, men jeg vil registere meg

Eller logg inn med min Facebook-konto
Gamereactor Norge
anmeldelser
Kingdom Come: Deliverance

Kingdom Come: Deliverance

Har du ønsket å oppleve heder og ære i et autentisk 1400-tallets Europa? Vel, Kingdom Come: Deliverance er her for å gi deg nettopp det!


Facebook
TwitterRedditGoogle-Plus

Kingdom Come: Deliverance er et spill jeg har fulgt med nysgjerrighet siden jeg hørte om det. Et rollespill som skulle gi oss muligheten til å oppleve Europa under middelalderen, med et sterkt fokus på autentiske våpen, rustninger, klær, arkitektur og kultur? Kroppen min var klar. I dette spillet tar man ikke turen til et land fylt med trollmenn, fryktinngytende monstre, og magiske sverd, men heller til Europa, eller mer spesifikt, Bohemia (nå kjent som Tsjekkia).

Så hvilken stor rolle skal du ta på deg i dette middelaldereventyret? Hvordan skal du forme historiens løp og bli kjent i legender og sagn? Vel...

I Kingdom Come: Deliverance er du ingen ridder i skinnende rustning, mektig kriger eller sønnen til en adelsmann. Du er Henry, sønn av en smed. En bygdetulling fra en liten landsby. Du er ikke helten alle forventer at skal redde verden, bekjempe onde drager eller redde prinsesser. Du er et ubetydelig lite kjøttstykke kastet inn i en historisk konflikt. Og gjett hva? Jeg digger virkelig denne rollen. Det er en slags befrielse i ikke lenger å være helten fra atter en profeti, eller den utvalgte med det legendariske våpenet, eller hvilken annen rollespillklisjé som skulle falle en inn å bruke. Her er det bare deg og dine problemer, og folk flest kunne ikke brydd seg mindre.

Kingdom Come: DeliveranceKingdom Come: Deliverance

Handlingen er satt i 1403. Etter at kong Charles IV av Bohemias død i 1378 har kongedømmet blitt styrt av hans sønn, Wenceslaus IV, som viser seg å være en passiv og udugelig monark. Wenceslaus sin halvbror, Sigismund av Luxemburg, ser dette som en gylden anledning til å begå et aldri så lite statskupp. Ting eskalerer, og store konflikter oppstår. Midt i dette havner altså du.

Henry lever et ganske så rolig liv i sølvgruvebyen, Skalitz. Han bor sammen med sine foreldre, henger på puben med venner og har en flott kjæreste. Likevel drømmer han om å reise ut og oppleve verden. Det rolige landsbylivet begynner å kjede ham. Vel, før dagen er omme blir Skalitz invadert av Sigismunds hær av leiesoldater, og det ender med nådeløs nedslakting av alle innbyggerne. Henry unnslipper så vidt med livet i behold, men blir likevel vitne til hvordan hans foreldre brutalt hugges ned. Ikke helt uforståelig sverger han hevn, og det er dette som blir ledetråden gjennom historien.

Mens mange andre rollespill som oftest lar deg skape din egen figur, som du tilpasser etter eget ønske, så har Kingdom Come: Deliverance allerede en hovedperson. Du får ingen muligheter til å endre på utseende, kjønn, navn eller bakgrunnshistorie. Ikke at dette egentlig plager meg noe særlig, og i dette tilfellet syntes jeg det passer bedre med hvordan spillet prøver å formidle historien.

Kingdom Come: Deliverance

Dette betyr ikke at du står helt uten valg. Du kan fortsatt være med på å forme Henrys personlighet med de forskjellige valgene og avgjørelsene du tar. Klærne du går med påvirker hvordan folk behandler deg og prater til deg, og ryktet ditt kan være med på å skape både venner og fiender. Du kan velge om du vil være en mann som løser problemene med vold, eller via dialog. Her har du flere muligheter til å takle alt som dukker opp i din vei. Henry har nemlig et sett med ferdigheter som blir bedre jo mer du bruker dem, og som gir diverse oppgraderingsmuligheter.

Med det sagt så utfoldes handlingen i spillet i et ganske så rolig tempo. Du blir ikke kastet rett inn i den ene episke slagmarken etter den andre. Mesteparten av tiden brukes på samtaler, og på å løpe diverse ærend for forskjellige individer, alt mens det politiske spillet og dramaet foregår i bakgrunnen. Det føles ofte som det tar litt tid før ting går fremover. Som en vanlig borger har du ingen innflytelse over noe, og du må jobbe deg oppover rangstigen for å nå dine mål.

Jeg har ikke sett historien helt gjennom enda. En helg er rett og slett for kort tid for et spill som virker så langt og innholdsrikt som Kingdom Come: Deliverance, men ut ifra hva jeg har gjort til nå så er det masse jeg liker, men også en god del jeg ikke liker. Som jeg nevnte tidligere så føles det ganske bra å ikke være "den utvalgte". Istedenfor føler jeg meg som en observatør. En som bevitner hendelsene som utspiller seg rundt meg.

Kingdom Come: Deliverance
Kingdom Come: Deliverance
Kingdom Come: Deliverance
Kingdom Come: Deliverance