Arcane Eats: En annerledes kortstokkbygger som gjør oss sultne på mer

Jeg hadde absolutt ingen forventninger til Arcane Eats, som beskrives som en kokkefokusert kortstokkbygger med roguelite-elementer. Kortspill er ikke noe for meg, og mine kulinariske ferdigheter er begrenset til å skru på ovnen uten å sette fyr på kjøkkenet. Likevel endte spillet opp med å bli et av mine personlige høydepunkter fra forrige måneds Gamescom.

Før jeg fikk prøve spillet selv, fikk jeg en prat med skaperen, Bob Roberts, som tidligere var hoveddesigner på Middle-earth: Shadow of Mordor. Nå utvikler han spill sammen med sin kone Andrea (som blant annet har jobbet med Fable III) under navnet Wonderbelly Games. Deres nyeste prosjekt springer ut av en felles interesse for matlagingsprogrammer på TV.

"Vi liker veldig godt de matlagingsprogrammene som Iron Chef og Master Chef. Du har en kreativ mester som gir deg en merkelig hemmelig ingrediens, og deltakerne må improvisere og håndtere det programmet gir dem, og forvandle ingrediensene til noe fantastisk. Det er det vi liker med roguelites og drafting i en kortstokkbygger også - du lærer deg systemet veldig godt og prøver å improvisere med de kortene du får utdelt."

Det høres mildt sagt ut som en interessant oppskrift, og jeg lærer raskt at den også fungerer i praksis. Ideen er at du trekker kort med ulike ingredienser. Deretter plasserer du dem på en av de tre kokeplatene på bordet foran deg. Avhengig av ingrediensene dine tar det et visst antall runder før maten er ferdig og kan serveres til sultne kunder. Ved å bruke bestemte kort kan du også redusere tilberedningstiden eller øke næringsverdien i maten.

Gjestene kan være enten mennesker eller monstre, men det er best å tenke på dem som det siste. De blir nemlig ofte ekstremt plagsomme hvis de ikke får maten sin i tide og begynner å skade deg. Noen vil skjelle deg ut, noe som tapper deg for mentale ressurser, mens andre kan slå i bordet og ødelegge oppvasken din. Du "beseirer" dem ved å servere dem en rett som tilfredsstiller appetitten deres - tenk på det som et mer tradisjonelt kortspill.

Det er mye å holde styr på, men siden kortspillet spilles mot CPU-en og ikke mot andre spillere, har du også tid til å tenke. Roberts forteller at mange andre matlagingsspill simulerer industrikjøkken, der målet er å levere store mengder mat i henhold til bestemte instruksjoner mens en tidtaker aggressivt teller ned. Her har du ingen oppskrift å følge og ingen klokke å se på, og du må klare deg på egen hånd ved å tenke taktisk og kreativt. Resultatet er at jeg ikke blir så stresset at jeg ikke har tid til å beundre de mange fine detaljene i spillets presentasjon, som tydeligvis allerede har hatt mye tid i ovnen.

De fargerike figurene, som inkluderer både mennesker og gale monstre, er kanskje litt for "barnevennlige" for min smak, men de er likevel sjarmerende. Mens jeg langsomt tar et kort med en rett, følger kundens sultne øyne musepekeren, og når den nærmer seg, åpner han forventningsfullt munnen. Hadde jeg hatt bedre tid, kunne jeg ha ertet ham med å bevege musepekeren frem og tilbake i flere minutter - så morsom er denne detaljen, og det er langt fra den eneste sjarmerende finurligheten. Etter hver rett kan du for eksempel gi de improviserte rettene dine et passende navn og lagre dem i en oppskriftsbok. Den valgte stilen, i likhet med selve premisset, stammer fra utviklernes egne interesser.

"Vi er store nerder når det gjelder fantasy-greier", sier Roberts. "Det er også mye moro og lett humor i alt vi gjør. Det forrige spillet vårt, Roundguard, var også et tåpelig fantasyspill, fullt av ordspill. Det er et område vi føler oss komfortable i, og som vi har mye moro med å utforske. Og så synes vi det er morsommere å lage kjøttdeig av enhjørning enn en vanlig pakke kjøttdeig."

Bak den sjarmerende fasaden skjuler det seg imidlertid et ganske tøft spill. Det er enkelt til å begynne med, men etter hvert som dagen blir til kveld (hver runde representerer en arbeidsdag), øker kundenes appetitt. Det hele kulminerer i en svært sulten "sjef", som du typisk må tilberede et veritabelt festmåltid for, noe som krever at flere kort kombineres på samme komfyr. Heldigvis gir Roberts meg noen tips underveis, og det viser seg at jeg raskt kan øke næringsverdien betraktelig ved å spille de riktige kortene og lage sterke kombinasjoner.

"Vi håper at fans av kortstokkbyggere vil se kompleksiteten, og ikke la seg skremme av den tegneserieaktige stemningen. Men samtidig har vi hatt mange som har vært innom de siste dagene og sagt: "Jeg liker vanligvis ikke kortstokkbyggere, men dette liker jeg virkelig. Så forhåpentligvis kan vi få noen nye folk inn i folden. Men vår førsteprioritet er å bygge et dypt, strategisk spill", sier Roberts.

Dessverre ble det bare tid til én runde. Nye Gamescom-avtaler ringte, og siden utviklerne også viste frem spillet på den ekstremt overfylte Indie Show Floor, var andre spillere også klare til å dykke ivrig ned i spillet. Før jeg måtte gå videre, rakk imidlertid Roberts å forklare litt om spillets progresjon.

<em>"Du kommer til byen etter en dag med tjeneste. Du har fått penger fra å mate alle, og du kan blant annet oppgradere kortstokken din med nye kort, og velge nytt kjøkkenpersonale som gir passive bonuser."

Selv om en offisiell lanseringsdato ennå ikke er kunngjort, avsluttet Roberts med å avsløre at Wonderbelly Games tar sikte på å lansere Arcane Eats "i midten av neste år", mens en offentlig tilgjengelig demo skal være klar om noen måneder. Basert på denne lille appetittvekkeren er det definitivt noe vi ser frem til.