Norsk
Gamereactor
anmeldelser
Destiny 2

Destiny 2: Forsaken

Destiny 2 er på vei inn i det andre året sitt. Kim har spilt nesten 90 timer med Forsaken og er klar til å avsi sin dom...

Abonner på vårt nyhetsbrev her!

* Påkrevd felt
HQ

Det har vært et stormfullt år for Destiny 2. Grunnspillet var bra, polert til det ytterste og proppfullt med typisk superb Bungie-design. Et par måneder etter lanseringen ble det derimot åpenbart at spilldybden manglet, det som fanget meg og mange andre i første spillet var byttet ut med flere systemer, og en mer strømlinjeformet totalopplevelse. Legg så til at den første utvidelsen (Curse of Osiris) var et oppkok av middelmådighet, trøbbel med erfaringspoeng og mikrotransaksjoner, og katastrofen var et faktum. Bungie gjorde helomvending og sa at det var på tide å høre på fansen på ordentlig, og da den andre utvidelsen (Warmind) kom ut virket det som de var på rett vei. Nøyaktig ett år etter at grunnspillet kom ut, slapp Bungie Forsaken.

Jeg skjønner at man kanskje ikke har lyst til å gi studioet nok en sjanse, og at Destiny-skipet kanskje har seilt for mange, men hvis du fortsatt er her kan jeg, etter 85 spilte timer, si at Forsaken er veldig, veldig bra. Jeg har ikke fått prøvd alt, det kommer blant annet et nytt raid i morgen, men det er veldig usannsynlig at de nye tilskuddene kommer til å påvirke karakteren nevneverdig uansett.

Destiny 2

Folk vet nok nå hva Forsaken går ut på. Alles favorittfigur Cayde-6 blir drept av Uldren Sov, og det som følger er som hentet fra en hvilken som helst western-film med Clint Eastwood i hovedrollen, Målet med Forsaken er så klart å ta hevn på Uldren, men for å komme til ham må du først gjennom alle has medsammensvorne, The Barons. Det er åtte av dem, og du kan ta dem i hvilken rekkefølge du vil, dog noen krever at du er over et visst nivå før du gir deg i kast med dem. Denne strukturen fungerer mye bedre enn den lineære kampanjen i Destiny 2, synes jeg.

Dette er en annonse:

Det beste med kampanjen er nok at vi får åtte veldig ulike oppdrag, da hver baron har forskjellige personligheter, noe som gjør at hver kamp føles unik. The Trickster synes for eksempel at det er gøy å lure folk i feller med hjelp av engrams, som vanligvis inneholder loot. Så da Robin på fireteamet mitt roper ut "SE ET EKSOTISK ENGRAM" og sekunder senere finner seg selv fanget i en felle, da kunne vi ikke annet enn å bryte ut i høyrøstede latter. I tillegg til baronene dukker det opp en nye fiendetype som heter "Scorn", en nyversjon av The Fallen, som er annerledes nok til at de føles helt nye.

De megapene filmsekvensene er enestående, og gjør sitt for figur-og verdensbygging. De har virkelig lykkes med å fange små elementer fra spillet, og gjør at grensen mellom filmsekvens og spill blir veldig utydelig. Det føles ut som om Bungie endelig har funnet ut av hvordan de skal strukturere kampanjene og historien i spillet, samtidig som de beholder følelsen av en åpen og aktiv spillverden, og jeg håper virkelig at de fortsetter på samme vis i fremtiden.

Destiny 2

Kampanjen, og etterfølgende end game, utspiller seg i hovedsak på to forskjellige steder: The Tangled Shore og Awoken-rasens hjemsted The Dreaming City. Selve historien og jakten på baronene foregår for det meste på The Tangled Shore, et sted bestående av romsøppel og asteroider, forbundet av kjettinger, hemmelige huler og store platåer. Det er mye som kan utforskes, og man møter også gamle figurer som The Spider og Petra Venj. Når kampanjen nærmer seg slutten er det på tide å banke på døra til The Dreaming City. Første gang jeg satt min fot der besvimte jeg nesten. Det er så vakkert! Det er det peneste landskapet Bungie har skapt noensinne.

Dette er en annonse:

Navnet sier det meste, det er en drømmeaktig plass som hentet ut fra Ringenes herre - bare med rommagi og romvesener fremfor blekfete hobbiter og gullringer. Å vandre rundt her er en hel opplevelse i seg selv, som jeg ikke vil spoile - du må oppleve det selv. Jeg skulle ønske kampanjen var lengre. Noe skal tydeligvis renne over i raidene, men et par oppdrag til i en utvidelse av denne størrelsen hadde ikke vært å forakte. Utover selve kampanjen finnes det et par nye strikes, blant annet det beste Bungie noensinne har laget: Warden of Nothing. Det er fullstendig genialt i forhold til hvordan det behandler gamle spillere, erter oss med nostalgi og designer et eventyr som er engasjerende fra begynnelse til slutt. "Det her er så sykt kult," ropte vi i voice-chatten gjentatte ganger mens vi spilte. Jeg kan ikke annet enn å applaudere.

Det er så klart mye annet nytt en bare en kampanjen, strikes og raids. Hver klasse har blant annet fått tre nye ferdighetstrær med spennende nye ferdigheter man kan benytte seg av. Warlock er nå mer anvendelig som support, og Titan har fått et heftig nytt angrep, hvor man skyter seg selv som et missil mot en intetanende fiende. Det er mye å eksperimentere med, og det føles ut som spillet har fått en energiinnsprøytning, rett og slett.

Hvordan våpen håndteres, eller plasseres, har også blitt endret på, slik at du kan mikse og matche litt mer som du selv vil. Så hvis du vil herje rundt med tre hagler kan du det, bare vær obs på at ammoen forsvinner fortere da. Den nye pil og buen er helt suveren, og fyller et våpen-hull jeg ikke visste at Destiny 2 hadde. Alle nye våpen har også blitt oppdatert med tilfeldig genererte egenskaper, som er ganske etterlengtet, og gjør det mer meningsfylt å faktisk samle på våpen og prøve ut forskjellige kombinasjoner.

Destiny 2

Du har nok allerede hørt litt om Gambit. PvE møter PvP i noe som bare kan beskrives som noe av det gøyeste jeg har spilt. Noensinne. I et lag på fire personer gjelder det å knerte fiender og samle opp "motes" som de mister når de dør, samtidig som det andre laget gjør det samme på en annen arena. Det laget som først samler inn 75 motes må bekjempe en boss for å vinne runden. Tvisten her er at ved ulike intervaller i kampen kan man åpne en portal og transporteres til motstandernes banehalvdel for å stelle i stand litt trøbbel. Har du 15 motes og blir drept, mister du alle, så kampene kan svinge noe veldig hvis man bruker riktig strategi. Har motstanderen fremkalt bossen sin og begynt å plaffe løs på den, fører hver drepte motstanderspiller til at bossen får mer liv. Så her må man holde styr på flere ting samtidig, og ta seg av riktig trussel til rett tid. Det er skikkelig kult, svett og frustrerende og vidunderlig. Jeg har spilt over 100 kamper den siste uka, og spenningen når begge lagene plaffer løs på hver sin boss og prøver å komme først i mål er nærmest uslåelig. Gambit er et tilskudd til Destiny 2 som er her for å bli.

I skrivende stund, litt over en uke etter lansering sliter Forsaken dog med en hel del irriterende bugs. Visse belønninger funker ikke som de skal, og det er vanskelig å holde et fireteam sammen mellom kampene i Gambit, grunnet hyppige frakoblinger. Det er ikke noe som ødelegger spillet i seg selv akkurat nå, og Bungie jobber nok for harde livet med å ordne opp i det, men det er jo litt irriterende. Men jeg er fornøyd med Forsaken. Mer enn fornøyd! Ser vi tilbake på det siste året er det vanskelig å forestille seg at Bungie skulle lykkes og finne veien tilbake til det vi digget med Destiny. Begynnelsen på det andre året føles som en fantastisk omstart, og nå håper jeg virkelig at vi slipper flere av de problemene som har plaget Bungie og Destiny frem til nå. En saker er derimot helt sikkert: Destiny 2 har aldri vært så bra som det er nå.

09 Gamereactor Norge
9 / 10
+
Forfriskende historie, nydelige filmsekvenser, lekre nye destinasjoner, geniale spillmessige endringer, Gambit er fantastisk
-
Mye bugs, litt kort kampanje.
overall score
er vår karakter på tvers av Gamereactor-nettverket. Hva er din? Dette er gjennomsnittskarakteren i alle Gamereactor-landene

Relaterte tekster

0
Destiny 2: ForsakenScore

Destiny 2: Forsaken

ANMELDELSE. Skrevet av Kim Orremark

Destiny 2 er på vei inn i det andre året sitt. Kim har spilt nesten 90 timer med Forsaken og er klar til å avsi sin dom...

6
Destiny 2Score

Destiny 2

ANMELDELSE. Skrevet av Kim Orremark

Kim elsket Destiny, så han hadde enorme forventninger til oppfølgeren. Heldigvis mener han at spillet virkelig leverer.



Loading next content