Persona 5 Strikers

Å være en fan kan være vanskelig. Persona 5 Strikers, av alle ting, fikk meg til å innse dette atter en gang. Spin-offen fra Dynasty Warriors-utviklerne hos Omega Force er en trofast oppfølger til det kritikerroste Persona 5, som fortsetter historien fra hovedspillet. Det høres ut som en drøm som går i oppfyllelse, men det tok meg uker å akseptere dette produktet for hva det er. Jeg sier ikke at utviklerstudioet gjorde en dårlig jobb - tvert imot. Det er bare det at hjertet mitt banker for et annet spill.

Både når det gjelder gameplayet så vel som spillets narrative synspunkt, er dette en direkte fortsettelse av Persona 5. Hendelsene starter et halvt år etter at de psykotiske sammenbruddshendelsene ble avsluttet. Fantomtyvene møtes i Tokyo for å tilbringe sommerferien sammen. Timer før planene deres kan settes i gang, blir Joker og vennene hans vitne til en mystisk fiende som stjeler folks ønsker. Det viser seg at denne hendelsen ikke er et engangstilfelle og er dermed begynnelsen på et stort plott som finner sted over hele Japan. For å undersøke disse hendelsene drar vi på en reise gjennom hele landet i en bobil.

Historien i Persona 5 Strikers følger originalspillets JRPG-formel veldig nøye, men noen steder føles den litt forhastet og mindre nyansert. Spillets slutt er også litt for langdryg, og den generelle opplevelsen er mer fokusert og handlingsorientert. Etter 50 timers spilletid kan jeg nå starte New Game +, som er omtrent halvparten av det Persona 5 har å tilby. Spillmessig har dette mange fellestrekk med originalen. Du leser deg gjennom samtaler, utforsker detaljerte urbane omgivelser og må administrere teamet ditt for å kunne kjempe ordentlig med alle de ni spillbare figurene.

Den mest åpenbare forskjellen er sanntidskampsystemet som Omega Force har laget ut i fra Personas turbaserte JRPG-opplevelse. I denne nye Musou-hybriden møter fantomtyvene horder av Shadows på 3D-slagmarker og sender dem flyvende med voldsomme slag og akrobatiske kampevner. Imidlertid er dette gameplayet overfladisk, fordi den er bygget på RPG-rammeverket til hovedserien (Shin Megami Tensei). Hva det betyr er at din mekaniske dyktighet ikke er så viktig hvis du ikke følger nøye med på de elementære svakhetene og styrkene til dine diverse Personaer.

Blandingen av disse to elementene er mer organisk enn den først fremstår som. For eksempel krever mange evner Stamina Points, slik at du må tenke nøye gjennom hvordan og når du bruker ferdighetene dine. Vellykkede kombinasjoner, derimot, lar deg slippe løs elementkrefter uten å bruke disse poengene. Dette er viktig i en utfordrende kamp, siden staminapoengene dine eller fort går tom, og gir deg færre muligheter. Du kan til og med hoppe over det meste av beat 'em up-delene hvis du går løs på fiendenes svakheter med trylleformularene dine og dermed kontinuerlig avbryter deres enhver handling.

For å være ærlig hadde jeg en del problemer med å praktisere det, men til slutt kom jeg overens med det. Å kjempe mot mindre Shadows gir ingen utfordringer i første halvdel av spillet, mens bosskamper krever at du allerede forstår RPG-delen. Dessverre finner ikke Persona 5 Strikers den nødvendige balansen mellom disse to aspektene, og det kan være ganske frustrerende. Heldigvis lykkes fusjonen senere, og etter at du har fått samlet deg noen sterke Personaer blir kampene straks mer strategiske. Du trenger fortsatt å lære å lese bevegelsene til motstanderne dine, men kampene i midten av spillet blir gradvis mer dynamiske og morsomme å spille.

For å evaluere den tekniske presentasjonen hjelper det å se på utviklingsprosessen til Persona 5 Strikers. Koei Tecmos utvikerstudio Omega Force startet aktivt produksjonen sent i 2016, ikke så lenge etter at Atlus lanserte Persona 5 i Japan. Grafikkstilen og lydene likner på hovedspillet, fordi Atlus' helt egne Persona-avdeling, P-Studio, hjalp til med dette. I Japan ble tittelen utgitt for ett år siden, men lokaliseringsprosessen tok litt lengre tid for utenlandske territorier. Om noen få uker vil det siste eventyret til fantomtyvene endelig være tilgjengelig for alle med engelsk lyd og undertekster, men en stor del av prosjektet føles utdatert av dagens standarder.

For eksempel ser bildekvaliteten veldig grov ut på 4K-skjermer, og prangende farger brukes primært til å male over teksturer med lave oppløsninger. Det lineære nivådesignet kan heller ikke skjule dette faktum, men det som er enda tydeligere er den rotete HUD-en, noe som gjør det unødvendig vanskelig å holde styr på hva som skjer. I øyeblikkets hete dekker snakkebobler og handlingskommandoer synsfeltet vårt, og distraherer fra viktigere ting. Mens jeg spilte PS4-versjonen på min PS5, hadde konsollen ingen merkbare ytelsesproblemer, uansett hva som foregikk på skjermen. Om Nintendo Switch- og PC-spillere får den samme opplevelsen, kan jeg dessverre ikke si noe om.

Ved å se på noen av de andre tingene Omega Force har jobbet med de siste årene, er det veldig merkbart hvor mye oppmerksomhet Persona 5 Strikers har fått i løpet av sin lange utvikling. Studioet klarte vellykket å bryte ned en av de aller beste (og mest komplekse) rollespillene på PS4 og tilpasse det til sin helt egne signatur-stil, alt mens de fortsatte spillets temaer, dets historie og karakterer. Til tross for at summen av delene resulterer i et mye mindre sammenhengende bilde i mine øyne, er det ganske mange øyeblikk som vil bringe et smil om munnen til seriens fans. Men for å sette pris på disse trenger du tålmodighet for å tåle noen svake punkter på veien.