Gamereactor / Dansk / Svenska / Suomi / English / Deutsch / Italiano / Español / Português / Français / Nederlands / 中國 / Indonesia / Polski
Gamereactor Close White
Medlemsinnlogging






Glemt passordet?
Jeg er ikke medlem, men jeg vil registere meg

Eller logg inn med min Facebook-konto
Gamereactor Norge
anmeldelser
Destiny 2

Destiny 2: Forsaken

Destiny 2 er på vei inn i det andre året sitt. Kim har spilt nesten 90 timer med Forsaken og er klar til å avsi sin dom...

Facebook
TwitterReddit

Det har vært et stormfullt år for Destiny 2. Grunnspillet var bra, polert til det ytterste og proppfullt med typisk superb Bungie-design. Et par måneder etter lanseringen ble det derimot åpenbart at spilldybden manglet, det som fanget meg og mange andre i første spillet var byttet ut med flere systemer, og en mer strømlinjeformet totalopplevelse. Legg så til at den første utvidelsen (Curse of Osiris) var et oppkok av middelmådighet, trøbbel med erfaringspoeng og mikrotransaksjoner, og katastrofen var et faktum. Bungie gjorde helomvending og sa at det var på tide å høre på fansen på ordentlig, og da den andre utvidelsen (Warmind) kom ut virket det som de var på rett vei. Nøyaktig ett år etter at grunnspillet kom ut, slapp Bungie Forsaken.

Jeg skjønner at man kanskje ikke har lyst til å gi studioet nok en sjanse, og at Destiny-skipet kanskje har seilt for mange, men hvis du fortsatt er her kan jeg, etter 85 spilte timer, si at Forsaken er veldig, veldig bra. Jeg har ikke fått prøvd alt, det kommer blant annet et nytt raid i morgen, men det er veldig usannsynlig at de nye tilskuddene kommer til å påvirke karakteren nevneverdig uansett.

Destiny 2

Folk vet nok nå hva Forsaken går ut på. Alles favorittfigur Cayde-6 blir drept av Uldren Sov, og det som følger er som hentet fra en hvilken som helst western-film med Clint Eastwood i hovedrollen, Målet med Forsaken er så klart å ta hevn på Uldren, men for å komme til ham må du først gjennom alle has medsammensvorne, The Barons. Det er åtte av dem, og du kan ta dem i hvilken rekkefølge du vil, dog noen krever at du er over et visst nivå før du gir deg i kast med dem. Denne strukturen fungerer mye bedre enn den lineære kampanjen i Destiny 2, synes jeg.

Det beste med kampanjen er nok at vi får åtte veldig ulike oppdrag, da hver baron har forskjellige personligheter, noe som gjør at hver kamp føles unik. The Trickster synes for eksempel at det er gøy å lure folk i feller med hjelp av engrams, som vanligvis inneholder loot. Så da Robin på fireteamet mitt roper ut "SE ET EKSOTISK ENGRAM" og sekunder senere finner seg selv fanget i en felle, da kunne vi ikke annet enn å bryte ut i høyrøstede latter. I tillegg til baronene dukker det opp en nye fiendetype som heter "Scorn", en nyversjon av The Fallen, som er annerledes nok til at de føles helt nye.

De megapene filmsekvensene er enestående, og gjør sitt for figur-og verdensbygging. De har virkelig lykkes med å fange små elementer fra spillet, og gjør at grensen mellom filmsekvens og spill blir veldig utydelig. Det føles ut som om Bungie endelig har funnet ut av hvordan de skal strukturere kampanjene og historien i spillet, samtidig som de beholder følelsen av en åpen og aktiv spillverden, og jeg håper virkelig at de fortsetter på samme vis i fremtiden.

Destiny 2

Kampanjen, og etterfølgende end game, utspiller seg i hovedsak på to forskjellige steder: The Tangled Shore og Awoken-rasens hjemsted The Dreaming City. Selve historien og jakten på baronene foregår for det meste på The Tangled Shore, et sted bestående av romsøppel og asteroider, forbundet av kjettinger, hemmelige huler og store platåer. Det er mye som kan utforskes, og man møter også gamle figurer som The Spider og Petra Venj. Når kampanjen nærmer seg slutten er det på tide å banke på døra til The Dreaming City. Første gang jeg satt min fot der besvimte jeg nesten. Det er så vakkert! Det er det peneste landskapet Bungie har skapt noensinne.

Navnet sier det meste, det er en drømmeaktig plass som hentet ut fra Ringenes herre - bare med rommagi og romvesener fremfor blekfete hobbiter og gullringer. Å vandre rundt her er en hel opplevelse i seg selv, som jeg ikke vil spoile - du må oppleve det selv. Jeg skulle ønske kampanjen var lengre. Noe skal tydeligvis renne over i raidene, men et par oppdrag til i en utvidelse av denne størrelsen hadde ikke vært å forakte. Utover selve kampanjen finnes det et par nye strikes, blant annet det beste Bungie noensinne har laget: Warden of Nothing. Det er fullstendig genialt i forhold til hvordan det behandler gamle spillere, erter oss med nostalgi og designer et eventyr som er engasjerende fra begynnelse til slutt. "Det her er så sykt kult," ropte vi i voice-chatten gjentatte ganger mens vi spilte. Jeg kan ikke annet enn å applaudere.

Destiny 2