Gamereactor follow Gamereactor / Dansk / Svenska / Suomi / English / Deutsch / Italiano / Español / Português / Français / Nederlands / 中國
Gamereactor Close White
Medlemsinnlogging






Glemt passordet?
Jeg er ikke medlem, men jeg vil registere meg

Eller logg inn med min Facebook-konto
artikler

Død over spillsjangerene

Å dele opp spill i sjangere er bare tåpelig nå til dags.


Facebook
TwitterRedditGoogle-Plus

Etter elleve måneder med fantastiske spill var tiden kommet for å ta det jeg mener er en tåpelig diskusjon, nemlig hvilke spill som har vært best. Samtidig hadde vi i Gamereactor fått æren av å være en del av juryen under The Game Awards igjen, noe som betydde at jeg måtte bestemme hvilke spill som var best innenfor ulike sjangere. Den første kategorien jeg bestemte meg for å gi min stemme til var beste rollespill. Hm, jeg likte jo Horizon: Zero Dawn veldig godt, så kanskje jeg skal gi min stemme til det. Jøss, det var visst bare i action/eventyr-kategorien. Det samme gjelder Assassin's Creed: Origins. Begge er spill hvor man i stor grad utforsker en åpen verden og utformer sin egen figur, noe som har vært to viktige kjennetegn på rollespill gjennom årene. Så hvilke spill er rollespill? The Game Awards hadde blant annet South Park: The Fractured but Whole og Final Fantasy XV på listen over rollespill. Hva i alle dager er det som gjør disse til rollespill, og ikke action/eventyr? Dette fikk meg til å se gjennom listen, og jeg fant da flere merkelige valg. Mens Mario + Rabbids: Kingdom Battle og Xcom 2: War of the Chosen var strategispill måtte altså South Park betraktes som et rollespill...Da ble det klart for meg; sjangerinndelinger er bare tull nå til dags.

Hvilken sjanger liker du, Widowmaker?

Gjennom årene er det mange som har spurt meg hvilke sjangere jeg liker best, og det ender aldri opp med et enkelt svar. På nittitallet var det mye lettere å bare si 2D-plattformere, japanske rollespill, bilspill eller hva det måtte være. Svaret ga i alle fall en klar indikasjon på hva vedkommende likte. Dette er sjelden tilfellet i dag. En av grunnene til dette er at veldig mange spill rett og slett blander ulike sjangere eller har ulike særegenheter i disse dager.

Personlig tror jeg Grand Theft Auto III må ta på seg mye av skylden for dette. Ja, vi hadde sett flere såkalte "open world"-spill før den tid, men det velkjente spillet tok det hele til et nytt nivå i 2001. Et tredjepersons skytespill hvor man kunne gå hvor man ville, bruke ulike kjøretøy, gjøre ulike oppdrag og flere andre ting når enn man ville fikk verdens oppmerksomhet både på godt og vondt. Dermed tok det omtrent fire måneder før spillet hadde solgt mer enn to millioner eksemplarer, noe som slettes ikke var vanlig på den tiden. Dette førte til flere år med såkalte GTA-kloner. Spill som Driver 3, Saints Row og Crackdown er eksempler på spill som ikke la skjul på inspirasjonen, mens andre utviklere innså bare at det var mulig å blande ulike sjangere. Etter hvert som tiden gikk begynte stadig flere spill å gi oss mulighet til å tilpasse figurene våre på ulike måter, velge fremgangsmåter selv, implementere mekanikker fra andre typer spill og mye mer. La oss så spole frem til i dag.

En av hovedsynderne.

Liker man å tenke strategisk har man blant annet kunne velge mellom Mario + Rabbids: Kingdom Battle, South Park: The Fractured but Whole, Xcom 2: War of the Chosen, Divinity: Original Sin II, Persona 5, Total War: Warhammer II, Halo Wars 2 og mye mer. For all del, du kan dele inn disse i sanntid og turbasert, men det stopper ikke der. De fleste av disse er ganske annerledes sammenlignet med de andre, så her hjelper det ikke å si at du liker strategispill. At du liker et av disse betyr langt fra at du liker et av de andre. I stedet må du presisere akkurat hva du liker med dem. Da er mye av poenget med sjangere borte.

Ja, jeg vet at spill i de samme sjangerene har hatt ulikheter sidenes tidenes morgen. Det er jo en grunn til at Mario- og Sonic-fansen har kranglet i over to tiår om hvem som er best. Den gang visste vi dog sånn omtrent hva vi fikk om i kjøpte noe kalt et plattformerspill. Som regel handlet det om å løpe til høyre i fargerike omgivelser, hoppe om det var nødvendig og bare kose seg. Nå har vi fått spill som Inside, Super Meat Boy, Ori and the Blind Forest og andre lignende spill som har sine egne varianter av formelen. alle disse kan til en viss grad kalles 2D-plattformere, men du må helt klart si mer enn det for å beskrive dem til noen. Disse er bare noen av de simpleste eksemplene også, for det finnes mange vanskeligere eksempler.

Hvor mange av disse passer i samme sjanger?

Hvilken sjanger er Nier: Automata? Her spiller man i både tre- og todimensjonale omgivelser, skyter eller slår seg gjennom fiender, velger mellom ulike ferdigheter, tar valg som vil kunne endre historien, starter "helt på nytt" om man dør, og mye mer. En flott blanding av både perspektiver, rollespill, rogue-likes, "point and click", action, eventyr og mer der altså. Ville du foreslått dette til noen som liker noen av disse såkalte "sjangerene"? Hva med Prey, Dishonored eller Metal Gear Solid V: The Phantom Pain? Alle gir oss stor valgfrihet til hva vi kan gjøre, noe som betyr at de egentlig vil kunne passe alle. Mange spill er rett og slett ikke like lineære og begrensende som før. Spillverden har utviklet seg slik at mange ønsker å lokke til seg folk med ulik smak, og dermed har vi måtte endre forventningene våre også.

Derfor er det rart at sjangerinndelingen ikke har endret seg like mye. Vi har fått noen nye kategorier, men disse gjør ofte det hele vanskeligere. Noen av dere synes kanskje jeg bare prater tull, noe dere selvsagt kan ha rett i. Personlig synes jeg bare det er latterlig når sjangerinndelingen hjelper såpass lite at vi like godt kunne droppet det. Å si "nei, jeg liker ikke skytespill/eventyrspill/snikespill/plattformerspill o.l." fungerer ikke lenger. Moren til Forrest Gump hadde nemlig rett da hun sa at sjangere er som en boks med sjokolade. Man vet aldri hva man får.

Det er ikke bare livet som er som en boks med sjokolade.