Norsk
Gamereactor
anmeldelser
World of Warcraft: Battle for Azeroth

World of Warcraft: Battle for Azeroth

Kristian har gått under jorden i en måned med World of Warcrafts nyeste utvidelse, Battle for Azeroth. Blek, avmagret og med forakt mot sollys, er dommen hans nå klar.

Abonner på vårt nyhetsbrev her!

* Påkrevd felt
HQ

Det er den tiden på året igjen. Trærne skifter farge. Luften blir kjølig. Gnagerne samler opp mat for vinteren som kommer. Fuglene leter etter rimelige husleiepriser på den sørlige halvkule, og store deler av befolkningen forskanser seg bak fort av sofaputer og laken for nok en søvnløs natt. Dette kan bare bety én ting; en ny World of Warcraft-utvidelse er kommet.

Hvis man er gjennomsnittlig spillinteressert er dette umulig å ikke være klar over. Hver eneste gang en utvidelse slippes blir det markedsført i hjel, i så stor grad at jeg fremdeles hører noen rope «For the Alliance» når natteroen senker seg og himmelen mørkner utenfor. Jeg tør til og med å vedde på at det er en reklame for spillet over eller under dette avsnittet. Men, der jeg maser i vei om naturens sykliske skjønnhet, handler Battle for Azeroth om krigens oljete maskineri.

Igjen.

World of Warcraft: Battle for AzerothWorld of Warcraft: Battle for Azeroth
"Disse to har stirret på hverandre i over tjue år nå. KYSS HAM, DIN TOSK!"
Dette er en annonse:

Etter å ha sett seg lei på den uavgjorte stillingen mellom de to faksjonene, invaderer Sylvanas alliansens hovedkvarter på Kalimdor, og brenner hele dritten til grunne. Hvis du spilte før lanseringen fikk du være med på dette. Alliansen setter selvsagt ikke særlig pris på å bli invadert og beleirer den falne festningen i Lordaeron. Like etter blir stedet kjemisk kastrert, og det som var 1 - 0 til Horden er nå tilbake til et spennende 0 - 0.

World of Warcraft: Battle for Azeroth

Det som har skjedd her er en sentralisering av makt. Horden befinner seg nå hovedsakelig på vestsiden, og alliansen på østsiden med kun havet mellom dem. Dette gir altså grobunn for at konflikten skal finne sted til havs, men siden begge partene har glemt sjøforsvaret sitt i vaskemaskinen betyr det også at vi nå kan utforske de isolerte øynasjonene Zandalar og Kul Tiras.

Dette ville derimot ikke skjedd hadde det ikke vært for dagens plottmotiverende MacGuffin - Azerite - som tydeligvis er planetens koagulerte blod. Dette dukket opp etter at titanen Sargeras kjørte det enorme bankende sverdet sitt gjennom jordskorpen i slutten av forrige utvidelse. Dette er det ikke særlig mange som bryr seg nevneverdig om, og resten av verdenen er mer opptatt av å erklære fus på dette stoffet fremfor å finne ut hva det faktisk kan gjøre, eller hvordan man redder planeten. Man skulle nesten trodd at dette gjenspeilte virkeligheten på en eller annen måte.

Dette er en annonse:

Hvis du, som meg, håpet at Legion skulle være slutten på den påtatte konflikten som har preget de siste fjorten årene, tok du skammelig feil. Selv ikke en interdimensjonal reise til universets ytterkant for å slåss mot sjelen til en døende planet foran en galaktisk domstol var nok til å etablere et felles grunnsyn, nei da. Straks vi var på hjemmebane var det tilbake til stygginger mot fininger, og unnskyld meg når jeg kaller dette aspektet ved fortellingen malingsdrikkende idiotisk.

World of Warcraft: Battle for Azeroth
"KYSS HENNE, DIN T-- nei, vent... ikke."

World of Warcraft er et vesen som nærmer seg Game of Thrones-nivåer av innviklet. Det er få ting jeg kan peke på og erklære tullete som mer involverte fans ikke kan datere til en eller annen bok eller tegneserie. Jeg er derimot av den oppfatning av at serier som til stadighet trenger å lappes sammen med bøker og tegneserier ikke er særlig godt skrevet i utgangspunktet. Warcraft er ikke et unntak.

Dette universet er så proppfullt av tilfeldigheter og mirakler at det knapt finnes noen risiko, og jeg skylder på magi. Det finnes knapt et eneste anspent tilfelle hvor en figur ikke kan trekke et magisk plottvirkemiddel ut av ræva for å fjerne all tenkelig risiko, som om manusforfatteren får en gratis kaffe for hver femte deus ex machina som tas i bruk. Dette er praktisk talt en fortellertradisjon i Warcraft-universet, og disse øyeblikkene er veldig lett å få øye på.

Hvis oddsene plutselig blir for store i et øyeblikk, som for eksempel at alle lederne på én side plutselig blir satt i livsfare samtidig, da vet du at du er i ferd med å se slepphendt fortellerteknikk. Likevel er det noe tiltalende med dette sammensuriumet, som ingen mengde med drittslenging fra min side kan gjøre noe med.

World of Warcraft: Battle for AzerothWorld of Warcraft: Battle for Azeroth
Dette er en ganske lang tekst. Mens han tullingen der oppe babler kan vi jo se litt på feriebildene mine. Dette er fra Stormsong Valley i Kul Tiras.

Jeg vet ikke om jeg burde være bekymret eller glad når jeg ser folk diskutere tynnsløret krigstaktikk og figurenes politiske agenda på måter man skulle ønske var reservert virkeligheten. Dette er likevel et levende eksempel på et beundringsverdig engasjement, og ikke minst at noen hos Blizzard Entertainment var flink med pennen på et eller annet tidspunkt. Slikt setter jeg pris på, i hvert fall når folk står klar til å bli krigsforbrytere uten å nøle, som aldri slutter å være morsomt.

Mens vi likevel er inne på krigsforbrytelser; Battle for Azeroth markerer kanskje den første gangen World of Warcraft har fått meg til å spørre meg selv om noe annet enn «skulle ikke jeg være et produktivt medlem av samfunnet i dag,» nemlig «er det vi som er drittsekkene?» Jeg spiller som Horde, og som en del av spillets War Campaign drar man bak fiendens linjer for å bedrive spionasje og sabotasje.

En sekvens som utmerket seg var da vi dro til havs for å fiske opp det tjue år gamle liket til sønnen av Kul Tiras' kongefamilie. Vi henger ham til tørk i sola for å lure sjøforsvaret til havs, slik at vi kan snike oss inn i en av byene deres for å stjele informasjon. Hvis vi ser bort fra det store gapende plotthullet, at liket hans skulle vært flere generasjoner med fiskemat på dette tidspunktet, er dette drøyt selv til Horde å være.

World of Warcraft: Battle for Azeroth
"Det som skal skje her, er at jeg skal løpe gjennom oppgangen, og når jeg er kommer til enden skal alle ligge på rygg eller lete etter tenna sine i avløpet. Greit?"

Dette krigsforbryterinntrykket blir ikke bedre av å spille som demon hunter, hvor jeg kan løpe inn i et hvilket som helst rom med fiender og ha dem strødd langs parketten på under ti sekunder. Helt urelatert er dette kanskje den morsomste klassen å spille som hittil, hvor bevegelighet og fart ser ut til å stå i sentrum. Misforstå meg rett, for jeg liker å ha denne skyggen av moralsk tvil hengende over meg, men det er en kortvarig glede om noe.

World of Warcraft: Battle for Azeroth
"Takk for at dere samarbeider. Samme tid neste uke, i den forvridde lommedimensjonen jeg sendte sjelene deres til?"

Battle for Azeroth er et tilbakeblikk til World of Warcrafts begynnelse, og som en bonus er det nå seks nye allierte raser å velge mellom. Hvis du tror at dette er noe som er inkludert fra begynnelsen av tar du feil igjen. For å kunne låse opp hver og en av disse må uker, om ikke måneder, med repeterende og sjelevrengende grinding til - med mindre du forhåndsbestilte selvsagt.

Etter noen ukers arbeid, sammen med et team av fysioterapeuter fra Universitetssykehuset i Tromsø, fikk jeg endelig låst opp Mag'har Orcs, og lagd en ny figur jeg kunne bruke tid på. Det er her jeg finner ut at alt av Warcrafts eldre innhold også har blitt skalert, som betyr at du faktisk kan gå opp mer enn tre nivåer uten at resten av sonens innhold føles som å lekeslåss med en kurv valper.

Denne skaleringen gjør derimot spillets dungeons litt plagsomme. Dungeon finder-systemet ser visst ikke noe problem med å organisere grupper hvor medlemmene er ti nivåer fra hverandre. Dette betyr at gruppens designerte healer ikke kan utføre jobben i forhold til sitt eget nivå, og evnene blir betydelig redusert når han forsøker å hjelpe gruppens tank som er ti nivåer under.

World of Warcraft: Battle for Azeroth
Her ser vi kanalen som går inn i havnebyen Boralus og er han snart ferdig? Jeg begynner å gå tom for feriebilder.

På den ene siden er jeg glad for at dungeons, og resten av spillets innhold for øvrig, faktisk føles som en test av ferdighetene mine, noe de ikke har gjort på lang tid. Men, på den andre siden blir jeg oppgitt og tom for podcasts når dette tar mer tid enn det burde, siden kvalitetsnivået på disse utfluktene varierer i takt med World of Warcrafts tidligere utvidelser.

Jeg må si at det tok forbausende kort tid før jeg faktisk kom meg til spillets maksnivå. Jeg er alltid veldig innstilt på å leve meg inn i de små fortellingene jeg møter på veien, fordi jeg er veldig gira på rollespill, men likevel brukte jeg kun to dager på noe jeg vanligvis forventer skal ta minst en uke. Det er her man introduseres for den magre unnskyldningen jeg antar er «end game content.»

World of Warcraft: Battle for Azeroth
...Jepp.

Som tidligere nevnt brukte jeg et psykotisk antall timer på å låse opp Mag'Har Orcs, fordi jeg hadde ikke annet å fore som føltes plottdrivende. Hvis du føler deg litt landssvikende kan du alltids hoppe over på Alliance sin side og gjøre hele dritten på nytt igjen dersom du ønsker å låse opp Dark Iron Dwarves. Hvis du vil låse opp noen av de andre rasene må du gjøre world quests fra Legion-utvidelsen. Denne prosessen er så bedøvende kjedelig at Blizzard kunne flettet inn subliminale beskjeder, og fått meg til å bryte meg inn i nærmeste militære avlyttingsstasjon og lekke informasjon om Prosjekt Birkebeiner ingenting spesielt. Betal skatten din, innbygger.

Hvis du vil grave etter Azerite kan du delta i Island Expeditions, hvor målet er å finne mest av stoffet før den andre siden gjør det. Dette kan gjøres i PvP (Player versus Player) eller i vanlig PvE (player versus environment.) Nylig ble Warfronts lagt til, som i korte trekk er en enorm PvE-battleground i ånd av Warcraft 3, men uten nevneverdig risiko eller odds som krever at slaget vinnes innen en gitt tidsramme. Hele laget ditt kan altså bestå av tuberkulosesyke avisgutter fra det viktorianske England(les: Worgen) og dere har fremdeles gode vinnersjanser.

World of Warcraft: Battle for Azeroth
"Vi bare løp fra dem til de ble andpustne og døde, og vipps. Ny festning."

Blant Blizzard Entertainments mer kontroversielle øyeblikk er War Mode, en PvP-funksjon som låser deg fast i nettopp PvP-modus mens du farter rundt i verden. Denne kan bare slås av og på i en av faksjonenes storbyer. Skulle du ha slått denne av mens du setter sammen en gruppe venner for å gjøre de mer vanskelige variantene av spillets dungeons, så kan du bare ha det så godt, fordi denne funksjonen gjør at man ikke kan se hverandre dersom noen har den skrudd på eller ikke.

Det er selvsagt ikke uten positive kvaliteter; designet på rustningene har blitt tonet ned til noe mer edruelig, som gjør spillet mer rollespillvennlig. For meg var det alltid vanskelig å leve seg inn i øyeblikket når noen hadde en aktiv neonvulkan på skulderputene sine. Kul Tiras er et interessant og vakkert sted å utforske, og Zandalar har en ganske fengende serie oppdrag som utdyper kulturen og historien bak trollenes kongerike. Jeg anbefaler at du bruker litt tid på spillets arkeolog-funksjon hvis du setter pris på det lille ekstra.

World of Warcraft: Battle for AzerothWorld of Warcraft: Battle for Azeroth
Meg og mitt alter-ego. Jeg kaller ham "Onkel Rød." Dere karer med hemorroider vet hva jeg snakker om.

World of Warcraft kjører på som det alltids har gjort. Blizzard Entertainment er flinke verdensbyggere med rik historie rundt hver en krok, men de er helt håpløse når det kommer til å skrive fortellinger som ikke tyr til billige triks. Rent innholdsmessig føles spillet verre denne gangen, med grusomme mengder repeterende grinding som sjelden belønnes med spennende War Campaign-oppdrag. Dette er jo tommelfingerregelen for et levedyktig MMORPG, men jeg tviler på at spillet noen sinne vil bli gammel nok til å drikke.

Tiden vil vise hvordan Battle for Azeroth blir betraktet blant den anselige mengden utvidelser som har vært. Spørsmålet for meg er om et narrativt og innholdsmessig toppunkt allerede er nådd, noe det å dra til verdensrommet ofte er, og om alt etter dette bare er nedoverbakke. For min del kan det veldig gjerne være over nå, men uansett hvor mange ganger jeg sier det, og uansett hvor mange ganger jeg kjemper i mot, kommer jeg også til å forsvinne bak fortet av sofaputer når neste utvidelse kommer.

World of Warcraft: Battle for AzerothWorld of Warcraft: Battle for Azeroth
Og her ser vi Zzyxthungh, avgrunnens hertug og et kjempekoselig Bed and Brea-- åh, vi er ferdig.
06 Gamereactor Norge
6 / 10
+
Dyp, detaljrik og interessant verden. War Campaign er som en ekstra "story-mode." Gammelt innhold føles farlig for en gangs skyld. Stilig rustning- og våpendesign.
-
Allierte raser gjemt bak bedøvende repetisjon. Kortvarig glede i nye funksjoner. Magert sluttinnhold.
overall score
er vår karakter på tvers av Gamereactor-nettverket. Hva er din? Dette er gjennomsnittskarakteren i alle Gamereactor-landene

Relaterte tekster



Loading next content