Gamereactor follow Gamereactor / Dansk / Svenska / Suomi / English / Deutsch / Italiano / Español / Português / Français / Nederlands / 中國 / Indonesia / Polski
Gamereactor Close White
Medlemsinnlogging






Glemt passordet?
Jeg er ikke medlem, men jeg vil registere meg

Eller logg inn med min Facebook-konto
Gamereactor Norge
anmeldelser
Assassin's Creed Odyssey

Assassin's Creed Odyssey

Etter at serien tok ett års pause kom Origins ut, som tok flere lange steg i riktig retning, men uheldigvis er Ubisoft til en viss grad tilbake til gamle synder med Odyssey.


Facebook
TwitterRedditGoogle-Plus

I fjor gjorde Assassin's Creed: Origins en rekke endringer som splittet Assassin's Creed-fansen. Fokuset på rollespillelementer som tilfeldig lootsystem, et mer flytende kampsystem og en friere oppdragsstruktur gjorde sitt for at mange mente det ikke var et Assassin's Creed-spill lenger. Det var uansett også en stor del som virkelig likte disse endringene, deriblant undertegnede. For all del, jeg savnet snikefokuset fra de første spillene, men endringene gjorde opplevelsen generelt mer underholdende for min del. Det ekstra året med utvikling hadde gjort serien godt, så jeg håpet egentlig at de ville fortsette med dette. Ubisoft følte at de ikke trengte mer tid denne gangen, så her har vi Assassin's Creed Odyssey under ett år etter forrige spill. Jeg frykter at dette er en av grunnene til at det greske eventyret ikke imponerer like mye.

Assassin's Creed Odyssey

Seriens historie har ikke vært den samme etter at utviklerne gjorde en helomvending i Brotherhood, og denne gjør ikke mye for å forbedre det inntrykket. Det nye dialogsystemet og valgmulighetene man får gjør uten tvil ting mer underholdende, med en rekke interessante konsekvenser og endringer over både kort og lang tid, men det er også tydelig at dette er selskapets første prosjekt med slike valgmuligheter. Enkelte valg føles nærmest som fyll ved å bare ha konsekvenser for hva som skjer de neste sekundene uten nevneverdige følger, men når det først sitter sitter det skikkelig også. Det kan for eksempel være at enkelte personer har merket seg hvilken filosofi du har hatt flere timer tidligere i spillet, og vil derfor gi deg andre valgmuligheter enn om du hadde fremstått annerledes timene før. Et interessant og sprudlende figurgalleri hjelper på dette, men når den grunnleggende historien er såpass intetsigende og kjedelig er det uansett ikke den som drar meg tilbake til spillet kveld etter kveld.

Den æren går i stedet til en vakker og nysgjerrighetspirrende verden. Jeg har alltid syntes at Hellas har nydelig natur og arkitektur, noe Odyssey leverer så til de grader. Å gå fra den mer ensfargede ørkenen i Origins til de grønne skogene og blå havet i Odyssey har vært en forandring som virkelig fryder. Samtidig stopper ikke mangelen på pyramider de greske omgivelsene og flotte statuene fra å skjule en rekke hemmeligheter og avkroker fylt med skatter og utstyr. Jeg vet ikke med deg, men ser jeg et sunket skip på havbunnen, noen søyler som stikker opp av havet eller en isolert øy må jeg bare oppsøke plassen, og her belønnes det som oftest med penger, utstyr eller noe kult å se på. Av og til er det ikke bare å gå og forsyne seg heller.

Assassin's Creed Odyssey
Assassin's Creed OdysseyAssassin's Creed OdysseyAssassin's Creed OdysseyAssassin's Creed Odyssey

For er det noe utviklerne har lagt mye arbeid i så er det kampsystemet og elementene rundt det. De tre ulike ferdighetstrærne er nemlig fylt med ulike ferdigheter du kan låse opp og bruke i kamper. Du kan feste åtte av disse til knappekombinasjoner, fire til nærkamper og fire til avstandsangrep. Her finner du ferdigheter som passer til alle mulige spillestiler, noe som gjør kampene mer varierte og engasjerende denne gangen. Dere som håpet på et større snikefokus vil nok uansett bli skuffet, for Odyssey har uten tvil en mer offensiv tankegang nå som vi ikke har tilgang til skjold lenger. Personlig har jeg ingen problemer med dette siden det gir oss større spillerom og flere valgmuligheter. Å parere angrep føles ekstremt givende og effektivt med de ulike våpnene man har til rådighet, samtidig som at man virkelig føler vekten våpnene har når man dæljer løs. Forbedringene er altså ikke store, men bygger videre på det glimrende grunnlaget som ble lagt ned i Origins. På toppen av det hele skal utviklerne ha mye skryt for å gi oss muligheten til å fordele erfaringspoengene på nytt ved å bruke litt av spillets valuta. Dette gjør at man aldri blir sittende fast i utfordrende sekvenser på grunn av "mindre heldige" poengfordelinger tidligere i spillet.

Origins' grunne (tok du den?) skipskamper har også fått seg en real oppgradering, og vekker nå virkelig interessen blant Black Flag-elskerne igjen. Skipene føles bedre å kontrollere, fiendene mer varierte, og tilpasningsmulighetene større. Da snakker jeg ikke bare om utseendemessig og våpenutvalget ombord, men også mannskapet. Odyssey har nemlig en overraskene mengde pasifisme over seg til å tilhøre en historie om snikmordere.

Denne gangen trenger vi nemlig ikke å drepe alle vi finner, for Ubisoft har tatt en stor porsjon inspirasjon fra Middle-earth: Shadow of War sitt Nemesis-system ved å la oss rekruttere personer fremfor å drepe dem. Ved å gjøre dette kan du gjøre dem til løytnanter på båten din (noe som forbedrer ulike egenskaper på den) eller tilkalle dem til hjelp i kamper. Hver figur vil ha ulike styrker og svakheter, så dette er enda et område hvor det lønner seg å eksperimentere litt. Valgmuligheter er uten tvil et nøkkelord i Odyssey.

Assassin's Creed Odyssey
Assassin's Creed OdysseyAssassin's Creed OdysseyAssassin's Creed OdysseyAssassin's Creed Odyssey
Assassin's Creed Odyssey
Assassin's Creed OdysseyAssassin's Creed OdysseyAssassin's Creed OdysseyAssassin's Creed Odyssey