Norsk
Gamereactor
anmeldelser
Arise: A Simple Story

Arise: A Simple Story

Emosjonelt, vakkert, minimalistisk - vi anmelder Arise: A Simple Story.

Abonner på vårt nyhetsbrev her!

* Påkrevd felt
HQ
HQ

Hva tenker vi tilbake på, når vår tid begynner å renne ut? Er det de store øyeblikkene, de små, eller er det nederlagene? Det prøver debuterende Piccolo Studios fra Barcelona å komme med et svar på i Arise: A Simple Story, som prøver å finne en plass på et allerede godt fylt marked for følelsesladde puzzle-platformere med ordløse fortellinger - en underkategori som spanjolene i disse årene forøvrig gjør seg bemerkede i med titler som for eksempel Rime og GRIS. I motsetning til sine artistiske kollegaer er det mer fokus på både puzzle og spesielt platforming i Arise, og selv om sistnevnte del til tider er frustrerende upresis, er det likevel noe som fans av Rime og Journey skylder seg selv å ta en nærmere titt på.

Mens antydningens kunst ofte er gjeldende i liknende spill, er historien i Arise annerledes og enkel å følge - så undertittelen kan ikke beskyldes for falsk markedsføring. Det hele starter med begravelsen av din karakter. Døden er dog ikke enden for ham. Fra likbålet stiger han til værs og våkner oppe i skyene. Herfra skal spilleren komme seg gjennom baner, en etter en. Selv om Arise forteller en sammenhengende historie, er banene nemlig oppdelte. I én bane beveger du deg fra øy til øy i relativt realistiske omgivelser, mens du i den neste krymper til liten størrelse og rir på snegler og bruker blomster som trampoliner. Hver bane representerer et minne og de assosierte følelsene, hvilket resulterer i visuelt forskjellige baner. Dog skurrer skiftet mellom realistiske og abstrakte baner. Det ser ikke ut til å være noen rød tråd i valget om hvorvidt et minne skal representeres relativt realistisk eller nærmest abstrakt. Den oppdelte strukturen medfører en lettere fragmentert opplevelse, hvor det største følelsesmessige crescendo uteblir, og i motsetning til for eksempel Rime, hadde jeg det litt vanskelig med å la meg oppsluke av reisen gjennom minnene. Kanskje skyldes det også at historien nærmest er for klart definert, hvilket fordriver mystikken og tvetydigheten til et fjernt land. Når det er sagt, er det stadig flere rørende øyeblikk. Billedspråket er ganske simpelt, men ikke mindre effektivt i både symbolikk og presentasjon. Flere av banene imponerer visuelt med sine storslående omgivelser, varme fargepaletter og myke lys, mens den primært strykerbårne musikken klarer å røske en litt i hjertet.

Arise: A Simple Story
Dette er en annonse:
Arise: A Simple Story

Selv om dine redskaper til å navigere gjennom spillets baner er få, har Arise et klart definert mekanisk hook i form av evnen til å spile frem og tilbake i tiden. Uten denne evnen ville det simplistiske platformergameplayet sannsynligvis fort ha blitt kjedelig, men spolefunksjonen gir anledning til fine puzzles, som ikke utfordrer de små grå i nevneverdig grad, men som heller ikke er mindre underholdende å løse. Suksess i Arise er oftest et spørsmål om å spole til det riktige stedet. Det kan være å få et blad til å vende riktig vei, eller smelte snøen for å avsløre et hull og deretter hoppe, klatre eller svinge seg videre. Tiden i Arise står aldri stille, men du har evnen til å pause den, hvilket er spesielt nyttig i den glimrende tredje banen, hvor et fjellandskap rives i deler i rasende fart og det derfor handler om å finne det riktige tidspunktet å handle på. Det oppskrudde tempoet er unikt for banen og flere av de andre banene byr på deres egen anvendelse av mekanikken. I en bane styrer du for eksempel en kule med strekt lys, som er nødvendig for å kunne finne veien, mens det i en annen er årstiden og dermed snølag og isflak som må forstørres og forminskes for å finne veien frem.

Variasjonen taler til Arises fordel og holder spillet interessant, selv når andre grunnleggende elementer svikter. Generelt er platformingen akseptabel, da den noen ganger lider en smule av input lag, og den fastlåste kameravinkelen gjør det til tider vanskelig å bedømme ens posisjon, hvilket spesielt blir et problem cirka halvveis i spillet, hvor avrundede kanter, som vår hovedkarakter fort kan skli ned fra, for alvor blir fremtredende. Kombinert med en fallengde, som sender deg direkte tilbake til seneste checkpoint, er denne delen av spillet utrolig frustrerende - også selv om checkpoint-systemet er meget gavmildt. Det er en skam, for frustrasjon er bestemt ikke en god følelse i denne type spill, hvor utfordringen er sekundær i forhold til den følelsesmessige innlevelsen. Heldigvis er det kun de midterste banene, som for alvor lider av problemet, men da platformingen fyller mye og oftest er integrert i løsningen av puzzles, er det noe som skjemmer opplevelsen i vesentlig grad.

Arise: A Simple Story
Dette er en annonse:

Den tidvis frustrerende platformingen og den litt for simple og forutsigbare historien til tross, kan jeg anbefale Arise: A Simple Story til fans av Journey og spesielt Rime. Intensjonen om å lage en reel, men meget tilgjengelig puzzle-platformer er fin med tanke på liknende spills til tider litt tynne mekaniske grunnelementer. Det er ingen tvil om at det mangler noe både gameplaymessig og narrativt, men det er en debut som Piccolo Studios godt kan tillate seg å være tilfredse med, når de en dag tenker på deres tid her på jorden.

07 Gamereactor Norge
7 / 10
+
Flott visuell stil, rørende øyeblikk i historien, utmerkede puzzles.
-
Haltende platforming, en litt for simpel fortelling.
overall score
er vår karakter på tvers av Gamereactor-nettverket. Hva er din? Dette er gjennomsnittskarakteren i alle Gamereactor-landene

Relaterte tekster



Loading next content