Minit

Minits reise er kanskje kort, men den presser deg til å utnytte hvert eneste sekund. Etter å ha funnet et sverd på stranda kastes en forbannelse over deg, som får deg til å gjenoppleve din egen død hvert minutt. Høres ganske stressende ut, ikke sant? I teorien er det det, men i praksis skaper det en enormt avhengighetsskapende loop hvor hurtighet og repetisjon er nøkkelfaktorer. Med en overhengende trussel om død og fordervelse tvinges du stadig fremover i et desperat forsøk på å ødelegge fabrikken som produserte sverdet, og på den måten bli kvitt forbannelsen som hviler over deg.

Minits gameplay består stort sett av utforskning og løse puzzles, med noen innslag av kamp her og der. Det er et Metroidvania i og med at du må finne spesifikke gjenstander for å låse opp forskjellige omårder av et bittelite kart. Mesteparten av tiden bruker du på å snakke med NPCer og løse puzzles for å finne disse gjenstandene, og det er, naturlig nok, veldig mye prøving og feiling. Dreper du noen krabber for en lokal kafé-eier, for eksempel, får du en kopp med kaffe som lar deg flytte betongblokker som sperrer veien videre.

Mye av sjarmen til Minit ligger i alle restriksjonene spillet gir deg. Den følelsen jeg får når jeg frenetisk prøver å løse en puzzle eller få tak i en gjenstand og bare har et par sekunder på meg er avhengighetsskapende, og sørger for at jeg alltid kommer tilbake for et nytt forsøk. Spillet presser deg til å bruke tiden din på en smart måte, og planlegge hver tur på en litt forskjellig måte hver gang du får en liten smule med ny informasjon. All prøvingen og feilingen er kanskje ikke noe for alle, spesielt når man må besøke de samme områdene om og om igjen, men jeg digger hvordan denne dynamikken får meg til å tenke annerledes for hvert nytt forsøk.

I din streben etter fremgang får du help av "safe houses", som du transporteres tilbake til når du dør, og du kan til og med låse opp en teleporteringsmaskin som knytter alle tilgjengelige "safe houses" sammen. Og hvis du føler at du ikke kommer til å nå frem i tide kan du alltids trykke på B (på Xbox One) for å avslutte livet ditt og begynne på nytt. Jeg hadde aldri noe problem med å komme meg dit jeg skulle takket være disse systemene og det bra designet til kartet, som gjorde det så mye lettere å memorisere hvor jeg hadde vært.

Trykker du på A svinger du med sverdet, og senere kan du låse opp evnen til å kaste det som en bumerang. Men kampystemet er kanskje Minits største feil, da det er lite variasjon i fiendene og bare to måter å angripe på. Alt flyter og funker bra, jeg skulle bare ønske kampene var mer underholdende, spesielt siden man blir tvunget til å gjenta dem. Men slåssing er jo ikke det spillet fokuserer på, det er puzzles og utforskning som er viktigst.

Spillets minimalistiske presentasjon og ovenfra-og-ned-perspektiv minner meg om klassiske Zelda-spill. Den monokrome visuelle stilen og chiptune-lydsporet er som tatt rett ut fra den originale Game Boyen, og jeg vedder på at dette spillet blir en nostalgisk kosetur for mange. Spillet er ganske morsomt også, en NPC, for eksempel, stirrer ut i intet og snakker så sakte som mulig og bruker opp de dyrebare sekundene dine.

Opplevelsen tar omtrent to timer å fullføre, men det finnes collectibles, sideoppdrag og en ny game plus-modus som forlenger spilltiden. Det ligger også en utfordring i å se hvor mange forsøk du trenger for å fullføre spillet, hvor du får en achievement hvis du greier det på færre enn 25 forsøk. Game plus-modusen gjør spillet hakket mer utfordrende ved å bare gi deg 40 sekunder å jobbe med, i tillegg til at plasseringen til diverse gjenstander endres. Jeg ble litt skuffet over hvor kort spillet er, men med tanke på den hyggelige prisen, er det relativt lett å tilgi lengden.

Minit er stappfullt av sjarm og herlig konsist, og er basert på et veldig simpelt konsept - tid. Jeg digget den retro-inspirerte visuelle stilen og hvordan spillet presser deg til å utnytte hvert nanosekund. Til tross for at kampene er litt kjedelig og spillet er litt for kort, er dette et indiespill det absolutt er verdt å bruke et minit eller to på.