Gamereactor follow Gamereactor / Dansk / Svenska / Suomi / English / Deutsch / Italiano / Español / Português / Français / Nederlands / 中國 / Indonesia
Gamereactor Close White
Medlemsinnlogging






Glemt passordet?
Jeg er ikke medlem, men jeg vil registere meg

Eller logg inn med min Facebook-konto
anmeldelser
Downward Spiral: Horus Station

Downward Spiral: Horus Station

VR? Check. Vektløshet? Check. Ja, er ikke det alt vi trenger da? Robin har testet romthrilleren Downward Spiral: Horus Station...

Facebook
TwitterRedditGoogle-Plus

Jeg er ingen storspiller når det kommer til skrekksjangeren.

Joda, jeg elsker Alien: Isolation for det lille jeg har spilt av det, men jeg kommer sjeldent lenger enn det første møtet med spillets Xenomorph. Jeg blir for stressa, blodet pumper og jeg evner rett og slett ikke tenke klart.

Med andre ord var jeg noe skeptisk da jeg begynte på Downward Spiral: Horus Station.

Ikke at jeg egentlig ville kategorisert det som et skrekkspill, men det har definitivt elementer man kan kjenne igjen fra Alien: Isolation rent tematisk: vi befinner oss på en øde romstasjon med mørklagte rom og korridorer så stille at det å dunke borti en vegg med geværet er nok til å sette hjertet i halsen.

Downward Spiral: Horus Station
Downward Spiral: Horus Station kan spilles alene eller med en venn - skader aldri å ha noen å gjemme seg bak!

Downward Spiral: Horus Station er attpåtil et VR-spill - man kan også velge å spille på vanlig skjerm - så det skal ikke så veldig mye til å leve seg inn i rollen som romstasjonutforsker. Den nevnte romstasjonen er også foruten kunstig tyngdekraft, noe som betyr at den ovenfornevnte utforskningen foregår i vektløshet.

Dette er en opplevelse i seg selv i Vive-brillene, og dette ser det ut som utvikleren også har fått med seg - siden de har lagt til muligheten for å spille hele spillet uten å måtte krabbe rundt i redsel for fiender.

Og krabbe vil du gjøre, for selv om du ofte vil oppleve å gli majestetisk gjennom digre rom, vil du alltid støte på en vegg. For å komme deg videre må du bruke henda og dytte fra i retningen du vil seile mot.

Eventuelt kan du dra deg bortover vegg, gulv eller tak i ekte Spider-Man-stil. Et av de første verktøyene du får er en gripeklo som tilfeldigvis også minner veldig om Spideys vevskytere. Med denne kan du for eksempel dra objekter i din retning, men treffer du noe som er tyngre enn deg selv vil du selvfølgelig sendes avgårde.

Rent spillmekanisk er dette selve kjernen i spillet. Her er det snakk om en spillopplevelse med særdeles lite dialog, og narrative fremspring gjøres for det meste gjennom omgivelsene eller dataskjermer som deler minimalt med kontekst.

Downward Spiral: Horus Station
Man finner flere våpen rundt omkring i stasjonen, av varierende kvalitet. Hagla er definitivt en favoritt.

Målet i spillet er å finne ut hva som skjedde med stasjonen, samtidig som man leter etter kraftceller for å åpne nye rom. Fra tid til annen sendes noen robotdroner etter deg som må plaffes ned, men mye av spilletiden foregår kun i selskap av ditt eget sinn.

Til tider er det lett å stå litt fast i mangel på informasjon om neste gjøremål, men utvikler 3rd Eye Studios har gjort sitt for å spre hint av spor rundt omkring. Følger man litt med finner man frem tilslutt, og denne måten å gjøre ting på skaper en følelse av at historien du er med på ikke egentlig blir fortalt, men at den skjer rundt deg og dine handlinger.

Og det er litt forfriskende å spille et VR-spill som åpenbart ikke er redd for å gjøre deg litt forvirret.

Litt irriterende er det å farte frem og tilbake i rom du allerede har vært i, i alle fall i begynnelsen. Da er hastigheten man tar seg frem i er noe begrenset. Dette problemet løser seg så snart man får tak i en liten håndholdt jetmotor et lite stykke inn i spillet.

Likevel savner jeg muligheten til å opparbeide mer momentum. Fysikkens lover er ikke ikke helt overholdt her, og man kan heller ikke rotere slik at man befinner seg «opp-ned». Dette er nok gjort for å gjøre spillet mer komfortabelt, og det har helt sikkert mye å si for de som lett blir kvalme, men jeg skulle gjerne hatt muligheten til å endre dette likevel. Bare for moro skyld.

Downward Spiral: Horus Station
Rom med god belysning er en sjelden vare. Heldigvis har man en liten knapp på armen som skrur på en hodelykt - og det hjelper. Litt.

Til tross for dette er det veldig gøyalt å utforske Horus-stasjonen, og selv om mye av dette kan reduseres ned til kontrollmetoden er det umulig å overse hvor mye atmosfæren i Downward Spiral har å si. Fra min erfaring er ikke stasjonen så veldig variert designmessig, men den bærer et tydelig preg av å være inspirert av Stanley Kubricks «2001: En Romodyssé».

Pent er det også - selv om spillet definitivt ser best ut i VR-brillene - men også lyddesignet spiller en enorm stor rolle. Det at objekter og verktøy du holder i hendene lager lyd hvis du er borti noe er i seg selv en fantastisk liten detalj jeg sjeldent ser i VR-spill, og det er gjerne her mine største hyl i spillet har kommet fra.

Det er gjerne de små tingene som gjør Downward Spiral komplett. Tidligere i spillet befant jeg meg foran en lang, glødende korridor. Min første tanke var at den ikke var helt trygg å reise gjennom, for det så virkelig ut som en ovn der inne. Før jeg tok turen inn hentet jeg kroppen til en stakkar jeg fant tidligere og dyttet armer og ben inn i hullet i håp om at jeg ville se resultater hvis det var for varmt der inne.

Resultatet var kanskje noe antiklimatisk, det var nemlig ikke for varmt, men hele handlingsforløpet er i seg selv en relativt unik opplevelse. Som et VR-spill har Downward Spiral: Horus Station et veldig solid nivå når det kommer til interaksjon med spillverdenen, noe som for min del heller er en nødvendighet enn et pluss, men utvikleren skal likevel ha skryt for at det føles så naturlig å håndhilse på en svevende livløs kropp.

Downward Spiral: Horus Station
Her leter vi etter hånda til Luke...

Akkurat dette aspektet taper seg veldig hvis man velger å spille Downward Spiral uten VR-briller. Det er mulig å spille alle av spillets 8 kapitler på de gamle, kjedelige flate skjermene fra fortiden, men for min del er det VR som gjelder her.

Spiller man med mus og tastatur er kontrolleringen mindre intuitiv og rett og slett ikke like artig å bruke i mine øyne, men det er jo forsåvidt kult å ha muligheten - og det hadde vært positivt om flere utviklere valgte å gjøre det på denne måten.

Jeg var veldig usikker et lite stykke ut i spillet, men nå har jeg egentlig mest lyst til å skrive ferdig og fortsette spillinga. Downward Spiral: Horus Station er et fornøyelig spill som kanskje ikke har verdens mest varierte fiendedesign i form av forskjellige robotdroner med maskingevær og laservåpen, men det er noe helt magisk ved å sveve gjennom denne forlatte stasjonen i søken etter svar og nye målskiver.

Downward Spiral: Horus Station
Downward Spiral: Horus Station
Downward Spiral: Horus Station
07 Gamereactor Norge
7 / 10
+
Fantastisk atmosfære, kjempebra lyddesign og kanskje en av de kuleste kontrollmetodene VR har å by på.
-
Skulle ønske man kunne bevege seg litt raskere, og lastetidene mellom områder kan påvirke ytelsen.
overall score
er vår karakter på tvers av Gamereactor-nettverket. Hva er din? Dette er gjennomsnittskarakteren i alle Gamereactor-landene