Gamereactor follow Gamereactor / Dansk / Svenska / Suomi / English / Deutsch / Italiano / Español / Português / Français / Nederlands / 中國 / Indonesia
Gamereactor Close White
Medlemsinnlogging






Glemt passordet?
Jeg er ikke medlem, men jeg vil registere meg

Eller logg inn med min Facebook-konto
anmeldelser
God of War

God of War

Kratos og Atreus sitt første eventyr har ikke bare satt en ny standard for God of War-serien, men for spill generelt.


Facebook
TwitterRedditGoogle-Plus

Dere som har lest konkurranseartikkelen vår vet akkurat hvor blodfan jeg er av God of War-serien, og hvor store forventninger jeg har hatt til krigsgudens inntog til norrøn mytologi. Jeg var derfor ganske nervøs da jeg satte God of War inn i PlayStation 4 Pro-en min. Hvordan i alle dager kunne spillet leve opp til de skyhøye ønskene mine? Etter ti timer med konstant spilling den kvelden viste det seg at svaret ganske enkelt er: akkurat slik.

God of War

For Santa Monica Studio leverer varene så til de grader. Ikke bare på de samme områdene som forrige gang, men på alt. Spillets regissør, Cory Barlog, sa at en av grunnene til at han kom tilbake til serien var at han hadde en historie han ville fortelle, og at han ønsket å vise at Kratos har andre følelser enn sinne. Dette blir tydelig fra første stund. Forholdet mellom Kratos og Atreus er relativt anstrengt i starten, og det er tydelig at den spartanske karen fortsatt ikke helt vet hvordan han skal være en bedre far enn han selv opplevde med Zevs. Utover i spillet blir heldigvis forholdet mellom dem gradvis bedre, og det på en måte jeg vil si er meget overbevisende. Bruken av filmatiske sekvenser er overraskende liten, så ting skjer i hovedsak gjennom dialoger og små eller store handlinger mens man spiller. Der Kratos lærer seg å være mer menneskelig ved å se Atreus være åpen om hva han føler eller skli lekent på isen, lærer Atreus at man ikke skal være for godtroende og dumsnill ved at Kratos deler sine historier, eller rett og slett får rett når han sier de går inn i en felle eller blir manipulert.

Alt dette bindes sammen på en fantastisk måte av både triste, dramatiske og humoristiske sekvenser som gjør sitt for at opplevelsen aldri står på stedet hvil. Sistnevte står særlig dvergbrødrene Brookr og Sindri for. De to rappkjeftede smedene har null respekt verken for Kratos, hverandre eller noen andre, noe som fører til flerfoldige underholdende kommentarer og historier som gang på gang har fått meg til å le høylytt. God of War viser at man ikke trenger en trussel om å tilintetgjøre verden eller en overhengende hovedfiende for å skape en engasjerende historie. Alt man trenger er interessante figurer, og en historie som berører alle sider av følelsesaspektet på en fantastisk måte. Mye av æren for dette skal også gå til det mye omtalte faktum at alt skjer uten et eneste kameraskifte.

God of War
Historien vil nok røre og engasjere om du er far eller ei, for jeg er ikke far og storkoste meg med disse to i femti timer.
God of WarGod of WarGod of WarGod of War

Personlig syntes jeg med en gang at konseptet hørtes interessant ut, men lite ante jeg akkurat hvor effektivt det er. En av grunnene til at jeg spilte ti timer den første kvelden er uten tvil at tiden flyr uten kamerakutt. Man blir sugd inn i opplevelsen med en gang, og ettersom skjermen aldri går i svart slipper spillet aldri taket. Vi får følge hvert minste lille sekund av dette fantastiske eventyret. Hver minste detalj i kampene, hver eneste bevegelse Kratos og Atreus gjør, hvert eneste ord som blir sagt i nærheten av de to, og alt som en ekstremt nærgående og uredd tredje person i nærheten ville fått med seg. Slik blir kampene mer intense, det som skjer litt utenfor synsfeltet litt mer mystisk og historien mer gripende. Det skader ikke at spillet ser helt fantastisk ut heller.

Som sagt spilte jeg på en PlayStation 4 Pro, men på en vanlig 1080p TV. For å få en opplevelse som best reflekterer den til de fleste andre på en vanlig PS4 valgte jeg også den bildeoppdaterings-fokuserte "Performance"-modusen, men det finnes også en 4K-modus med litt bedre teksturer som selvsagt tar det hele et bittelite steg høyere på grafikkskalaen. Vi er godt vant til at en jevn bildeoppdatering ofte går utover detaljene i bildet, men dette er ikke tilfellet her. Kort sagt er God of War det peneste spillet jeg noensinne har sett, uavhengig av kraftige spill-PCer og konsoller. Siden kameraet aldri kuttes har jeg ofte bare blitt stående etter de få filmatiske sekvensene som finnes er ferdige. Du har sikkert hørt det før, men her er det til tider helt umulig å se forskjell. Å se hver minste lille pore og rynke på Kratos sitt fjes i gameplaysekvenser gjør sitt for at verdenen faktisk føles virkelig. På toppen av det hele er det tydelig at de aller fleste av animasjonene nå er gjort med motion capture. Chris Judge og Sunny Suljic gjør ikke bare en fabelaktig jobb som stemmene til Kratos og Atreus, men også med alt de gjør. Kratos beveger seg akkurat slik man forventer at en muskelbunt på godt over hundre kilo skal gjøre, mens Atreus sin mer barnslige holdning reflekteres med ofte mer spretne og tumlete skritt. Santa Monica har også hentet inn flere andre velkjente skuespillere jeg ikke skal nevne her, og flere av dem fortjener helt klart priser når "Årets Spill"-kåringene kommer.

God of War
Dette er bare noen av de velskrevne og godt spilte figurene du vil møte på gjennom historien.
God of WarGod of WarGod of WarGod of War

Alt dette er pakket inn noen omgivelser som gjorde sitt for at Share-knappen fikk kjørt seg som aldri før. Norrøn mytologi består av de ni heimene (verdenene), og her får vi utforske flesteparten av de meget godt varierte omgivelsene hver av disse tilfører. Barlog og gjengen har gang på gang sagt at spillet ikke er "open world", men det er uansett mulig å gå fra snødekte fjell til de frodige og fargerike skogene i Alfheim. Mellom disse motsetningene finner vi også enorme huler, gamle slott, kystlandsbyer og mye annet som jeg skal la deg finne selv. Eller, om du finner dem da, for utviklerne spøkte ikke da de sa at spillet er fylt med hemmelige steder. De fleste av disse finner vi i Midgard, hvor store deler av riket skilles av havet man må ro over. På ferdene til både fots og med båt er det mulig å finne skjulte veier som fører til enorme avstikker hvor man kan finne flere nye fiender, store bosser, nye oppdrag og vakre omgivelser. Noen av disse er relativt lette å finne ved å bare utforske ganske nøye, mens andre krever at du bruker ferdighetene dine på bestemte måter. På denne måten føler man seg som en skikkelig oppdagelsesreisende på eventyret, toppet med et lydspor som løfter det hele til klimakset.

Jeg tuller ikke. Flere av de andre anmelderne jeg har snakket med ble helt paffe da jeg fortalte dem om noen av tingene jeg har oppdaget eller kjempet mot. Kan du tenke deg hvordan eventyrerne følte seg da de oppdaget ukartlage øyer? Det kan du etter å ha spilt dette.

God of WarGod of WarGod of WarGod of War
Maken til varierte og vakre omgivelser skal du lete lenge etter.
God of War
God of WarGod of WarGod of WarGod of War
God of War
God of WarGod of WarGod of WarGod of War