Gamereactor follow Gamereactor / Dansk / Svenska / Suomi / English / Deutsch / Italiano / Español / Português / Français / Nederlands / 中國
Gamereactor Close White
Medlemsinnlogging






Glemt passordet?
Jeg er ikke medlem, men jeg vil registere meg

Eller logg inn med min Facebook-konto
anmeldelser
Death Road to Canada

Death Road to Canada

"Det er 15 dager med kjøring til Canada, vi har en full tank med bensin, en halv pakke sigaretter, det er mørkt ute og vi har på oss solbriller."


Facebook
TwitterRedditGoogle-Plus

Og med det tok jeg og Player 1 på oss sikkerhetsbeltene for å starte på den beste roadtrippen siden Final Fantasy XV.

Death Road to Canada er et indiespill utviklet gjennom et samarbeid mellom Rocketcat Games og Madgarden, med utgiver Ukiyo på laget for å bringe spillet til konsoller.
De beskriver det som en "Permadeath Randomized Road Trip Simulator" - og med unntak av den første delen der høres det jo egentlig ganske trivelig ut.
Konseptet er ganske enkelt, du skal - enten alene, eller sammen med en gjeng overlevende du samler over tid - komme deg fra Florida, USA til Ontario, Canada. Problemet er bare at mellom deg og landet som flyter av melk og lønnesirup befinner det seg en del zombier. Faktisk er det en hel del masse mange zombier, og omtrent alle er interessert i å gnage litt på deg.

Nå har spillet allerede vært ute til PC og iOS en stund, men denne konsoll-utgivelsen kommer nok til å appellere til mange likevel, spesielt kanskje fordi det for den gjengse nordmann er enklere å sette opp co-op spilling med flere kontroller på konsoll.
Det er forsåvidt Nintendo Switch vi testet spillet på, og som mange andre har sagt så mange ganger at kyrne har gått lei av å komme hjem, så passer konsollen utmerket til indiespill, men da særs også samarbeidsspill som dette, da en bare trenger dra ut Switchen om en kjeder seg på tur eller lignende.
Vi har dog bare en Joycon i husholdningen, og var derfor litt bekymret for at vi måtte kjøpe enda fler kontrollere for å kunne dra på zombie-slakt sammen. Men frykten var grunnløs, så en liten takk sendes til utviklerne som la til rette for at vi kunne spille co-op ved å bare dele opp den ene Joyconen!

Så da er det bare å velge en figur, lade hagla, og legge i ve- Oooh! Er det muligheten for å lage sin egen spillfigur jeg skimter i menyen der?
Player 1 og jeg ser på hverandre og nikker, en enighet mellom oss - en forståelse for at dette kan ende som Skyrim eller ett av Biowares rollespill, hvor tid tilbrakt med å tilpasse figuren du vil spille raskt kan ende opp med å matche faktisk spilltid. Likevel går vi inn for å mekke oss hver vår personlige zombie-drepe-maskin.
Heldigvis er mulighetene for å justere øyenbrynstetthet og neseryggvinkel litt begrensede, men vi har det plenty gøy med figurmekkeren for det, og får etter hvert bestemt oss for to overlevende, hver med sine personlighetstrekk og ferdigheter - så vel som et passe badass utseende.
Si hei til Slagathor (Player 1) og Otharien (Player 2)!

Death Road to CanadaDeath Road to Canada

Det kule her er at en låser opp personlighetstrekk og perks etter hvert, så en har noe ekstra å jage etter selv om du skulle klare å komme deg til Canada på første forsøk.

Etter en kjapp tutorial kaster vi oss i vei, og det går fort opp for oss at ressurser er kostbare så vel som lunefulle. Den første stoppen vår går greit, vi besøker en matbutikk med et håp om å fylle lageret i bilen litt, og med mine anti-zombie slag og Player 1s improviserte ryggrad-slegge klarer vi å holde hjernene våre fri for bitemerker. Dessverre finner vi ikke så mye loot, det virker som at andre overlevende har kommet oss i forkjøpet... Vi finner litt drivstoff og noen matrester - det holder ikke lenge når en har to voksne kropper å fø. Men roadtrippen fortsetter!

Death Road to Canada

Kvelden kommer, og vi får spørsmålet om vi ønsker å tilbringe natten i et lugubert motell, drevet av en person som gir oss begge vibber av Dexter, Hannibal Lecter, og hele gjengen i Lake Placid kombinert, så vi takker pent nei og kjører natta gjennom.
Men lite søvn gjør seg ikke godt, og begge er nå trøtte og grinete. Spillfigurene, altså.
Neste stopp går ikke helt etter planen, og selv om antall zombier er relativt lavt gjør søvnmangelen oss treige. Vi biter tennene sammen og slår oss videre, og etter at Player 1 får hendene sine på en brannøks går det svært hardt utover zombie-befolkningen!
At vi klarer å skrape sammen et par kuler i den lille forstaden blir en mager trøst og den fulle bensintanken hjelper oss heller ikke mye når vi er sultne, men showet må fortsette - så vi vrir om tenningen og ruller av gårde.

Etter hvert som en spiller Death Road to Canada, så finner en ut flere ting om figuren man spiller som. Dette kan være ting som evne til å skyte, hvor lojal den er ,og så videre. Ofte kommer dette frem av valg en gjør under bilturen mellom sanke inn ressurser-sekvensene.
I dette tilfellet så greide jeg å miste bilnøklene til gruppa vår ned i gapet til en alligator - noe en kommentar fra sidelinjen avslører er overraskende realistisk oppførsel fra figuren min.
Og i kjent stil er det Player 1 som må rydde opp, og hiver seg som reneste Steve Irwin etter gatoren for å skaffe oss nøklene tilbake.
Dette avslører imidlertid at Slagathor ikke er den skarpeste bryteren i skuffen, og kommer tilbake noget gjennomhullet. Smilet og bilnøklene er i behold, men den improviserte dørslag-cosplayen var en uventet bonus.

Death Road to Canada

Heldigvis får Otharien da prøvd seg som lege, og viser seg dugelig inkompetent til dette - så I håp om å finne noen som kanskje kan selge oss flere bandasjer, så vi kan stoppe Slagathor fra å lekke så fælt, blir neste bilpause ved en liten leir med overlevende.
Kanskje noe logisk så har penger gått av moten når likblekhet ble "in", og byttehandel har tatt over. Gruppa vi møter på har dessverre ikke noe medisinsk utstyr vi kan bytte til oss, men for fem mat-enheter klarer vi å rekruttere en (etter sigende) mekaniker til å bli med på reisen, og om du kan fikse en bil kan du kanskje fikse en person?
Heldigvis viser det seg at Jamey er litt flinkere med nål og tråd enn Otharien, så vi trenger ikke like mange medisin-enheter for å lappe sammen Slagathor.

Som dere kan lese av dette, har vi bare på et par dagers roadtrip kunne samle en morsom og underholdene historie, og det er også en av styrkene til Death Road to Canada. Spillet er en form for "historiegenerator", som med morsomt skrevet dialog og mange tilfeldige hendelser klarer å skape et interessant narrativ for figurene du plukker opp underveis. De kommer med kommentarer under bilkjøringen, som igjen blir påvirket av hvor godt humøret deres er, eller hvordan nivået på moralen ligger. Hver roadtrip blir da sin egen unike opplevelse, og det er også mye av appellen i denne type spill. Du utforsker den veien som blir pekt ut for deg basert på hva du har tilgjengelig, helt til du dør - og så gjør du hele greia om igjen, men annerledes.
Kommer du et stykke også, så får du etter hvert økt ferdighetene og statsene til figuren din - dette kan gjøres på alle slags måter, som å trene styrke, skyte masse, eller bare... Spille videospill.

Death Road to Canada

Men for at det ikke skal bli FOR frustrerende om du dør og mister all fremgang på figuren din, eller du blir stående og butte mot hindre som føles alt for urettferdige, så er det mulig å bruke Zombo Points, som du opptjener via vanlig spilling, til å låse opp og oppgradere perks og traits, eller kjøpe unike oppgraderinger som å forbedre sjansen for bedre loot fra toaletter og mye, mye mer.

For å ikke være bare positiv, så var det en ting som irriterte både meg og Player 1 under co-op spillingen: Når en spiller sammen med noen er en person utvalgt leder, og en annen må da følge. Det er kun lederen som kan gå inn og ut av rom, så en må være ganske samkjørt for at den andre spilleren ikke skal føle at hen bare blir dratt etter gjennom rommene. Samtidig vil et romskifte medføre at "følgeren" ikke dukker opp i rommet før hen rører på figuren sin. Dette er forsåvidt småplukk, men likevel irriterende og jeg håper Rocketcat Games/Madgarden kan gjøre noe med det i fremtiden.

Så, om du er av typen som liker The Binding of Isaac (og dermed også den mørke humoren som hører med) kan jeg lett anbefale deg dette spillet.
Selv har jeg lagt ned vel mange timer i The Binding of Isaac, og ser for meg at jeg kommer til å legge ned minst like mange i Death Road to Canada. Ikke bare fordi det er gøy, og lett å plukke opp bare for et par timers spilling, men også fordi jeg har sett at en kan rekruttere en Super-Kawaii Anime Magical Girl, og jeg kommer ikke til å legge fra meg Switchen før jeg kan skrike "Heeeaaaart Beeeaaaam!" sammen med figuren min mens jeg meier ned horder med zombier og Player 1 ser oppgitt på meg fra andre siden av sofaen!

Death Road to Canada
08 Gamereactor Norge
8 / 10
+
Fantastisk replayability, masse humor, digg musikk, couch-co-op
-
I co-op så er én lederen og en annen følgeren, co-op trenger bittelitt polish
overall score
er vår karakter på tvers av Gamereactor-nettverket. Hva er din? Dette er gjennomsnittskarakteren i alle Gamereactor-landene