Army of Two: The Devil's Cartel

Army of Two-serien befant seg i en liten bølgedal etter at det forrige spillet kom ut i januar 2010. Det het Army of Two: The 40th Day, og det hadde en samlet snittkarakter på 73 og 74 ifølge Metacritic. Etter at det første spillet hadde fått en god mottagelse, så virket det nå som om de hadde brent alt kruttet, og spillerne var ikke særlig interesserte i Salem og Rios sine utskeielser i Shanghai. Spillene hadde en ganske avslappet stemning med privat militær-vinkling, arkadeaktig gameplay og gimmickbetonte samarbeidsoppgaver.

Det har skjedd mye siden den gang. EA Montreal er nå en del av Visceral Games, hovedpersonene Salem og Rios er byttet ut, de bruker en ny spillmotor (Frostbite 2) og de kjente samarbeidsoppgavene er stort sett fjernet.

Army of Two starter altså med blanke ark, men dette har også ført til en liten identitetskrise. Hva er egentlig kjernen i Army of Two, og hvorfor skal vi se frem til lanseringen i mars neste år når spill som Bioshock Infinite, Crysis 3, Gears of War: Judgment og Aliens: Colonial Marines slippes på samme tidspunkt? Hvis vi skal tro utvikleren, så er målet å skape en morsom og tilgjengelig spillopplevelse - noe man deler med kompiser mens man spiser potetgull og nyter kald drikke. Det er ikke den mest ambisiøse salgstalen vi har hørt, men den er i det minste ærlig. Army of Two: The Devil's Cartel er ikke ute etter å gjenoppfinne spilling eller gi oss noen åpenbaringer - det ønsker kun å være underholdende.

Etter å ha testet spillets ti minutter korte demo, kan jeg se hvordan de forsøker å oppnå denne målsetningen, men jeg kan ikke påstå at det var underholdende. I stedet for en rekke situasjonsbetingede samarbeidsverktøy som Salem og Rios kunne benytte seg av tidligere, så får vi nå et hektisk, dekningsbasert skytespill hvor man må jobbe sammen med å drepe fienden. Dette tjener igjen opp poeng som låser opp Overkill Mode, som gjøre spillerne udødelige, de gjør mer skade og har uendelig med ammunisjon i noen få sekunder. Jeg beveger meg raskt fra dekning til dekning med et enkelt tastetrykk, og selv om det dukker opp noen rare situasjoner i startet, så er det et flytende system som legger mindre vekt på taktisk bruk av dekning. Fiendene gjemmer seg også blant miljøene, men de ser ikke ut til å forstå at jeg kan skyte dekningen deres i fillebiter.

Det er lett å tenke på The Expendables når man ser Army of Two: The Devil's Cartel, og utviklerene viser ofte til nettopp den filmen. Det er passende på flere måter. For det første er det en film som ber publikum slå av hjernen og heller bare nyte turen, akkurat som The Devil's Cartel. Det er også en film som flørter med 90-tallets actionfester, på samme måte som hvordan The Devil's Cartel flørter med gammeldagse skytespill. De forsøker også å skape øyeblikk som er så overdrevne at man blir sittende og le høyt. Hvis det er et felt hvor de ikke kan sammelignes, så er det hovedpersonene. De svært usjarmerende Salem og Rios er nemlig byttet ut med to som er lagt mer beskjedne.

Noen av de gamle elementene er fortsatt med, som for eksempel Aggro. Det er tonet ned litt, men i praksis funger Aggro slik at du kan la partneren din flanke og drepe fienden bakfra - noe som igjen gjør større uttelling med tanke på poeng til Overkill.

Ellers fungerer Army of Two: The Devil's Cartel som en gjennomsnitlig Gears of War-klone. Fiendene er tøffe, og det samme gjelder deg, men hvis du holder deg i dekning skal du nok overleve.

Det som virkelig la en demper på hele opplevelsen var den dårlige tilstanden til koden vi fikk prøve. Det er sjelden kost at journalister får lov til å spille en demo som har så mange feil og mangler allerede i åpningsminuttene. Det er ikke fordi disse problemene ikke kan løses, men det vekker en viss uro med tanke på resten av spillet. Det er også bare fem måneder til lansering - hvilket betyr at det er fire måneder til godkjenning. Spillet drar fordel av Frostbite 2-motorens gode evner til å lage ødeleggbare omgivelser, men det har fortsatt ikke imponerende grafikk i forhold til andre Frostbite 2-spill. De søramerikanske områdene byr på en del fine scenarier, men det føles også litt oppbrukt. Forhåpentligvis har spillet mer å by på enn bare støvete bygninger og butikkvinduer.

Min korte opplevelse med Army of Two: The Devil's Cartel føles en smule likegyldig. Det hadde ingenting som fanget min oppmerksomhet eller interesse. Selvfølgelig er det alltid gøy med co-op, og galskapen i Overkill kan sikkert føre til noen morsomme øyeblikk, men det koker foreløpig ned til en identitsløs og intetsigende tittel.