Gamereactor follow Gamereactor / Dansk / Svenska / Suomi / English / Deutsch / Italiano / Español / Português / Français / Nederlands / 中國
Gamereactor Close White
Medlemsinnlogging






Glemt passordet?
Jeg er ikke medlem, men jeg vil registere meg

Eller logg inn med min Facebook-konto
artikler

Årets skuffelse (Årets spill 2017)

Det er på tide å oppsummere 2017, og dette har vi i Gamereactor gjort ved å kåre de beste spillene i ti kategorier før vi kårer selveste Årets Spill!

  • Tekst: Redaksjonen
Facebook
TwitterRedditGoogle-Plus

Det har kommet ut enormt mange bra spill i år, men det har også kommet ut en del spill vi gledet oss enormt til, og som burde vært bra, som kanskje ikke levde helt opp til forventningene. Vi tar en titt på tre av dem!

Årets skuffelse #3: Yooka-Laylee

Vi er mange som har gode minner fra Nintendo 64-dagene på slutten av 90-tallet, og de gode minnene er ikke bare knyttet til Nintendos egne sterke spillserier. Til konsollen fikk vi blant annet servert mange sterke titler fra britene i Rare, hvorav Banjo-Kazooie og Banjo-Tooie kanskje er de mest kjente og kjære spillene. Det var derfor lov å håpe da en gruppe Rare-veteraner tok til Kickstarter med spillet Yooka-Laylee, et nytt spill utviklet i tråd med arven fra bjørnen Banjo og fuglen Kazooie. Prosjektet ble populært, og i år, nesten tjue år siden lanseringen av Banjo-Kazooie, kunne vi endelig sette oss ned med den åndelige oppfølgeren.

Dessverre viste seg at utviklerne i Playtonic Games ikke har fått med seg at mye har skjedd på spillfronten på tjue år, og å lage et spill fullstendig ut ifra en 90-tallsmal uten oppdateringer fungerer ganske enkelt ikke. Resultatet ble dermed en skuffelse. Yooka-Laylee er et spill med tomme verdener, plagsomme rollefigurer, dårlig kamera og uinspirert spillmekanikk. Selv musikken til veteran Grant Kirkhope makter ikke å feste seg (skjønt, vi mistenker han brukte opp all kreativiteten sin på Mario + Rabbids Kingdom Battle, hvor musikken var fenomenal). Lyspunktene finnes, men i en tid hvor man har plattformspill som Super Mario Odyssey blir det ganske enkelt vanskelig å anbefale Yooka-Laylee, selv til 90-tallsnostalgikere med forkjærlighet for Rare-klassikere. Yooka-Laylee kunne med noen enkle grep blitt et morsomt spill, men spillet vi fikk servert gjør ikke ære på inspirasjonsmaterialet.

Årets skuffelse #2: Star WarsBattlefront II

Uff. Hvor skal man begynne. Da Star Wars Battlefront II ble annonsert var fans - mildt sagt - ekstatiske. Fra hvordan spillet så ut til de nye karakterene og selve gameplayet; Star Wars Battlefront så ut som et utrolig moro spill. Fans stilte seg i kø i timesvis på E3 for å spille, med forhåpninger om at spillet ville være hakket bedre enn sin forgjenger. Og spillet så morsomt ut, pent ut og hadde alle tingene et multiplayer-spill trenger for å ha suksess. Men spillbarhet er ikke alt som teller når det kommer til hvorvidt et spill er bra eller ikke. For er det en ting folk er lei av så er det å måtte bruke mer penger enn det spillet koster, og det var akkurat dette valget som EA gjorde som ødela Star Wars Battlefront II. Lootboks-kontroversen var ikke uten grunn - når man ikke blir belønnet for hvordan man spiller, men heller basert på hvor heldig man er, og hvilke Star Cards man får i lootboksene, da er det virkelig noe feil med spillet. Kortene til spilleren som dreper deg blir vist på skjermen etter du dør nesten som et lokkemiddel for deg til å ville kjøpe flere lootbokser i håp om å få bedre Star Cards. Selv om utviklerne har justert prisene er det for sent. Det tar lang tid å skaffe seg nye ting hvis man ikke vil bruke så mye penger, og når man spiller mot folk som har betalt seg til mye av sin egen suksess, ja da er det ikke veldig moro å spille lenger. Der spill som Titanfall 2 belønner spillere ofte og basert på hvor lenge og hvordan du spiller, gir Star Wars Battlefront II deg ingenting i motsetning til de som er villige til å betale. Spillet kom ikke unna med dette, og salgstallene var dystre. Star Wars Battlefront II beviser at et spill kan være både estetisk vakkert og mekanisk moro, men om du prøver å utnytte spillere for penger, og la det bli en avgjørende del i hvorvidt man vinner eller taper - da er spillet ditt en skuffelse.

Årets skuffelse #1 Mass Effect: Andromeda

For vår del hviler skuffelsen av Andromeda på historien og designvalg av verdenen. Tidligere i Mass Effect-spillene føltes trusselbildet reelt. Dette i kombinasjon med en verden stappet med mystikk og interessant bakgrunnshistorie, gjorde at spillene var fengende. I Andromeda handler spillet om at man skal kolonisere en ny galakse, men møter på hindringer i form av at planetene er ubeboelige. Vi, personlig, snorket oss noen timer inn i spillet før vi ga opp. Det er altfor mye informasjon som blir presentert på en kaotisk måte som gjør at det er vanskelig å henge med på hvorfor man skal dit å gjøre det, og det hjelper ikke at den åpne verdenen gjør at historiefortellingen føles fragmentarisk. Men det ser pent ut da, det skal de ha.