Gamereactor Close White
Medlemsinnlogging






Glemt passordet?
Jeg er ikke medlem, men jeg vil registere meg

Eller logg inn med min Facebook-konto
Gamereactor Norge
anmeldelser
11-11: Memories Retold

11-11: Memories Retold

DigixArt, Aardman og Bandai Namco tar oss med inn i første verdenskrig på en unik og nokså uventet måte.

  • Tekst: Sam Bishop (Oversatt av Ayub Dizaei)
Facebook
TwitterReddit

Den 11. november er dagen hvor folk verden rundt samles for å minne slutten på første verdenskrig. En krig som endret verden på en såpass dramatisk måte at Bandai Namco ønsket å minne oss på den forferdelige tiden en gang til. 11-11: Memories Retold er utviklet av DigixArt og Aardman , og er et unikt spill som forteller om første verdenskrig på en nokså uvanlige måte enn man er vant til. Vi i GameReactor skrudde på tidsmaskinen og spolte tilbake tiden til et Europa var på sitt aller verste.

I 11-11: Memories Retold blir vi først kjent med Harry, en ung fotograf fra Toronto som frivillig blir med i krigen. Han har i grunn kun to grunner til å delta i krigen; å få tak i uniformen for å imponere kjæresten, Julia, men også for å få berømmelse og bli kjent. Noe den britiske majoren Barrett har lovet at han kommer til å få. Den andre personen vi får stifte bekjentskap med er den tyske ingeniøren Kurt som deltar i krigen i håp om å finne sin savnede sønn, Max.

Harry og Kurt har to svært ulike syn på krigen. Fra Harrys naive og ignorante holdning, til Kurt som kun har sønnen i tankene, og uten å røpe ut for mye blir livet deres sammenflettet på en nokså overraskende og interessant måte. Du lurer kanskje på om skillet mellom det gode og onde er i fokus, men slik er det ikke her. Du vil få (kanskje for første gang?) oppleve historien om første verdenskrig fra en litt mer 'fredelig' vinkel enn det du er vant til.

11-11: Memories Retold
11-11: Memories Retold11-11: Memories Retold11-11: Memories Retold

Du spiller i tredje person og får en filmatisk opplevelse fra start til slutt hvor du jevnlig
bytter mellom å styre Harry og Kurt, slik at hverken den ene eller andre får større plass i historiedelen. Med oppdrag som inneholder enkle gåter og en grei verden som kan utforskes, føles ikke oppdragene særlig vanskelige, noe som kanskje kan føre til kjedsomhet. MEn ønsker du å nyte spillet til det fulle, anbefales det å sette seg inn i personenes bakgrunn og forstå deres streben og hva de er ute etter å oppnå i krigen. Ved å snakke med de andre figurene du møter og utforske omgivelsene rundt deg, vil du få et innblikk i det solide arbeidet Aardman og DigixArt har lagt ned i spillet. Det å se at utviklerne klarer å lage et godt krigsspill uten det vi alle vanligvis forbinder med krig, nemlig vold og drap er utrolig interessant. Og historien preges av de gode relasjonene mellom soldatene og de trivelige stundene de har sammen.

Som med fleste andre spill har 11-11: Memories Retold en del samleobjekter som består av forsvunnede dokumenter og gamle gjenstander fra krigen. Disse kan bidra til mer kunnskap om krigen - de forteller om alt fra soldatenes redskaper, til hemmelige tunneler i skyttergravene. I grunn er historien ren fiksjon i form av måten den er fortalt på, men selve konteksten er veldig virkelighetsnær og alt vi får oppleve er både for informere om enkelte virkelige hendelser og for å underholde.

11-11: Memories Retold
Her er et av blant mange ulike gjenstander du kan finne.

Det man legger merke til først er at du aldri løfter knyttneven din mot andre, noe som kan skape forvirring fra det man vanligvis er vant til i andre krigsspill som Battlefield og Call of Duty, der du konstant er ute på slagmarken og må meie ned hundrevis av soldater, og bli sittende fast i en bestemt konflikt før du når målet ditt. Nei, 11-11: Memories Retold distanserer seg veldig fra den type oppskrift ved å fortelle historien gjennom hovedpersonenes opplevelser. Noe som til tider er en sterk følelsesmessig opplevelse. I tillegg fremstilles døden på en helt annen, og mer virkelighetsnær måte enn det man finner i de andre stortitlene, og det er tøft det å se (og føle) hvor sterkt og sørgelig det er når noen dør.

I tillegg til dette vil valgene du gjør forme historien på godt og vondt. Et eksempel på det er brevvekslingen mellom Kurt og datteren, Lucie. Du kan selv velge hvilke tema du ønsker å snakke om, men også hva du velger å fortelle til henne. Om temaet dreier seg som Max kan du velge å svare ærlig med at du ikke lenger har troen på at Max kommer levende hjem igjen, eller at du kan lyve og si at Max kommer snart hjem. Det som gjør brevvekslingen blant noe av det mest interessante med 11-11: Memories Retold er jo lengre du kommer i historien, utforsker omgivelsene og snakker med alle du møter på, desto flere alternativer får du i samtalene med Lucie.

Videre vil jeg nevne den flotte innsatsen Elijah Wood og Sebastian Koch gjør som Harry og Kurt, men det som virkelig slår meg er musikken til komponisten Olivier Deriviere. Det orkesterbaserte lydsporet greier virkelig å levere gripende øyeblikk i spillet og å tydeliggjøre oppturene og nedturene man opplever. En ting som er interessant er måten musikken gradvis skifter over fra å ha et roligere tempo og instrumenter i starten av spillet, for så sakte og sikkert blir mer dramatiske og intenst desto nærmere man kommer slutten

11-11: Memories Retold
11-11: Memories Retold11-11: Memories Retold11-11: Memories Retold
11-11: Memories Retold
11-11: Memories Retold11-11: Memories Retold11-11: Memories Retold
11-11: Memories Retold11-11: Memories Retold11-11: Memories Retold11-11: Memories Retold