The Shapeshifting Detective

På 90-tallet, mye grunnet nyvinningerer innenfor CDer som lagringsmedium, oppsto den sjangeren som vi i dag kaller Full Motion Video-eventyrspill, eller FMV-spill. Bildene var ofte kornete og kvaliteten på spillene varierte mye. Eksempler på gode FMV-spill er blant annet Tex Murphy-serien og Phantasmagoria-serien. Disse var noen av de svært få gode utgivelsene innen sjangeren. FMV-sjangeren var nesten død gjennom hele 2000-tallet, men nå, 20 år senere, har teknologien blitt så god at FMV-spillene opplever en slags renessanse. Med kritikkerroste spill som Contradiction og The Infectious Madness of Doctor Dekker har sjangeren våknet fra dvalen, og nå har et nytt spill dukket opp som heter The Shapeshifting Detective. Spillet er ute på PlayStation 4, Xbox One, PC og Nintendo Switch, og jeg har spilt det på PC.

Spillet er laget af Wales Interactive og D'Avekki Studios, og er, som sagt, bygget opp rundt filmede skuespillere som snakker til deg som spiller som om du er en av skuespillerne. Første eksempel på dette er når en ukjent person forteller meg, at han har reddet meg ut av den situasjonen jeg befinner meg i. Her kan man så velge å svare ja, eller ikke si noe i det hele tatt. Svarer man ja, starter hele introen forfra. Det tok meg litt tid å fatte at jeg skulle holde museknappen nede på søppelbøtteikonet for å holde kjeft, og da jeg gjorde det kom jeg videre i handlingen. Handlingen er at man blir sendt til den lille byen August, som er åstedet for mordet på Dorota Shaw, en rødhåret skjønnhet med skjeletter i skapet. Men, tre synske har sett mordet i tarotkortene sine og advart politisjefen på forhånd. Disse er nå politisjefens hovedmistenkte, og det blir opp til deg å finne ut av hvem som egentlig drepte den sexy cellisten i en Twin Peaks-lignende by. Man må derfor avhøre byens innbyggere om deres forhold til Dorota, og jo lengre ned man kommer i saken, jo mer råttenskap dukker opp. Man har dog den fordelen at man kan skifte ham, så å si, så man kan ligne på alle de man snakker med, hvis man vil. Jeg synes hele dette premisset er utrolig spennende, spesielt fordi jeg digger å finne ut av hva som egentlig skjuler seg bak den polerte fasaden til et samfunn. Undersøker man ikke ordentlig kan det være noen andre ender opp som ofre, og er man ikke påpasselig kan det være man ender opp som offer selv.

Spillet er bygget opp som et klassisk eventyrspill av den gamle sorten, hvor man skal bevege seg rundt, og snakke med spennende figurer om den gåten man skal løse. Når man møter en ny figur har man fire til fem ting man kan spørre dem om, og hvis man så skifter til deres perspektiv, kan man snakke med figurene sånn som de snakker seg i mellom. Det vil si at hvis Sam, som hovedfiguren heter, skifter ham til en av de tre synske figurene, kan han spørre de om ting og få svar han vanligvis ikke ville fått hvis han hadde sett ut som seg selv. Denne dynamikken er fantastisk underholdende, og gjør at man, for eksempel, kan finne ut om en av de synske har noe på gang med politisjefen. Det er voyeurisme på høyt nivå, og jeg koste meg virkelig med å se om jeg kunne få hver eneste lille detalj ut av figurene.

Som jeg nevnte tidligere kan man også velge å ikke si noe som helst, hvilket er noe man skal vurdere ut ifra den situasjonen man er i, og ut ifra hvilken figur man snakker med. Hvis man velger å si noe på feil tidspunkt kan byens borgere bli mistenksomme overfor en, og til og med gå til angrep. Det gjør at man føler et gys når man velger å si noe i disse situasjonene, for hva om man nå har sagt for mye til den som har myrdet Dorota? Det er et genialt påfunn, og fungerer som bare det. For man vet ikke hvem som er morderen, og det gjør man heller ikke etter den første gjennomspillingen, for spillet velger ut morderen tilfeldig når man starter spillet. Dette gir spillet en enorm gjenspillingsverdi, da det kan være en komplett annerledes opplevelse alt ettersom hvem morderen er.

Noe som alltid har vært et problem for FMV-sjangeren er dårlig skuespill. Jeg vil ikke påstå at det er Oscar-verdige prestasjoner man får i The Shapeshifting Detective, men det er mye bedre enn det man har sett i sjangeren tidligere. Mange av skuespillerne er gjengangere fra Contradiction og Dr. Dekker, hvilket sier meg at fornyelsen av sjangeren kommer fra Storbritannia, hvor de to førstnevnte spillene kommer fra. Skuespillet er dog habilt og "over the top", og det er akkurat som det skal være. Spesielt skal Rupert Booth, som spiller politisjefen med en velkjent sjarm som man husker fra Contradiction, og Olivia Noyce, som den smånaive og pratsomme, men utrolig sjarmerende Lexi, nevnes. Det er ingen som faller flatt, og det virker som skuespillerne er utvalgt spesielt til spillet, hvilket er fantastisk.

Det er i det hele tatt bare et utrolig gjennomtenkt og genialt designet spill. Imellom ens små samtaler kjører Radio August, hvis verter er to figurer man møter senere i spillet. Her kommer det små oppdateringer om byens reaksjoner på mordet, men det er også små radioskuespill, som blant annet er spilt inn av Tex Murphy og Youtuberen Jesse Cox. Disse små vignettene er utroligt stemningsfulle, og jeg tok meg selv i å glemme spillet, og bare lytte til disse små godbitene, som i prinsippet ikke har noe med spillets handling å gjøre.

Spillet er også ganske pent med krystallklare videoklipp. Lys og lyd funker kjempebra, og når man snakker med figurene føler man nesten at man er i samme rom som dem man snakker med. Spillet foregår over én aften, og hver time kommer det en liten mellomsekvens, som via Radio August forteller en hvordan byen reagerer på Dorata Shaws mord. Jeg vet ikke hvordan utviklerne har fått det til, men de psykedeliske fargemontasjene må bare oppleves, det er ufattelig flott laget, akkurat som resten av spillet.

Så jeg vil si at The Shapeshifting Detective er et av de beste FMV-spillene jeg noensinne har spilt, og jeg kan ikke egentlig ikke finne noe negativt å si om spillet. Hvis jeg skal pirke så er ikke dette et spill for action-sultne spillere, og liker man ikke å snakke med figurene og sjangeren generelt, så er ikke dette et spill for deg. Hvis det ikke er tilfellet, så er The Shapeshifting Detective en av mine beste spillopplevelser på lenge, og får en stor anbefaling fra meg.