Årets mest overvurderte filmer så langt

Abonner på vårt nyhetsbrev her!

* Påkrevd felt

Epost *

Navn *

Snakk ikke ondt

Den danske originalen av filmbrødrene Christian og Mads Tafdrup står som en av de ondeste og mørkeste filmene jeg noensinne har sett, og da den tidligere i år ble nyinnspilt av amerikanske filmskapere, hadde jeg selvsagt håpet at den ville nå samme skyhøye nivå. Det gjorde den dessverre ikke. Ikke i nærheten engang. Eden Lake-regissørens "Hollywood"-endringer i originalmanuset gjorde dette til en mye svakere, blekere og mer forutsigbart kjedelig versjon av en briljant film, og det, synes jeg, var hysterisk morsomt i måten den ble hypet på.

Det ender med oss

Filmen basert på den bestselgende boken ble hypet kraftig på forhånd og hyllet av mange kritikerkolleger for sin dyptfølte skildring av Lily Bloom, men jeg syntes den var banal - i beste fall. Bokens fokus på vold i hjemmet ble tonet ned i filmen fordi Blake Lively tydeligvis var mer opptatt av å skape et lidenskapelig, stilig romantisk drama enn å faktisk prøve å vise det sanne mørket i forholdet mellom Lily og Ryle. Her var det viktigere å være "pen" fra hver eneste kameravinkel enn å prøve å fortelle en gripende, sammenhengende historie.

Felle

Hyllet, likt, omtalt... Sjette sans-mannen M. Night Shyamalans 2024-thriller skulle være gjennomsyret av spenning og klaustrofobi, men til tross for at den var basert på et smart premiss, var og forblir den en av årets mest overvurderte filmer. Manuset føltes usammenhengende, tonen var usammenhengende og uberegnelig, mens dialogen føltes konstruert og Hartnetts hovedrolleprestasjoner rett og slett smertelig dårlige.

Furiosa

En Mad Max-film uten Mad Max... Hvordan kan man i det hele tatt tenke på å produsere noe sånt, var min første tanke da Furiosa først ble annonsert. Til tross for fraværet av franchisens viktigste karakter, så deler av Furiosa likevel bra ut på forhånd, og Miller beviste med Fury Road at han fortsatt er en av filmverdenens mest interessante filmskapere. Dessverre var det ingenting som fungerte i Furiosa, som står igjen som en av årets mest overvurderte filmer så langt. Millers prolog minnet mer om en Wish-versjon av Mad Max med en skikkelig stygg overbruk av green screen, en blek skurk og en enda blekere heltinne.

Deadpool og Wolverine

Deadpool var fullpakket med hjerte (og hjerne). Historien var ikke spesielt kompleks eller intelligent, og filmen var ikke det minste original i sitt premiss. Men det var hjerte, grus og filmen føltes sammenhengende godt laget. Sammenlignet med Deadpool & Wolverine ga den mening. For årets hittil mest overvurderte spillefilm er den der Ryan Reynolds får frie tøyler til å bombe løs med allerede brukte metavitser og gjøre det side om side med en altfor gammel Hugh Jackman som bare vendte tilbake til Marvel-sfæren for pengenes skyld. Det er ikke noe hjerte her, og ingen hjerne. Det er ingen virkelig historie, ingen rød tråd, og det meste føles som improviserte green screen-sketsjer uten noen forbindelse til hverandre utover et panisk, dumt miskmask av multivers-teorier.

Hvilke filmer synes du har vært årets mest overvurderte så langt?