Gamereactor follow Gamereactor / Dansk / Svenska / Suomi / English / Deutsch / Italiano / Español / Português / Français / Nederlands / 中國 / Indonesia
Gamereactor Close White
Medlemsinnlogging






Glemt passordet?
Jeg er ikke medlem, men jeg vil registere meg

Eller logg inn med min Facebook-konto
anmeldelser
Flipping Death

Flipping Death

Kristian har kost seg såpass med svenske Zoink Games sitt nyeste spill, at han håper Døden er like jovial i virkeligheten.

Facebook
TwitterRedditGoogle-Plus

Flipping Death er en puzzle-plattformer fra det svenske utviklerstudioet Zoink Games, som du kanskje husker fra titler som Fe og Stick it to the Man! Det gjør ikke jeg, men jeg var likevel nysgjerrig på å se hva slags møblert hjem Flipping Death kom fra. Til min milde irritasjon fant jeg ut at Zoink Games har reist verden rundt kun for å flytte hjem igjen, for både Stick it to the Man! og Flipping Death både ser og høres helt like ut.

Legg likevel ikke bort lommeboka med en gang, for jeg kan kjenne den urovekkende magesjauen av en anbefaling brygge.

Handlingen følger Penny Doewood som, etter å ha fått sparken fra et begravelsesbyrå for å ha vært «for entusiastisk», dør og blir forvekslet som Dødens erstatter. Hun får da i oppgave å veilede hvileløse sjeler til sitt siste hvilested, som hovedsakelig innebærer å løpe en god del ærend. En skulle tro at Døden hadde viktigere ting å gjøre, men så er spillet av sorten som bruker den fjerde veggen som et kjøkkenbord. Den eneste grunnen til at vi faktisk er nødt å gjøre dette er fordi det er et spill.

Flipping Death

Kanskje er denne ironiske fremtoningen en passende grimase å skjære, men personlig har jeg enda til gode å finne ut hva jeg syns om dette. Spillets distinkte visuelle stil ligner en pop-up-bok tegnet av Tim Burton og Craig McCracken. Lydsporet består hovedsakelig av fjertende jazztrompeter, og jeg får øyeblikkelige assosiasjoner til Ed, Edd & Eddy. Det gir en leken tone og et oppjaget tempo som passer med spillets visuelle stil og mekanikker.

Den sentrale mekanikken i Flipping Death er å løse gåter på tvers av dimensjoner, som i praksis betyr å ta over kroppen til de levende for å løse oppgaver som åpner veien videre i etterlivet - å «flippe» døden, skjønner du. Gjennom denne mekanikken utforsker man et bredt figurgalleri, hvor hver figur har sine særtrekk. Det er her spillets humor får muligheten til å skinne, men de deler scenen med en turnébuss full av bugs.

Flipping DeathFlipping Death

Jeg møtte som oftest på disse da jeg skulle ta over noens kropp, og dette hindret all mulig fremgang. Andre ganger var det spillets egen fysikk som gjorde det til et sant helvete å flytte gjenstander, men selv da dette virket som det skulle opplevde jeg det som en vitenskap mindre nøyaktig enn astrologi. Det var fremdeles morsomt, men kunne likevel trengt ekstra polering.

Det slår meg underveis at jeg virkelig liker den typen nivådesign som Flipping Death skilter med. Man må riktignok bruke litt tid på å utforske og finne ut hvor alt ligger, men så fort man forstår én løsning forstår man også resten. Det blir en slags domino-effekt av aha-øyeblikk. Det er dessverre lite til spillmekanisk utvikling, og jeg opplever at humoren blir pakkeselet som får oppgaven å bære spillet i mål.

Flipping Death

Noen ganger går dog humoren lenger enn hva rimelig tvil tillater. Mye moro kan oppstå av å holde et høyt tempo slik at man ikke får tid til å tenke over hva som blir sagt, og Flipping Death får det absolutt til. Av og til kimer de likevel inn med noe jeg bare kan anta er ment å forestille samfunnskritikk For ordens skyld prøvde jeg å holde oversikt over hvor ofte dette skjedde, og ikke mindre enn fire ganger hørte jeg referanser og allusjoner til begrepet «toxic masculinity.»

Jeg har ikke tenkt å rope «snowflake cucks,» men jeg vil veldig gjerne vite om det en gang var et poeng med dette. Jeg spør fordi det er et veldig dagsaktuelt begrep som føles så toneskjærende bittert når det nevnes i denne sammenhengen, som en nyskilt forlovers kommentarer om at ekteskap bare er en samfunnsøkonomisk hjørnestein i forlovertalen sin.

Flipping Death

Til tross for dette kom jeg fra Flipping Death i et veldig godt humør. De som er kjent med Stick it to the Man! vil kanskje ikke se veldig mye nytt, men det som er å se er fremdeles ganske bra. Den overdrevne visuelle stilen og musikken gir meg følelsen av å spille noe som hører hjemme på Cartoon Network, og det går knapt et øyeblikk hvor jeg ikke ler høyt.

Det er et spill som heldigvis kjenner sin besøkstid, og ikke blir lengre enn det har kapasitet til å underholde. Mot slutten har det definitivt brukt opp alle partytriksene sine, og kan ikke gjøre mye mer enn å lage prompelyder på humorens grav, men selv dette har sin egen sorte og humoristiske appell.

08 Gamereactor Norge
8 / 10
+
-Veldig morsomt, distinkt visuell stil, følelsen av en grov Cartoon Network-serie, godt nivådesign. -
-
Bugs. Mye bugs. Lite utvikling og dermed lite utfordring.
overall score
er vår karakter på tvers av Gamereactor-nettverket. Hva er din? Dette er gjennomsnittskarakteren i alle Gamereactor-landene