Anno 117: Pax Romana

Tilbudet om å bygge et romersk imperium er ikke noe jeg ville takket nei til. Å bygge romerske byer ved hjelp av spillsystemene vi er vant til i Anno -serien, er noe jeg har hatt lyst til å gjøre i mange år. Sist vi møtte serien, var vi sammen med forretningsmenn, industrialister og imperialisme på 1800-tallet, og vi bygde byer i en skiftende tidsperiode under industrialiseringen av Europa. I Pax Romana skal du ikke bygge industrier og bli en internasjonal entreprenør. I stedet skal du prøve å gjøre keiseren av Romerriket til lags.

Det merkes umiddelbart at denne tidsperioden er perfekt for dette oppsettet. Du tar på deg rollen som en karakter der valget er enten Marcus eller Marcia. Den karakteren du ikke velger, blir tronarving og vil spille en viktig rolle under felttoget som keiserens etterfølger. Begge karakterene har ulike perspektiver på verden og hendelsene i tittelen. Selv om Anno er på sitt beste i skirmish-modus, likte jeg meg likevel godt i kampanjen, som byr på familiekrangler, svik og drama. Den kan også spilles om igjen takket være muligheten til å velge en annen karakter.

I løpet av kampanjen må du også forholde deg til dialoger ikke ulikt det du ellers finner i rollespill, og du må ta visse valg, men de mangler den tyngden du finner i rollespillverdenen. På den annen side byr opplevelsen på karakterer med akseptabelt stemmeskuespill og mye dialog. Det bidrar også til å bryte opp repetisjonen som uunngåelig blir en realitet i denne bybyggeren, men du bør ikke forvente at valgene du tar får store konsekvenser og endrer hele historien. De kan endre utfallet av enkeltsituasjoner og gi deg belønninger på kort eller lang sikt, og jeg setter pris på systemet fordi det gir deg mer kontroll over kampanjen enn bare hvordan du bygger byene dine.

Jeg skrev i forhåndsomtalen at tittelen minnet meg om Pompeii: The Legacy, og det står jeg ved. Premisset om å bygge en øy som er ødelagt etter et vulkanutbrudd er både spennende og engasjerende, men det er ikke det eneste stedet du får besøke. Du får også reise til Albion, kelternes hjemland. Det er tydelig at Ubisoft Mainz har ønsket å skille de to regionene fra hverandre, da begge områdene har ulik arkitektur og terreng. Dette er viktig hvis du skal lykkes i denne tittelen, ettersom de byr på helt forskjellige utfordringer. Etter hvert som du kommer deg gjennom kampanjen, kan du enkelt bytte mellom de to provinsene, ikke helt ulikt hvordan det fungerte i tidligere utgaver av serien.

Den romerske provinsen er frodig og har et typisk middelhavsklima. Du kan bygge vingårder, dyrke hvete og bygge amfiteatre. Bygningene er ofte laget av marmor, murstein og andre materialer som du sikkert kjenner igjen fra historiebøkene. Albion I den nordlige delen av landet, derimot, er det mer gjørmete og regnfullt. På Albion er husene ofte laget av tre, så du har ulik arkitektur avhengig av hvor du befinner deg, og bygningene har også ulik funksjon og utseende. På Albion avløses vakre solnedganger av et mer tilstedeværende nattmørke og regnværsdager. På øyene breier sumpene seg, og man har ikke like mye plass å bygge på, og jeg likte utfordringen som denne delen av verden byr på. De minner meg om de litt vanskeligere nivåene i eldre Anno -spill, der du kan skape reelle utfordringer hvis du justerer vanskelighetsgraden litt.

Det finnes en lang rekke innstillinger du kan endre for å øke eller redusere vanskelighetsgraden, og i løpet av reisen vil du oppdage teknologier i et ganske omfattende teknologitre for begge fraksjoner. Forskjellen fra treet i Anno 1800 er at du forsker på både bygninger og bonuser, og ikke bare gjenstander. Du må tilby innbyggerne dine kunnskap via biblioteker og andre ting for å øke hastigheten på dette. Systemet er typisk for strategispill og fungerer godt her. Det er også så integrert i tittelen at du må bruke det. Selv om det er et system jeg føler jeg ikke nødvendigvis trenger i en tittel som dette, gir det meg noe å se frem til å låse opp.

Et nytt tilskudd til serien er fokuset på religion og landbasert krigføring. Når du bygger byen din og plasserer tempelet ditt, kan du velge en gud å tilbe, og selv om ikke alle de romerske gudene er representert, er det mange som er det. Jeg valgte havguden Neptune, som er den romerske ekvivalenten til den greske Poseidon. Ved å få mange tilbedere av guden kan man holde fester og låse opp bonuser. Det er et mektig verktøy som kan komme byen din og dens fremtid til gode.

En annen ny funksjon er landbasert kamp som utfyller den sjøbaserte. Du kan bygge legioner og bruke dem til å forsvare øyene eller invadere motstanderne dine. For å gjøre dette må du transportere troppene med skip til nærliggende øyer, og alt dette fungerer bra, og jeg liker den ekstra dimensjonen til kampene. Jeg lærte imidlertid raskt at troppene krever mange innbyggere, og det kan skape problemer. Akkurat som vanlig må du bygge boliger til folket og dekke deres behov. Jo flere sosiale klasser du låser opp, desto mer avanserte produksjonslinjer kan du bygge, og alt handler om å balansere behov, forbruk og å bygge en by som både er brannsikker og holder innbyggerne fornøyde. Hvis du ikke lykkes med dette, vil du få problemer med å styre byen. Hvis brannrisikoen er høy, kan det bryte ut større branner som varer over lengre tid, noe som kan ødelegge en by, og da må man bruke ressurser på å bygge den opp igjen. Det samme kan skje hvis folk er misfornøyde eller fremmede tropper invaderer øya di.

Over tid vil du utvide til flere øyer og handle med fremmede nasjoner. Det høres kanskje ikke så mye ut, men etter hvert som byene vokser, blir det mye å håndtere. Heldigvis finnes det en pausefunksjon hvis du trenger det...

I kampanjen fullfører du oppdrag for karakterene, og disse oppdragene bruker alle spillets systemer. Du må levere varer, ekspandere til nye øyer, bygge et tempel, forsvare et område eller eskortere skip. Du kan også erobre fiendtlige øyer med tropper og utkjempe slag til sjøs. Oppdragene er varierte og lar deg oppleve alt i ditt eget tempo, og et oppdrag starter bare hvis du velger å starte det, noe som betyr at du kontrollerer tempoet enda bedre. Det finnes også sideoppdrag og mindre oppgaver som ulike fraksjoner kan gi deg i løpet av spillet. De sistnevnte oppdragene er som regel tidsbaserte og gir deg mindre belønning enn de andre, men de er randomiserte, og det er alltid noe du kan gjøre.

Du bør ikke forhaste deg med byggingen, men du belønnes ved å bygge opp byen din metodisk og strategisk. Jeg liker også personligheten til de ulike karakterene, selv om de kan være litt overdrevne i måten de snakker på. Pax Romana kan kanskje ikke helt matche Anno 1800 med alle sine nedlastbare pakker, men det byr på en virkelig spennende tidsperiode og et oppsett som kan utvides med fremtidig innhold. Jeg er ganske fornøyd med kampanjen og skirmish-modusen, men det jeg gjerne skulle ha sett mer av, er innstillinger for hvordan nivåene skal se ut. Anno -serien tilbyr ikke lenger en level editor, og det du ser er det du får.

Jeg benyttet også anledningen til å teste nivåene med en annen spiller. Hvis du vil spille dette over Internett, må du invitere en venn til en lobby, og dette fungerte bra, selv om jeg aldri har likt flerspillerkomponenten i denne serien. Du har like mange verktøy for å tilpasse kampene dine som i enspillermodusen, og jeg hadde ingen merkbare problemer med modusen. Det kan imidlertid være verdt å vite at flerspillermodusen ikke bringer med seg noe nytt eller spennende, den fungerer omtrent som de eldre titlene.

Jeg har også tenkt mye på brukervennlighet etter å ha gjennomgått Europa Universalis V. En ting jeg lenge har ønsket meg for Anno -serien, er verktøy i brukergrensesnittet for å få et bedre bilde av hvilke bygninger som er fornøyde, har uoppfylte behov og lignende. Dette har egentlig aldri vært en funksjon i serien, men man bør ofte bruke statistikkfanen i en sidemeny eller klikke på enkeltbygninger, men dette er ganske tidkrevende hvis man ikke kan finne hvilke bygninger som har problemer i større byer. Filtrene vil da endre seg avhengig av øya, slik at man alltid får riktig informasjon. For øyeblikket synes jeg brukergrensesnittet er bra, men selve opplevelsen kunne vært litt bedre med filtre for øyene, slik at det er lettere å finne problemområder på kartet.

Hvis det er én ting jeg har et alvorlig problem med, så er det ytelsen. I den versjonen jeg har testet, har ytelsen svingt mellom akseptabel og dårlig på høyere innstillinger. Selv på lavere innstillinger kan tittelen noen ganger ha problemer med å nå akseptable bilder per sekund. Til en viss grad kan dette skyldes at det er veldig stilig og bruker mye av den nyeste teknologien for Ray-Tracing, HDR og mye mer. Samtidig presterer det heller ikke imponerende ved lavere innstillinger. Det var fullt spillbart, men du må vite at ytelsen ikke er perfekt og sannsynligvis ikke vil være det ved lanseringen av tittelen heller. Hvis du er på en eldre enhet, kan det være verdt å vente på tester av tittelen på datamaskiner som ligner på din i ytelse og kapasitet.

Imidlertid må jeg gi denne oppfølgeren ros. Det er virkelig stilig for sjangeren, lyset reflekteres vakkert i havene, himmelen skifter vakkert farge ved soloppgang og solnedgang, byene er fulle av liv, og avhengig av om det er festival eller ikke, kan du se folk kjøpe ting fra markedet eller besøke andre bygninger. I tillegg til grafikken er lyden virkelig imponerende, og musikken er vakker og passer perfekt til opplevelsen. Til og med bakgrunnen høres bra ut med for eksempel folk som snakker i gatene og kommentarer via rådgiverne dine. Akkurat som i Anno 1800 kan du klikke på en fane i øvre hjørne og få varsler, valg du må ta og annen informasjon. Takket være alt dette får Ubisoft sin verden til å føles mer levende enn noen gang før. Det fortjener ros, for jeg synes Anno har hatt problemer med å gi liv til sine verdener på en måte som andre bybyggere har lyktes med tidligere.

Anno 117: Pax Romana er en simulator om logistiske utfordringer og ressursforvaltning forkledd i en kappe av historie. Tittelen byr på et vakkert visuelt design og fenger med god musikk. Den utfordrer også tankegangen og beslutningstakingen din, men dessverre er det noen mangler i de tekniske aspektene. Jeg savner også varianter av lesbare fargekodede filtre, slik at det går raskere å identifisere problemer i ressurskjedene. Men til tross for dette er dette årets beste bybygger som utspiller seg under Romerrikets storhetstid. Hvis du er historieinteressert, liker å bygge byer, styre logistikken og vil se noe vokse i dine egne hender, er dette noe for deg. Det er en naturlig fortsettelse av Anno -serien og føles moderne til tross for at vi har reist tilbake i tid. Jeg anbefaler dette på det varmeste hvis det høres ut som om du vil like det, og du har en dyktig datamaskin til rådighet.