Norsk
Gamereactor
artikler

Årets gameplay (Årets spill 2017)

Det er på tide å oppsummere 2017, og dette har vi i Gamereactor gjort ved å kåre de beste spillene i ti kategorier før vi kårer selveste Årets Spill!

Abonner på vårt nyhetsbrev her!

* Påkrevd felt
HQ
Årets gameplay (Årets spill 2017)

Vi fortsetter like gjerne med de tre spillene som har vært en fryd å spille fordi alt funker så bra.

Årets gameplay (Årets spill 2017)

Årets Gameplay #3: Cuphead


Cuphead er ikke bare et spill som ser og høres fantastisk ut, kontrollen og gameplayet sitter som bare rakkern' også, samt at det krever en stor dose tålmodighet for å mestre. Hver knappetrykk registreres i øyeblikket du trykker, og alle feil du gjør (og du kommer til å gjøre mange av dem) er ene og alene din egen feil, ikke spillets. At spillet er vanskelig har vært debatert hett blant spillere. Mange kaller det plattformutgaven av Dark Souls, og vi er ikke uenig i det. Derimot er spillet så fantastisk at selv etter å ha driti oss ut et titalls ganger, om ikke mer, mot bossene, så kommer vi tilbake gang på gang helt til vi får det til. Følelsen man sitter igjen med etter at man endelig klarer noe man har jobbet hardt med er ikke annet enn euforisk!

Årets gameplay (Årets spill 2017)
Dette er en annonse:

Årets Gameplay #2 : Horizon: Zero Dawn


Denne balletten mellom kvinne og gigantisk dinosaurmaskin var en ren fryd vi aldri visste vi ønsket oss, men takk All-Moren for at vi fikk den! Fint lite føltes bedre i 2017 enn å slåss mot en Tyrannosaurus Rex av metall. Det å legge taktiske feller, skli ut av fare mens vi fyrte av modifiserte piler i sakte film og utføre nådestøtet fra oven var et sømløst og smakfullt krydder på den deilige retten som er Horizon: Zero Dawn.

Årets gameplay (Årets spill 2017)

Årets Gameplay #1: Super Mario Odyssey


Når det gjelder gameplay, så er det ingen tvil om at Mario er konge her, og Super Mario Odyssey fortjener virkelig førsteplassen. Helt siden starten på NES har Mario perfeksjonert plattform-gameplay, og det når et nytt høydepunkt i Odyssey. De store åpne kartene og alle bevegelsene som Mario har til rådighet går sammen i perfekt harmoni. Ikke et eneste en av teknikkene føles som en gimmick som bare blir brukt i en liten del av spillet for så å bli forkastet helt, men er relevante helt fra spillets start til slutt. De forskjellige kombinasjonene gir også nesten uante måter å nå de mange Power Moons som er å finne i spillet. Hver gang jeg spiller gjennom en verden på nytt forsøker jeg alltid nye metoder å nå frem på, og det føles ikke som om spillet mister sin underholdning eller gjenspillingsverdi selv etter nærmere 100 timer. Gameplay som dette dukker ikke opp ofte!

HQ
Dette er en annonse:


Loading next content