Ara: History Untold

Verdenshistorien er vanskelig å gjenskape på en lettfordøyelig måte. Ara: History Untold forsøker å gjøre nettopp det. Det vil inn i rekken av imponerende turbaserte strategispill, som Humankind, Old World og Civilization, og det store spørsmålet er om det lykkes. For det er ikke mangel på kompetente historiske strategispill i denne sjangeren lenger, og derfor er jeg ganske fornøyd med at dette prøver å gjøre noen nye ting. Det starter bra med vakre kystlinjer og en levende verden der du kan se dyr som beveger seg over områdene på kartet, og verden ser virkelig slående ut. Det minner meg om hvordan Civilization V prøvde å skape en mer realistisk verden.

Hovedforskjellen mellom Ara og andre i samme sjanger er hvordan verden ser ut. Det er ingen firkanter eller sekskanter, men biter av verden er formet rundt naturen. Dette kan være elver, innsjøer eller fjell, og de kan ha forskjellig utseende og størrelse, noe som føles mye mer naturlig og innbydende enn sekskanter gjør. Det er vanskelig å undervurdere hvor annerledes spillet ser ut takket være dette. Hvert område kan også deles inn i mindre områder der det kan bygges bygninger, hvis du eier området. Det minner litt om distriktene i Civilization VI, ettersom du med disse bygningene kan produsere ulike varer som verktøy, enheter og mat.

Produksjonen av individuelle verktøy, matvarer og mye mer er det som gjør at tittelen skiller seg ut. Ved hjelp av disse kan du skape bonuser i produksjonskjeder og bytte varene med fremmede makter. Dette minner mer om Anno og The Settlers enn noe annet. Å bruke verktøy eller mat for å øke produksjonen internt gir sine egne bonuser, men det gir også fordeler hvis du velger å selge varene, så det blir en balansegang mellom hvor mye du produserer og hva du gjør med produktene. Hvert byggverk koster også ressurser av ulike slag, noe som innebærer en helt annen tankegang enn i konkurrerende titler.

I Ara: History Untold må du også sørge for at innbyggerne dine er fornøyde. Konseptet kalles livskvalitet i spillet og er delt inn i ulike kategorier. De trenger mat, lykke, motivasjon og forskning for å lykkes. Ved å oppfylle kravene får du bonuser, og menneskene blir lykkeligere, slik at de også blir mer produktive og du kan gjøre ting raskere. Et av de viktigste elementene i tittelen er å bygge en sivilisasjon for folket og ikke bare for deg selv. Riket ditt kan bli revet fra hverandre og møte store vanskeligheter hvis du ikke klarer å gjøre dette. Det er like viktig å sørge for at innbyggerne dine har det bra som å bygge opp et militærvesen og drive diplomati med andre nasjoner i spillverdenen.

Forskning på teknologi, diplomati og handel ligner på andre ting i sjangeren. Det er betryggende at så mye av kjerneopplevelsen er kjent, samtidig som det introduserer noen unike elementer, ettersom selv mindre viktige funksjoner, som å sette sammen formasjoner før du sender troppene dine i kamp, er litt annerledes enn i Civilization VI, for eksempel. Dette er noe jeg synes er positivt, ettersom man avhengig av tidsepoke og bonuser kan sette sammen ulike soldattyper til mindre hærer. Spillet må skille seg ut fra mengden uten å bli en klone av noe fra før, så til tross for likhetene i gameplayet er det interessante elementer som gir det karakter. Et eksempel på dette er valgene du må ta i ulike tekstbaserte hendelser.

Den mest interessante funksjonen for meg var dilemmaene. Disse kan påvirke forholdet til naboer eller koste deg ressurser. Det fungerer på den måten at en kort historie leses opp, og så må du ta et valg. Jeg setter pris på tydeligheten i at hvert valg viser hva du kan vinne og tape. Det er smidig, og brukergrensesnittet bidrar til å gjøre det enklere for deg uansett hva du gjør. Jeg synes også at leksikonet utfylte informasjonen i brukergrensesnittet på en god måte, for det er omfattende, men jeg satte pris på det når jeg ikke forsto enkelte spillsystemer.

Når du kommer til jernalderen, har du sannsynligvis allerede bygget et par byer med veier og et blomstrende handelssystem mellom dem. Det er da jeg tror grunnlaget du la i den første tidsalderen begynner å vise seg. Ressursene du har skapt og andre ting du har bygget, oppgraderes gradvis over tid og gir hver by et ganske særegent utseende. Det du ikke oppgraderer bidrar også til hvordan de ser ut, og hvis du zoomer inn på bygningene dine, kan du se innbyggerne som går rundt og gjør ting i byen. De avslører hva folk tenker om deg og hvordan innbyggerne har det, akkurat som i Old World, for her ønsker Oxide Games å få oss tettere på innbyggerne enn i andre historiske 4X-alternativer.

Takket være fokuset på det lille og det store er det en dybde i denne tittelen, og avhengig av vanskelighetsgrad blir du minnet om dette ganske raskt. De høyere innstillingene var brutale, mens man i de lettere kunne slippe unna med litt for mange ting. Vanskelighetsgradene avgjør hvor mange bonuser du eller datamotstanderne får, og hvor aggressive de er. Jeg hadde håpet at datamaskinen ville spille litt annerledes og kanskje være smartere, men det er ikke tilfelle, men du må være forsiktig, for de to svakeste sivilisasjonene i hver epoke blir eliminert fra kampanjen for godt. Så velg vanskelighetsgrad med omhu.

Dessverre kommer det grafisk imponerende aspektet med en pris. Etter hvert som du utforsker store deler av kartet og byene vokser, begynner spillet å gå i stå på høyere visuelle innstillinger. Ytelsen er absolutt ikke hva den burde være, og jeg var så uheldig å få ganske lavt antall bilder per sekund, og opplevelsen føltes treg etter en stund. Selv når jeg senket ulike innstillinger, vedvarte noen ytelsesproblemer. Dette er noe utviklerne må fikse, og jeg tror ikke alt vil være fikset før lansering.

Lyden er ikke like ille som ytelsen, da spillet høres bra ut, men musikken mangler litt personlighet. Jeg tror du kan ha din egen musikk i bakgrunnen, uten at det påvirker opplevelsen. Mitt forslag er å ha mer folkemusikk i de tidlige tidsperiodene, da spesielt historiske opplevelser bør få lov til å by på mer samtidsmusikk hvis budsjettet tillater det. Tidsreiser har et stort potensial for å tilby mer variert og tidstypisk musikk.

Jeg liker tilpasningsmulighetene vi tilbys; de er robuste, og du kan tilpasse disse etter behov. Dette er også tydelig når du starter en ny kamp, da du kan velge mellom mange ledere og sivilisasjoner, som alle har litt forskjellig bekledning avhengig av tidsperiode, bonuser og historisk bakgrunn. Verdenene er enkle å skape med god variasjon i biomer, men jeg synes dessverre at de kunne vært laget slik at biomene også påvirket kulturene mer. Det blir spesielt tydelig hvor lite disse brukes i sjangeren når man nettopp har spilt Frostpunk 2, men Ara har mye potensiale til å utvikle seg med fremtidige utvidelser.

Selv om Oxide Games har latt seg inspirere av andre lignende spill, er det mange nye elementer her som de har gjort bra. Ara: History Untold er vakkert å se på, byr på kompleksitet og treffer konseptet med glans, men det mangler tilpasningsmulighetene konkurrentene tilbyr, og er teknisk sett under middels. Det har et stort potensial til å bli et virkelig strålende tilskudd til sjangeren hvis utviklerne kan fikse de store tekniske problemene, balanseproblemene og kan oppdatere tittelen ordentlig, slik at spillet blir noe som også overlever tidens tann. Hvis du elsker sjangeren, er det mye å elske her, som også har potensial til å vokse og bli enda bedre i fremtiden.