Gamereactor Close White
Medlemsinnlogging






Glemt passordet?
Jeg er ikke medlem, men jeg vil registere meg

Eller logg inn med min Facebook-konto
Gamereactor Norge
anmeldelser
Return of the Obra Dinn

Return of the Obra Dinn

Kristian runder av spillåret 2018 med Return of the Obra Dinn, en av de mest engasjerende spillopplevelsene året har kunnet by på.


Facebook
TwitterReddit

Return of the Obra Dinn er den seneste utgivelsen fra soloutvikleren Lucas Pope. Du husker ham kanskje fra Papers, Please, en «byråkrati-simulator» hvor man spiller som grensevakten til en fiktiv russisk stat. Helt siden dette kom ut i 2013 har jeg hørt Lucas bli beskrevet som svært mye, blant annet en som er i stand til å gjøre noe spennende og morsomt ut av et kjedelig premiss.

Jeg så derfor veldig frem til at han skulle leve opp til dette ryktet da jeg startet opp Return of the Obra Dinn og fant ut at jeg spilte som en forsikringsetterforsker.

Return of the Obra Dinn
WOOHOO! FORSIKRING OG BOKFØRING!

Din oppgave er å finne ut av skjebnen til det tapte handelsskipet Obra Dinn. Da det seilte fra England hadde det om lag seksti mennesker om bord, før det forsvant og drev på havet i mange år før det dukket opp igjen. Du er nødt å sette navn på alle disse menneskene, samt dedusere hva som skjedde med dem, om de døde og i så tilfelle; hva døde de av?

Dette gjør du ved bruk av en bok og et tilsynelatende magisk ur. I boka finner vi et kart over skipets dekk, et oppslagsverk over ulike nautiske begrep, et par tegninger over mannskapet og en fullstendig liste over alle som var om bord. Uret «viser» hva som skjedde i en persons siste øyeblikk, hvor vi først får høre hendelsene utspille seg og deretter utforske åstedet fanget i et frossent sekund.

Det er i stor grad en eneste stor eliminasjonsprosess. Her kreves tålmodighet og et øye for detaljer, ettersom avgjørende informasjon er svært sjelden. Jeg ble overrasket av hvor omfattende disse detaljene var. Alt fra hva mannskapet har på seg til deres plasseringer på skipet forteller deg noe om rang og hendelsesforløp, og selv om oppdragets vesen virker uoverkommelig er du svært godt utrustet til å finne ut av dem.

Return of the Obra DinnReturn of the Obra Dinn
Noen av oss trenger faktisk å få forskjellen på en "midshipman" og "steward" inn med teskje.

Det er derimot ikke sagt at spillet er enkelt. Hvorvidt man har gjort korrekte antagelser avsløres i et sett av tre om gangen, noe som forhindrer at man gjetter seg gjennom det hele. Likesom i Papers, Please blir man fanget i en spillmekanisk loop av analysering, dedusering og konkludering, men jeg kjedet meg aldri. Det er det bare ikke rom for når jeg føler meg som 1800-tallets beste åstedsgransker.

Det er disse øyeblikkene som gjør spillopplevelsen ubeskrivelig tilfredsstillende - som å sprekke bobleplast mens man bæsjer. Når du endelig avslører hvem som er hvem i en gitt vrien situasjon, forstår du også hvem det ikke er i en annen. Listen over mistenkte blir kortere og til slutt blir det til gåter som løser seg selv gjennom en svært naturlig prosess av antagelser og utelukking.

Likevel er det noen småting som stikker kjepper i hjulene.

Spillets visuelle stil emulerer den monokromatiske fargepaletten til de eldre Macintosh-maskinene. Man har muligheten til å velge blant flere varianter av «svart/hvitt,» deriblant IBM-maskiner, som er en fin liten touch for de som er oppvokst med disse. Dette er absolutt med overlegg. Som en del av utfordringen gir det stemningen et mystisk og ugjestmildt preg, men til tross for at dette gjør det svært distinkt ble det svært slitsomt å se på i lengden, og jeg måtte ofte ta pauser.

Return of the Obra DinnReturn of the Obra DinnReturn of the Obra Dinn
Det er ganske subtilt. Du merker knapt forskjellen.

Dette begrensede fargespekteret gjør det tidvis vanskelig å dedusere handlingens mer etniske figurer. Jeg skal ikke gå så langt som å si at alle kinesere ser helt like ut, men i konteksten av et svart/hvitt-spill hvor tre kinesiske menn er tegnet nesten helt likt og har nøyaktig samme jobb, så gjør de det. Til gjengjeld høres alle engelskmennene nesten helt like ut, så hvorvidt jeg er en rasist eller ikke får inntil videre være i luften.

Musikken er svært pussig. Den er aldri taus nok til å oppleves som stemningsfull, og heller mer mot overbærende skrål som overskygger spillets mer subtile øyeblikk. Når handlingen lener seg på de kaotiske stundene er lydsporet som oftest passende, men jeg opplevde det stort sett som irriterende.

Du nøster opp i fortellingen på en usammenhengende måte, og det hele kan virke forvirrende og en tanke stressende. Forvirrende fordi måten du betrakter den på er svært begrenset, men ikke desto mindre interessant, og stressende fordi spillet hele tiden avbryter når du forsøker å finne ut hva som skjedde. Det blir til et unødvendig kappløp med tiden som igrunn ikke har noen konsekvenser. Etter at skjermen går i svart starter du der du slapp med et mindre entusiastisk lydspor, som for å indikere at du nå kan utforske fritt uten avbrytelser, og jeg er ikke helt sikker på hvorfor.

Return of the Obra DinnReturn of the Obra DinnReturn of the Obra Dinn
Noe vittig.

Ingenting av dette ødelegger spillet for meg. Mest av alt er jeg glad for å komme tilbake til en sjanger jeg har unngått og faktisk kjenne at jeg får ting til. Akkurat dette er en heldig match for jeg har svært liten erfaring med slike "whodunit"-mordmysterier. Min siste utflukt var for to år siden med Airtight Games' 2014-utgivelse; Murdered: Soul Suspect, en svært trasig affære. Dette var på grunn av spillets kunstige begrensninger av hva jeg kunne dedusere meg frem til, og reduserte mysteriet til svaralternativer. Før det igjen var det Josefine på skolen.

Return of the Obra Dinn befinner seg derimot på den andre siden av dette spektrumet. Her er det ingen unødvendige begrensninger for hva du skal kunne konkludere med - bare en serie hendelser og svært detaljerte miljø å utforske uten at noen holder deg i hånda. Jeg skal ikke si at overanalysering er noe som oppmuntres, men for min del lønnet det seg alltid.

Return of the Obra Dinn
Jeg tror at denne mannen snublet i døden, med vilje, fordi han var lei av å referere til matrosene som "seamen" uten at det hørtes rart ut.

Mitt råd er at du ikke skal tenke på hver «scene» som noe du er nødt å oppklare øyeblikkelig. Ta deg god tid. Se og hør godt etter. Du vet aldri hvilke tilsynelatende intetsigende bemerkninger mellom besetningen som kan avsløre noe om deres identitet.

Spillere som ikke er kjent med denne frisinnede innstillingen til mordmysterier vil kanskje oppleve det hele som overveldende, og den visuelle fremtoningen kan gi inntrykket av at spillet kun har en nisjeappell. Det er så absolutt ikke for alle, men selv jeg som aktivt styrer unna denne sjangeren i frykt for å føle meg dum opplevde dette som en av de mest engasjerende og tilfredsstillende spillopplevelsene 2018 hittil har bydd på.

Return of the Obra Dinn
Return of the Obra Dinn
Return of the Obra Dinn
Return of the Obra Dinn
Return of the Obra Dinn
Return of the Obra Dinn
Return of the Obra Dinn
Return of the Obra Dinn
Return of the Obra Dinn
09 Gamereactor Norge
9 / 10
+
Visuelt distinkt. Spennende og urovekkende fortelling. Interessant sentralmekanikk. Man føler seg veldig smart når man får det til.
-
Anstrengende på øyet. Noe irriterende lydspor. Gjentakende tendenser til å avbryte midt i etterforskningen.
overall score
er vår karakter på tvers av Gamereactor-nettverket. Hva er din? Dette er gjennomsnittskarakteren i alle Gamereactor-landene