Gamereactor follow Gamereactor / Dansk / Svenska / Suomi / English / Deutsch / Italiano / Español / Português / Français / Nederlands / 中國
Gamereactor Close White
Medlemsinnlogging






Glemt passordet?
Jeg er ikke medlem, men jeg vil registere meg

Eller logg inn med min Facebook-konto
anmeldelser
Burnout Paradise Remastered

Burnout Paradise Remastered

"Ta mæ ne te paradis-byn, kor det att nån kræsje e eitt dagligdags syn!"


Facebook
TwitterRedditGoogle-Plus

Først et lite tilbakeblikk:
I det siste har jeg følt at det er ett eller annet som har manglet i livet mitt, men jeg har ikke helt klart å sette fingeren på det. Jeg har jo fartet litt frem og tilbake mellom bilspill, men aldri funnet et jeg har synes vært like gøy som når jeg suste rundt i NFS: Underground eller Most Wanted... Eller Burnout. Fy fader jeg har savnet Burnout-serien, for sist jeg spilte det i Burnout Paradise så hadde jeg det utrolig mye gøy. Jeg kom direkte fra Burnout Dominator, som jeg hadde spilt til enten én av to ting kom til å skje: enten slutte med spillet eller innse at PS2-kontrolleren kom til å ta turen gjennom CRT-TVen hjemme. For det er én ting å kræsje og miste all sjanse til å vinne løpet, men det er noe helt annet å sitte og vente i godt over minuttet for at spillet skal lastes inn igjen, det var noe, som for mitt vedkommende, bikket meg over i et helt spesielt sinne.

Uansett! Jeg kan med glede rapportere at TVen overlevde, og etter jeg fikk tak i en PS3 så var Burnout Paradise ett av de første spillene jeg kjøpte. Men, som en del av dere vet så er ikke alltid HD-innhold like lett å nyte på skrantne 576 linjer med oppløsning. Det som fulgte var utallige kræsj i en hinsides hastighet, for ofte rakk jeg ikke å registrere at et par frontlykter var på vei i min retning (eller jeg i deres, siden det tross alt var jeg som befant meg i feil kjørefelt). Men likevel holdt jeg ut, fordi spillet var himla gøy og musikken deilig. Hovedforskjellen var dog at det å kræsje ikke lenger føltes ut som en straff, det hadde blitt integrert som en del av spillet! Det å se bilen ens sakte bli til en kompakt metallklump mens lyden ble fordreid og musikken hul ble kun et lite komma i løpet, for det var nesten alltid mulig å hente seg inn igjen siden tiden, mye likt karosseriet, ble forvrengt under krasjet så en kunne ta seg tid til å se alt arbeidet Criterion hadde lagt i det å ødelegge sine egne biler.
At lastetidene var kraftig redusert hjalp også!

Burnout Paradise Remastered
Photo: Criterion Games

Da jeg endelig fikk tak i en Full HD-TV så var det som om øynene mine åpnet seg på nytt! Ikke ulikt når et barn får på seg briller for første gang og unngår å kollidere med alt som er mulig å stavre seg borti, greide jeg nå (nesten) å sno meg gjennom trafikken i sjelevrengende hastigheter. Burnout Paradise var ett av de få spillene som støttet 1080p oppløsning på PS3, og med en stabil bildeoppdateringsfrekvens var dette en fryd fra ende til annen å spille.

Og nå, ti år etter, har endelig en remaster dukket opp, og som en remaster skal gjøre så føles dette akkurat som å spille originalen - bare penere! De samme 60 vakre bildene pr sekund du husker fra originalen i full HD venter, og om du er blant de heldige som har en Xbox One X eller Playstayion 4 Pro så kan du nyte denne fartsorgien i 4K (og selvfølgelig 60 FPS her også)!

Før:

Burnout Paradise Remastered
Photo: Criterion Games

Og etter:

Burnout Paradise Remastered
Photo: Criterion Games
Burnout Paradise Remastered
Burnout Paradise Remastered