Gamereactor internasjonalt Norsk / Dansk / Svenska / Suomi / English / Deutsch / Italiano / Español / Português / Français / Nederlands
Gamereactor
Medlemsinnlogging






Glemt passordet?
Jeg er ikke medlem, men jeg vil registere meg

Eller logg inn med min Facebook-konto
Gamereactor Norge
artikler

Skumle saker - Del 3

Vi deler våre favorittforferdeligheter, våre grusomste greier, våre gyseligste grøssere!

  • Tekst: Redaksjonen

Finn frem teppet og favorittbamsen, lås alt av dører og slå på alt av lys - her kommer nemlig Del 3 av redaksjonens forferdeligste favoritter!

Suzannes skumle saker (med innspill fra Player 2)

Sherlock Holmes versus Arsene Lupin

I PC-spillet Sherlock Holmes versus Arsene Lupin (også kjent som Sherlock Holmes: Nemesis i Amerika) tar du på deg Deerstalker-lua og kappa til den titulære Sherlock for å løse mysterier i gamle England. Du får også til tider hjelp av den elementære Dr. Watson, som blir brukt til å gi hint og tips underveis.

På grunn av dette programmerte utviklerne Watson til å alltid ville holde seg i nærheten, så en ikke trenger lete etter han eller bowlerhatten hans om behovet skulle oppstå.
Det er imidlertid ett lite problem: De glemte å programmere inn en gå-animasjon!

Resultatet er at Watson teleporterer lydløst og plutselig som en super-stalker, skulle du miste han av syne... Bare for å dukke opp stirrende deg i hvitøyet sekundet etter!
Du går rundt, anende fred og få farer, men plutselig har Watson forsvunnet. Du titter rundt etter din bebowlerede bestekamerat. Ingen til venstre, ingen til høy- AAGH han har stått bak deg hele tiden!

Stille.
Stirrende.
Velkledd.
Det er spekulert i at denne glitchen er det som inspirerte det beryktede Slender: The Eight Pages.

(Glitchen ble etter hvert patchet ut og Watson går nå sakte etter deg som en normal stalker.)

Elder Scrolls IV: Oblivion

Ja, jeg er en av de raringene som synes Oblivion var skummelt. Men helsike heller, jeg skvetter så himla mye når jeg er ute i skogen og tuslet rundt for meg selv, plukker blomster og sopp, og så plutselig dukker det opp en vakt ut av intet som absolutt skal prate med meg, og spiller autozoomer inn på ansiktet hans. Jeg hyler hver gang!

For ikke å nevne hver gang man må inn i en fordømt Oblivion Gate! Da er det mye løping og banning og null utforsking. Jeg takler det bare ikke!

Darkness (2002)

Denne filmen satt seg så langt inni ryggmargen at jeg måtte sove med lyset på! Handler om en familie som flytter til et hus med en hemmelig og forferdelig fortid. Ikke spesielt originalt plott, men stemninga i filmen er så enormt uhyggelig, den kryper sakte inn under huden din. Ingen jumpscares, bare enormt bra bruk av lys og skygger, fotografier som sakte forandrer seg og karakterer som går fra å være hyggelige og sympatiske, til sinnsyke og ondskapsfulle. Det er en scene i en tunnel hvor en av hovedkarakterene blir jaget av "noe". Vi får aldri helt se hva det er, vi bare vet at det er der fordi lysene slår seg av et etter et og drukner tunnelen i mørke.

Heksene (1990)

Filmatiseringa av boka til Roald Dahl traumatiserte meg som barn. De ekle, stygge heksene. De horrible forvandlingsscenene. Nei takk!

Annihilation av Jeff Vandermeer

Annihilation er det du får når HP Lovecraft, Edgar Allan Poe og Clive Barker drikker seg dritings og bestemmer seg for å skrive bok sammen. Den er mystisk, skummel og ekkel. Boka handler om en ekspedisjon bestående av fire kvinner uten navn, som blir sendt inn i Area X, en biosfære som plutselig bare dukket opp for 30 år siden, og som ingen forstår seg på. En organisasjon har sendt inn elleve ekspedisjoner så langt - ingen av dem har vært suksessfulle, mesteparten har dødd. Vi følger den tolvte ekspedisjonen på en reise gjennom Area X, hvor de prøver å finne ut av hva Area X er og hva som hendte med de forrige ekspedisjonene. Denne boka er en god blanding av X-files og The Thing. Anbefales!

Sofias skumle saker

Når det kommer til skrekkfilmer kan jeg lett sitte i timesvis og diskutere alle de fantastiske filmene som har blitt skapt siden filmen først så dagens lys. En av filmene som har imponert meg i nyere tid er The Witch fra 2015. Selv om filmen ikke er stereotypisk skrekk, er den likevel utrolig ukomfortabel, noe som mange vil kalle den orginale formen for skrekk. Lydesignet er fantastisk, og står for mye av spenningen i filmen. Denne faller i den psykologiske skrekkfilm-sjangeren, så ikke forvent jumpscares eller heite damer som løper fra seriemordere. The Witch er likevel verdt en titt hvis du ser etter en ny type skrekkopplevelse.

Er du derimot mer old-school og ser etter jumpscares, blod, gørr og pene mennesker fra nyere tid er remaken av Evil Dead verdt en titt. Ikke bare bruker den minimalt med CGI, ulikt mange nyere filmer, men den gir oss også endelig en grunn til at en gruppe mennesker blir værende på et sted de ikke bør være. Vi har alle sett filmer hvor en gruppe i en forlatt hytte bestemmer seg for å bli, når alt man kan tenke er at de kan jo bare kjøre bort. Vel, her har vi endelig en grunn. I tillegg til å være en smart skrekkfilm er den utrolig skummel, og vil gå ned i historien som en av de beste remakene av en original film, ved å være en hyllest mer enn en kopi.