Norsk
Gamereactor
artikler
Beyond Good & Evil

Gode Gamlereactor: Beyond Good & Evil

Hva har fotojournalistikk, snakkende dyr og neshorn med forkjærlighet for reggae til felles? Alt dette er viktige bestanddeler i Beyond Good & Evil.

Abonner på vårt nyhetsbrev her!

* Påkrevd felt

Gode Gamlereactor er artikkelserien vår om retrospill. Noen ganger går vi tilbake til gamle klassikere fra barndommen, mens andre ganger skriver vi om gamle spill vi tester for første gang.

HQ

Forrige gang varmet Ingar opp til nyversjonen av Resident Evil 4 ved å spille Wii-utgaven av originalen. Denne gangen har turen gått til planeten Hillys for å avdekke en konspirasjon i rollen som Jade fra Beyond Good & Evil.

Jeg kan ikke si helt sikkert når jeg prøvde å spille Beyond Good & Evil for første gang, men skal jeg tro Steam-loggen min må det har vært rundt høsten 2012. Med gjennomførte studier og en påfølgende periode hvor jeg ikke helt visste hva jeg skulle gjøre her i livet, åpnet det seg opp mer fritid mellom alle strøjobbene som jeg hadde for å skaffe mat og tak over hodet. Det åpnet opp for både nye og gamle titler, hvor Beyond Good & Evil var en klassiker jeg hadde hørt om og følte behov for å sjekke ut. Etter å ha fyrt opp spillet og kommet meg gjennom åpningssekvensen dro jeg videre for å gjennomføre ett av første hovedoppdragene i spillet, hvor jeg støtte på en bug som totalhavarerte spillet. Med ingen andre lagringsfiler tilgjengelig og ingen garanti for at spillet ville fungere bedre ved andre forsøk la jeg bare spillet til side. Om ikke annet lærte opplevelsen meg å alltid ha flere lagringsfiler per spill, så noe nyttig kom det tross alt ut av det hele.

Mitt møte med Ubisoft-spillet fra 2003 kunne ha stoppet der, men som mange av oss kanskje har erfart er kjærlighetens veier uransakelige. Da jeg noen år senere hadde forlovet meg med hun som skulle bli min bedre halvdel forsøkte vi å finne noen spill vi kunne gå gjennom sammen, enten i samarbeidsmodus eller ved å dele på en håndkontroll. Dette ga oss noen gode minner i form av spill som Journey og Yoshi's Woolly World (en magisk Wii U-perle som fortsatt ikke er portet til Switch), men da madammen oppdaget at det fantes noe som het Beyond Good & Evil HD til PlayStation 3 måtte alle andre spill vike. «Det vil jeg spille,» var den tydelige beskjeden. Slike klare kommandoer må en vordende ektemann selvfølgelig adlyde.

Beyond Good & Evil
Beyond Good & Evil plasserer deg i rollen som fotojournalisten Jade, en av de kuleste rollefigurene fra starten av 2000-tallet.
Dette er en annonse:

For å forklare hvilken nostalgisk betydning Beyond Good & Evil har for fruen må jeg nevne at vi hadde litt ulike oppvekstsvilkår. Vi tilbrakte begge våre barndomsår i utlandet, men mens jeg vokste opp med spill så lenge jeg kan huske bodde fruen et sted hvor både strøm og spillteknologi var luksusartikler. Spilletid kunne gjerne være begrenset til én time med Super Mario 64 i måneden - på deling mellom tre søsken. Da sier det seg selv at de få spillopplevelsene man får oppleve i barndommen blir desto viktigere, og Beyond Good & Evil er et slikt spill for henne. Dermed ble det viktig at også jeg kunne oppleve dette franske eventyrspillet, slik at vi kunne dele et retrospillminne sammen (i tillegg Super Mario 64 da, selvfølgelig).

Denne gjennomgangen av Beyond Good & Evil ble altså gjennomført i en positiv kontekst, men hvor godt holder egentlig spillet seg i dag når man løsriver det fra denne koselige rammen? Det fikk jeg mulighet til å teste for noen uker siden, da retrospillgruppen jeg leder bestemte at neste spillprosjekt som skulle gjennomgås var nettopp Beyond Good & Evil. Vi var enige om at det tross alt var på tide å få ut fingeren hvis vi skulle rekke å spille det første spillet før oppfølgeren kommer ut.

Jeg tuller, selvfølgelig. Med besøk av det franske arbeidstilsynet er det åpenbart at studioet bak Beyond Good & Evil 2 ikke kommer til å lansere noe med det første, til tross for at spillet allerede har satt rekord for lengst utviklingstid (flytt deg Duke Nukem Forever, det er en ny sjef på tronen). Det er trist, for når jeg har plukket opp igjen det første spillet er det ikke vanskelig å forstå hvorfor fansen lengter etter oppfølgeren.

Beyond Good & Evil
Vi har vel knapt nok hørt eller sett noe fra dette spillet siden E3-messen 2017...
Dette er en annonse:

Spillet forteller det aldri direkte, men handlingen foregår visstnok i år 2435. Menneskeheten har kommet seg ut i verdensrommet, og på blant annet gruveplaneten Hillys lever de side om side med antropomorfe skapninger som vandrende hvalrosser, jamaicanske neshorn med en forkjærlighet for mekanisk arbeid og snakkende griser (pussig nok spiser mennesker fortsatt bacon i dette universet, så fåglarna vet hvordan mennesker og griser ikke er i krig med hverandre). Denne tilsynelatende harmonien tar slutt når de parasittiske DomZ-romvesenene angriper Hillys og planeten legges under et militærfascistisk styre av Alpha Section, som selv påstår de er de eneste som kan beskytte Hillys mot trusselen. Det er i denne settingen vi blir kjent med fotojournalisten Jade, som driver et barnehjem for foreldreløse krigsofre sammen med sin onkel og verge, villsvinet Pey'j. I et forsøk på å få nok penger til å drifte skjoldet som beskytter barnehjemmet mot DomZ-angrepene blir Jade og Pey'j dratt inn i et fotojournalistisk oppdrag for motstandsbevegelsen IRIS, som forsøker å avdekke en konspirasjon knyttet til DomZ og Alpha Section.

Noe av det som slår meg umiddelbart når jeg fyrer opp Beyond Good & Evil igjen i 2023, er hvor effektiv historiefortellingen i spillet er. Kjører man kun gjennom hovedhistorien kan man lett komme seg gjennom hele herligheten på et sted rundt ti timer, og i løpet av disse ti timene får man servert ganske mye tettpakket historiefortelling. Årsaken er at spillet hele tiden gir deg akkurat så mye informasjon du trenger for å skjønne hva som foregår og hvor du skal gå videre, og ikke et kvekk eller kvidder mer. Om man soner ut i to sekunder under en dialog er det fort gjort at du blir stående som et stort spørsmålstegn etterpå, for spillet gir deg ikke noen markører på et kart eller lignende som forteller deg hvor du skal gå. Det kan føles litt mangelfullt for en moderne spiller å ha så få pekepinn og veivisere å forholde seg til, men det er en form for spilldesign og filosofi som også kan føles forfriskende å gå tilbake til. Beyond Good & Evil er et spill som gir en konsentrert og fokusert spillopplevelse fremfor et stort kart med oppsvulmet fyllmasse - hvilket er ironisk, for er det én ting Ubisoft har blitt kjent for de siste årene er det store, åpne verdener med altfor mye innhold uten særlig substans.

Beyond Good & EvilBeyond Good & Evil
Det er en fargerik gjeng vi stifter bekjentskap med i spillet.

Apropos Ubisoft er dette et spill med mange sentrale Ubisoft-navn knyttet til seg. Michel Ancel er riktignok ikke i Ubisoft lenger, men hans karriere i selskapet ga oss legenden Rayman og King Kong-spillet basert på Peter Jacksons film ved samme navn (et spill som er overraskende ålreit til lisensspill å være). På produsentsiden finner vi dagens Ubisoft-sjef Yves Guillemot, mens komponisten Christophe Héral i ettertid har gitt oss den mesterlige musikken til Rayman Origins og Rayman Legends. Til å være et mindre prosjekt som ble produsert av 30 mann over en treårsperiode er dette et prosjekt med mange kjente Ubisoft-navn i rulleteksten.

At spillet er hjertebarnet til et mindre team med en kreativ idé bringer meg over til et annet punkt jeg har tenkt mye på mens jeg har spilt. I dag er Ubisoft et enormt selskap i spillbransjen, men majoriteten av salgstallene deres kommer fra noen få enkeltserier med stort nedslagsfelt. Assassin's Creed er helt klart den største merkevaren de har i dag, med serier som Far Cry, Rainbow Six, Just Dance og Watch Dogs blant de andre store seriene til selskapet. Felles for alle seriene er at de utgjør store merkenavn med nokså hyppige utgivelser (ut ifra dagens spillmarkedsstandard) og store produksjonsteam bak seg. Dermed får man ofte store og nokså godt polerte spillopplevelser, men uten bredden som byr på de store overraskelsene eller kreative krumspringene. Beyond Good & Evil minner meg om en tid hvor utviklere i større grad fikk ta sjanser på å gjennomføre sine kreative ideer uten at man måtte tenke på ting som lang levetid, flerspillermodus, games as a service eller andre nymotens ord som trengs i et salgsmøte for å sanke inn enorme ressurser til å etablere et produksjonsteam på størrelse med et statlig departement. Det skal sies at Ubisoft ikke er det eneste store selskapet i dag med dette problemet - Sony trekker stadig mer i den retningen selv etter hvert som de kun satser på de store produksjonene med sikkert salgspotensial, mens kreative studioer som PixelOpus og Japan Studio legges ned. Beyond Good & Evil blir stående som en påminnelse fra en svunnen tid, hvor store selskaper som Ubisoft, Sony, Square Enix og til dels også Nintendo turte å ta større sjanser med hvilke spillkonsepter de skulle satse på. Av nyere spill fra større studio er det omtrent bare Hi-Fi Rush som har gitt meg den samme følelsen og stemningen de siste månedene.

Beyond Good & EvilBeyond Good & Evil
Både sniking og kappløp med luftputebåter er sentrale spillmekanikker i Beyond Good & Evil

For det er en egen stemning med Beyond Good & Evil som ikke bare handler om den sparsommelige historiefortellingen jeg nevnte tidligere. Dette er et spill med en merkelig blanding av humor, estetikk, kampmekanikk og spillestil der ingen av delene er hentet fra øverste hylle, men som likevel blir både morsomt og underholdende når man kobler de ulike delene sammen. Settingen føles som en blanding av futurisme og fantasy, og føles som en fransk tilnærming til Ratchet & Clank-serien. Den rustikke europeiske stilen og det grønntonede fargespekteret gir en mystisk glød over det hele. Dialogene inneholder mange små humoristiske innslag, som at Pey'j bruker matretter som kraftuttrykk. Spillmekanikken føles som et action-eventyrspill der man mangler noen sentrale ting som for eksempel en siktelås på fienden, noe jeg særlig savnet denne gangen da jeg spilte spillet på GameCube. Samtidig kommer spillet med noen praktiske løsninger andre spill godt kunne lært av, som for eksempel usynlige vegger rundt plattformene slik at man ikke detter ned i tide og utide. Lydkvaliteten på stemmeskuespillet kunne vært hakket skarpere, men både Pey'j og Jade sine stemmeskuespillere leverer et solid arbeid for sin tid. Og siden vi først snakker om Jade trenger spillbransjen flere kvinnelige hovedrollefigurer som henne, hvor yrkesferdigheter og praktisk bekledning er de bærende kvalitetene, ikke hvorvidt hun tar seg bra ut på en tvilsom pinup-plakat.

Gjør alle disse kvalitetene at Beyond Good & Evil er lett å gå tilbake til i dag? Ikke nødvendigvis. For min egen del opplevde jeg dette gjensynet som et hyggelig tilbakeblikk, men det hadde nok også noe med at jeg visste hva jeg gikk til og hadde en noenlunde anelse om hvor jeg måtte gå og hva jeg måtte gjøre for å komme meg videre i spillet. Blant retrogjengen som spilte gjennom spillet sammen med meg var tilbakemeldingene derimot delte. Noen elsket spillet og samlet alt som var i spillet i løpet av et par dager, andre måtte gi deg opp på grunn av mangelfullt kart, nådeløse snikesekvenser eller et kontrollsystem som mangler den siste finpussen. Da hjelper det ikke nødvendigvis med sjarmerende rollefigurer eller stemningsfull reggae-musikk.

Uansett, hvis Beyond Good & Evil virker spennende for deg når du ser bilder eller videoklipp fra spillet vil jeg anbefale deg å gi det et forsøk. Spillet føles som en tidskapsel fra en svunnen tid, hvor kreative krumspring gjerne kom fra store aktører som turte å ta en sjanse. Med både racing, sniking og fotografering inkludert blant spillmekanikkene får du en fin blanding av ulike sjangre som tar deg dypere inn i en fargerik og spennende verden. Om du rasker på når du til og med gjennom spillet før oppfølgeren kommer.

Beyond Good & Evil
Jeg drømmer om flere spill i samme ånd som Beyond Good & Evil i dagens spillmarked.

Ja, det siste var naturligvis en spøk. Nei, jeg gråter ikke ...

Relaterte tekster

0
Beyond Good and EvilScore

Beyond Good and Evil

ANMELDELSE. Skrevet av Vegar Beide

Ubi Soft er en av få europeiske utviklere som har betydd mye for bransjen de siste årene. Vegar sjekker ut deres nye action-eventyr.

Beyond Good & Evil

Beyond Good & Evil

ARTIKKEL. Skrevet av Peter Christensen

Beyond Good & Evil har fått plass på samme hylle som Ico og Rez, det er kort sagt en klassiker!



Loading next content