Gamereactor follow Gamereactor / Dansk / Svenska / Suomi / English / Deutsch / Italiano / Español / Português / Français / Nederlands / 中國
Gamereactor Close White
Medlemsinnlogging






Glemt passordet?
Jeg er ikke medlem, men jeg vil registere meg

Eller logg inn med min Facebook-konto
anmeldelser
Ni no Kuni II: Revenant Kingdom

Ni no Kuni II: Revenant Kingdom

Ventetiden har vært lang, men Ni no Kuni II byr til gjengjeld på timevis med variert og god underholdning.


Facebook
TwitterRedditGoogle-Plus

I den første traileren til Disney-filmen Ralph Breaks the Internet: Wreck-it Ralph 2 må høydepunktet være sekvensen hvor Ralph og Vanellope sniker seg inn i et nettbrett-spill der man skal gi riktig mat til riktig dyr - pannekaker til kaninen, milkshake til katten. Mens Ralph dytter den ene pannekaken etter den andre i retning den stakkars kaninen (som svulmer mer og mer opp) uttrykker Ralph «Hm, jeg tror jeg forstår hvorfor folk spiller sånne spill. Veldig zen.»

Sitatet beskriver på mange måter følelsen jeg sitter igjen med etter rundt 30 timer med Ni no Kuni II: Revenant Kingdom. Jeg kjenner på følelser av velbehag, glede og ren eventyrlyst som få spill nå til dags er i stand til å servere meg.

Studio Ghibli + Level-5 = Ni no Kuni

Hva er egentlig Ni no Kuni-spillene? Kort fortalt oppsto det første Ni no Kuni som et samarbeidsprosjekt mellom to parter. På den ene siden finner vi spillstudioet Level-5, kjent for spill som Dark Cloud, Dragon Quest VIII: The Journey of the Cursed King, Professor Layton-spillene og Yo-kai Watch. På den andre siden finner vi Studio Ghibli, som siden 80-tallet har trollbundet verden med filmer som Min nabo Totoro, Chihiro og heksene, Møte på Valmueåsen, Marnie - min hemmelige venninne og Prinsesse Mononoke. Samarbeidet resulterte i et rollespill hvor man satt med følelsen av å spille seg gjennom en av Studio Ghiblis filmer. Dermed fikk vi Ni no Kuni: Dominion of the Dark Djinn, et spill som først kom til det japanske DS-markedet i 2010. PS3-versjonen kalt Ni no Kuni: Wrath of the White Witch ble lansert i Japan i 2011 og deretter på det internasjonale markedet i 2013.

Ni no Kuni II: Revenant Kingdom
I Ni no Kuni II: Revenant Kingdom følger vi historien om Evan, prinsen av Ding Dong Dell som må flykte samme kveld han skal krones til konge.

Når Ni no Kuni II: Revenant Kingdom nå er klart for lansering til PS4 og PC, har det skjedd utrolig mye bare på de fem årene siden forrige spill. Studio Ghibli har i praksis gått i dvale, skjønt Ghibli-guruen Hayao Miyazaki har returnert fra pensjonisttilværelsen (for tredje gang i sin karriere), og jobber med en ny film med planlagt lansering i 2021. Studio Ghibli er heller ikke direkte involvert i utviklingen av Ni no Kuni II, selv om flere av studioets nøkkelpersoner er med i bildet. Vi har tatt steget over i en ny konsollgenerasjon med alt det innebærer av tekniske muligheter. På toppen av dette har spill som The Witcher 3 og Persona 5 redefinert hva man kan forvente av henholdsvis vestlige og japanske rollespill. Terskelen er med andre ord hevet, men det er ingen grunn til bekymring. Ni no Kuni II vandrer nemlig rett inn på PS4 med den mest naturlige selvfølgelighet og selvsikkerhet, som om spillet alltid har hørt hjemme der.

Historien tar oss med til den samme parallelle verdenen som sist, og selv om det har gått mange hundre år siden begivenhetene i forrige spill er det fortsatt mye kjent og kjært å finne. Spillet står svært selvstendig, selv om det har noen fine nikk til det første spillet nå og da gjennom historiefortellingen, miljøene og musikken som gamle veteraner vil sette pris på. Det mest konkrete eksempelet er selve kongeriket Ding Dong Dell, et rike kjent fra forrige spill hvor historien vår begynner denne gangen. Den unge Evan forbereder seg på å overta tronen etter at hans far døde under mystiske omstendigheter, men samme kveld som kroningsseremonien skal finne sted blir Evan offer for et statskupp av muse-folket. Ved hjelp av Roland, en mann som plutselig dukker opp fra vår verden på mystisk vis, klarer Evan å rømme. Rystet, men samtidig fast bestemt på å gjennomføre sin fars visjon om et harmonisk kongerike, begynner Evan på en eventyrlig reise for å opprette det nye kongeriket Evermore og forene Ni no Kuni i en allianse hvor alle kan leve i fred og harmoni. Det er imidlertid nok av mørke og mystiske krefter som vil stikke kjeppene i hjulene for en slik ambisjon ...

Ni no Kuni II: Revenant Kingdom
Spillet er fylt opp med mange kreative miljøer, som gamblingbyen Goldpaw.

Premisset for historien er enkel og grei, og har en klassisk eventyr-følelse over seg. Den er lett tilgjengelig for de fleste og unngår den formen for overkomplisert fantasy-babbel man fort finner i japanske rollespill som Xenoblade Chronicles 2 eller Final Fantasy XIII. Historiens enkle natur gjør likevel at den noen ganger blir litt for enkel. De snille er snille, de tvilsomme er tvilsomme, og slemmingene er enten bare slemme eller manipulert av den største slemmingen av dem alle. Det er lite karakterutvikling å spore hos de fleste rollefigurene med unntak av Evan selv, og et par av rollefigurene kunne med fordel fått enda mer fokus og utvikling underveis. Samtidig er det aldri snakk om en dårlig historie på noen som helst måte, og på toppen av det hele klarer den faktisk å treffe deler av følelsesregisteret jeg ikke hadde forventet skulle bli berørt, hvilket bare gjør den emosjonelle reisen gjennom Ni no Kuni II enda sterkere.

Den relativt enkle historien er et bevisst valg fra utviklernes side for å holde seg til den grunnleggende kjerneverdien for Ni no Kuni-serien, nemlig tilgjengelighet. Det første spillet var designet med tanke på nysgjerrige sjeler uten rollespillerfaring også skulle ha glede av spillet. Dette ser vi også i Ni no Kuni II, ikke minst når det kommer til den audiovisuelle presentasjonen.

Ni no Kuni II: Revenant Kingdom
Ni no Kuni II: Revenant Kingdom
Ni no Kuni II: Revenant Kingdom