Gamereactor follow Gamereactor / Dansk / Svenska / Suomi / English / Deutsch / Italiano / Español / Português / Français / Nederlands / 中國
Gamereactor Close White
Medlemsinnlogging






Glemt passordet?
Jeg er ikke medlem, men jeg vil registere meg

Eller logg inn med min Facebook-konto
anmeldelser
The Thin Silence

The Thin Silence

Når et spill advarer om at det er deprimerende bør man kanskje høre etter.


Facebook
TwitterRedditGoogle-Plus

La det aldri være sagt at jeg ikke er en tolerant mann. Faktisk er jeg kanskje en av de mest tolerante menneskene der ute. Av og til føler jeg likevel at spillverdenen bruker denne tålmodigheten på samme måte som en bendelorm bruker en tarmkanal. En passende allegori på hva mitt seneste oppdrag; The Thin Silence krevde av meg. Hvis du kan se for deg Inside med pikselert grafikk, har du en slags forståelse av hva The Thin Silence prøver å være.

The Thin Silence
Jeg visste ikke at fravær av lyd kunne vurderes på samme måte som supermodeller.

Jeg må innrømme at jeg ikke klarte å bli ferdig med spillet. Fire timer inn i handlingen møtte jeg på en bug som hindret meg å fortsette. Det tok pinlig lang tid før jeg innså at dette ikke var ment å være en del av spillet, og i følge Steams diskusjonsforum er jeg ikke den eneste. Jeg tok kontakt med utviklerne, som var klar over problemet, og ventet tre dager på at det skulle ordne seg. Det gjorde det ikke.

Heldigvis viser spillet et prosentanslag over hvor mye du har fullført, og den forteller at jeg er 67% ferdig. Det å anmelde et spill man ikke er ferdig med utelukker kanskje muligheten til å gi fullverdig kritikk, men jeg har ikke kommet meg til den svimlende høyden av «skribent» hos Gamereactor ved å følge regler hele tiden. Du kan kalle det uprofesjonelt, jeg kaller det effektivt.

Du spiller som Ezra Westmark. Etter å ha jobbet seg gjennom militærets rekker forfremmes han til den prestisjefylte tjenestestillingen som folkets grenseminister. Dette varer derimot ikke lenge. Når han får utdelt sin første administrative oppgave, kødder han det så kongelig til at det setter i gang et landsdekkende folkemord av den stalinistiske varianten.

Det er hvert fall plottet slik jeg forstår det. The Thin Silence gjør den typiske indiespill-greia, hvor historien ikke formidles direkte. Fortellingen foregår heller gjennom flashbacks eller karakterens vrangforestillinger, som forekommer sporadisk gjennom spillet. Noe særlig inntrykk av verken handling eller mennesker har jeg vanskelig å få, mye på grunn av den grafiske stilen.

The Thin Silence
Hvem?

Hver gang handlingen glimter til med pikselerte flashbacks er bildet ofte zoomet helt inn på handlingen, hvor figurene ligner på bevæpnede Atari-figurer. Den typen problemer gjengen i CSI ville hatt dersom de skrek «ENHANCE!» til datamaskinen sin lenge nok. Kanskje synapsene mine er helt utbrent etter årevis med spilling, men det går ganske lang tid før jeg forstår hva jeg har sett når disse bildene kommer ut av ingensteder og forsvinner like fort.

The Thin Silence
YEEEEEEEEAAAAAAAH!

Det er ikke særlig engasjerende skrevet heller. I større deler av spillet er du alene med Ezra som ofte snakker med seg selv. Dette foregår aldri på noen berettende måte, og Ezra fremstår som fortapt i sitt eget hode. Tatt i betraktning hva handlingen vil utforske er det kanskje meningen, men det etterlater meg som en tilskuer til usammenhengende vrøvl, ikke deltager i en historie.

The Thin SilenceThe Thin Silence

Underveis samler man også inn dagboknotater ment for å utbrodere verdensoppfatningen, men disse fremstår som skrevet av Seed-slekta i Far Cry 5. Innholdet peker fingre i alle retninger. Forfatteren anklager verdenen for å være korrupt og råtten på veldig generelle måter, og bruker veldig lang tid på å faktisk være spesifikt.

The Thin Silence
"Folk er såååå selvopptatte for tiden. Vi er en kultur av narsissister og politikere er korrupte. Nei, jeg har ingen eksempler."

Den sentrale spillmekanikken innebærer manisk samling. Mens du beveger deg forbi den falne verdenen samler du inn forskjellige gjenstander. Disse kan være til enkeltstående bruk eller kombineres med andre gjenstander for å lage noe nytt som du bruker til å åpne veien videre. Det er en god variasjon i fremgangsmåter, men begrensede bruksområder for alle gjenstandene. De fleste verktøyene endte som regel opp med å samle støv i ryggsekken min.

Det som gjør meg mest perpleks må være åpningssekvensen. Når du starter spillet blir du advart om hvor deprimerende de neste timene kommer til å bli. Jeg har ikke tenkt å motsi det, men ikke på den måten spillet håper. På samme utpust forsikres du om at hjelp aldri er langt unna. Du skal være veldig selvsikker for å starte fortellingen din slik, fordi det er praktisk talt en utfordrende spoiler. Tenk deg at noen du er forelsket i advarer deg med Marilyn Monroes «If you cant handle me at my worst»-replikk før dere blir sammen. Jeg setter meg øyeblikkelig i opposisjon.

The Thin Silence
I det minste har det rett om en ting. Quit-knappen er ikke langt unna.

I følge andre anmeldere er slutten veldig avgjørende for å forstå hvordan alt henger sammen. Profesjonell obligasjon tilsier at jeg burde prøvd hele greia en gang til og verdsatt en ekstra mulighet til analytisk arbeid. Problemet er jeg føler ikke jeg har lært noe nytt selv etter et andre forsøk på gjennomspilling, og spillet kjeder meg til hallusinasjoner. Inside klarte å være langt mer deprimerende enn dette, og det gjorde det uten å si et eneste ord.

The Thin Silence føles ikke som den tematisk granskende opplevelsen det hevder at det er. Spillmekanikken har tempoet til en paraplegisk hekkeløper, og fortellerteknikken er tapt i sin egen lille verden. Jeg vil veldig gjerne prøve å forstå, men blir bare ikke sluppet inn. I følge seg selv utforsker handlingen temaer som depresjon, tvil og negativ mental helse, akkurat som jeg gjør på fritiden. Forskjellen er at jeg får mer ut av det på fritiden.

The Thin Silence
The Thin Silence
The Thin Silence
03 Gamereactor Norge
3 / 10
+
Variert mengde redskaper, tidvis stemningsfullt
-
Ødeleggende bugs, kjedelig lydbilde, treigt tempo, usammenhengende fortelling, lite visuelt engasjerende
overall score
er vår karakter på tvers av Gamereactor-nettverket. Hva er din? Dette er gjennomsnittskarakteren i alle Gamereactor-landene