Norsk
Gamereactor
artikler

2017: Tidenes beste og verste spillår? - Del 2

Nå har tiden kommet for å ta for seg høsten på godt og vondt.

Abonner på vårt nyhetsbrev her!

* Påkrevd felt
HQ

Vi har gått inn i 2018, noe som betyr blanke ark og fargestifter til. Samtidig betyr dette også at vi kan reflektere litt på året som har gått, og hvordan det endte opp. I går tok jeg for meg første halvdel av 2017 i første del av denne serien, og nå har tiden kommet for de siste seks månedene. Atter en gang får jeg mimre tilbake til mye positivt, men samtidig har tiden kommet for noe av det verste som skjedde i fjor.

For noen år siden var sommermånedene tiden for å kose seg med spill man hadde kjøpt månedene før, men juli i fjor var slettes ikke dårlig hva nylanseringer angår. Square Enix viste at Final Fantasy XII fortsatt kunne levere varene med remasteren Final Fantasy XII: The Zodiac Age. Nintendo viste på sin side at tredjepersons skytespill kunne være veldig underholdende på Nintendo Switch med Splatoon 2, mens Supergiant Games leverte varene for tredje gang på rad med Pyre.

Omtrent samtidig gikk Pokémon Go inn i sin andre sommer, og Niantic håpet at implementeringen av legendariske Pokémon ville skape en ny storhetstid for fjorårets gigantsuksess. Uheldigvis for dem valgte de å også markere dette med festivaler over hele verden. Eller, planen var at det skulle bli god stemningen over hele verden, men den første festivalen i Chicago ble det mange vil betrakte som en katastrofe. Spillet led fortsatt av utrolig mange ødeleggende problemer, samtidig som både servere og nettverksleverandører strevde med å leve opp til en store pågangen. Situasjonen ble så ille at Niantic bestemte seg for å gi de besøkende noen plaster på såret, men måtte også se seg selv bli saksøkt av folk som hadde kommet langveis fra for å delta på det de hadde håpet skulle bli årets store begivenhet. Plutselig ble store deler av verden minnet på hvorfor millioner av spillere nedprioriterte spillet etter noen uker i fjor, samtidig som Niantic innså at man ikke bør få dollartegn i øynene før man har planlagt litt bedre og levert det man lover.

2017: Tidenes beste og verste spillår? - Del 2
Dette er en annonse:

Så var det tid for å starte den store spillhøsten, og det med noen skikkelige overraskelser. Både positive og negative. Ninja Theory viste at de kan mer enn hektisk slåssing ved å dempe budsjettet kraftig og fokusere på mental helse i Hellblade: Senua's Sacrifice, Sega fikk hjelp til å vise at et lynraskt pinnsvin faktisk kan underholde i moderne tid med Sonic Mania, vi fikk se at samarbeidet mellom Ubisoft og Nintendo fungerte veldig godt i Mario + Rabbids: Kingdom Battle, Life is Strange: Before the Storm overgikk mange forventninger uten spesielle krefter, Fullbright fortsatte å dele folks meninger med Tacoma, og Naughty Dog klarte seg veldig bra uten Nathan Drake i Uncharted: The Lost Legacy. Dessverre var dette også en måned hvor Volition nok ble overbevist om at de vil bli betraktet som "Saints Row-studioet" til evig tid med Agents of Mayhem, og Lawbreakers gjorde oss virkelig oppmerksomme på at et spill kan mislykkes totalt salgsmessig til tross for gode anmeldelser.

Nyhetsmessig kan jeg ikke huske særlig mange nevneverdige nyheter. Microsoft måtte til slutt innse at de måtte utsette Crackdown 3, mens 2K Games oppdaget hvor kjedelig det er når coverstjernen bestemmer seg for å bytte lag når coveret med vedkommende ikledd en annen drakt allerede har gått i trykken.

2017: Tidenes beste og verste spillår? - Del 2

September var måneden flere titalls millioner hadde ventet på. Tiden var kommet for å se hvilke forbedringer Destiny 2 hadde å by på, Divinity: Original Sin II fikk PC-spillere verden over til å gro fast i stolene sine, Metroid: Samus Returns satte Samus tilbake på radaren, fotballfansen løp til butikken/nettbutikken for å kjøpe FIFA 18, Monokuma testet hjernene våre på flere måter i Danganronpa V3: Killing Harmony, hestekrefter og bildekk fikk kjørt seg i Project Cars 2, mens PC- og Xbox One-spillere løp rundt for å vise familiemedlemmer hvordan spill kan se ut med Cuphead.

Dette er en annonse:

Etter over tjue år med venting fikk vi også se en ferdig utgave av Star Fox 2. Super Nintendo Classic Mini var nemlig å finne i butikkene om du var rask nok, og som forventet ble den mer populær enn insektsspray på en entomofobikonferanse. Vi fikk også se hvor raske utviklere kan være når de ønsker å følge en populær trend. Flere personer hadde spilt PUBG enn DOTA 2 enkelte dager i august, så det var ikke tvil om at konseptet fungerte. Dermed tok det ikke lang tid før spill som Fortnite og Grand Theft Auto V prøvde seg på lignende moduser. Dette fikk blant annet Bluehole-sjefen til å true Epic Games med søksmål, men den situasjonen roet seg ganske raskt, så stadig flere utgivere gikk åpent ut og sa at de helt klart var interessert i å lage lignende spill eller moduser. Følgene av dette får vi se de neste månedene og årene.

2017: Tidenes beste og verste spillår? - Del 2

Deretter gikk vi inn i en måned flere store utviklere og utgivere hadde fryktet i lang tid. For som om hele måneden ikke var fylt med mange nok spill fra før, var det hele tre svært etterlengtede spillanseringer som ventet på samme dag, den 27. oktober. Både Assassin's Creed: Origins, Wolfenstein II: The New Colossus og Super Mario Odyssey ble nemlig sluppet den fredagen. Både snikmorderne og rørleggeren leverte knallbra når det gjelder både salg og anmeldelser, mens en sinnsyk historie om å drepe nazister måtte nøye seg med mye ros fra de få som spilte den. Før den tid hadde også Forza Motorsport 7 og Gran Turismo Sport møttes i en heftig duell, Middle-earth: Shadow of War gitt oss flere blodige kamper mot noen skikkelig karismatiske orker, South Park: The Fractured But Whole bydd på mer...vel South Park, og The Evil Within 2 skremt vettet av oss på sene høstkvelder. Dessverre var sistnevnte nok et eksempel på at Bethesda sitt fokus på enspillerfokuserte opplevelser ikke akkurat gjorde dem rike, noe som virkelig kom i nyhetsbildet på grunn av en kontroversiell avgjørelse Electronic Arts tok omtrent samtidig.

Den 17. oktober ble det på ny diskusjon rundt EA da de bestemte seg for å stenge Visceral Games, utviklerne av Dead Space-serien og det planlagte Star Wars-spillet Uncharted-skaperen Amy Hennig jobbet med. Da fikk allmenheten et lite innblikk i hvor trøblete utviklingen av spillet hadde vært, og hvor lite villige selskapet var til å legge tid og penger i enspillerfokuserte spill som følge av den relativt nye "games as a service"-trenden. Mange ble derfor bekymret for at dette betydde døden for historiefokuserte enspiller-opplevelser. Flere utviklere og utgivere sier at dette langt fra er tilfellet, men det er tydelig at flere i alle fall skifter fokuset over til mer pengeinnbringende spilltyper.

Mot slutten av måneden begynte også diskusjonen om hvor mange spill som inneholdt mikrotransaksjoner og loot-bokser. Spill som Assassin's Creed: Origins, Forza Motorsport 7 og Middle-earth: Shadow of War skapte mye debatt om hvor grensen skulle gå, og kastet ut en del bensin for eksplosjonen som skulle komme en måned senere.

2017: Tidenes beste og verste spillår? - Del 2

For til tross for at mange følte Call of Duty-serien snudde en veldig negativ trend med Call of Duty: WWII, at Rockstar rettet søkelyset mot et spill mange hadde glemt med L.A. Noire Remastered, at Battle Chef Brigade gjorde matlaging gøy i spill, Switch-eiere fikk kose seg med flere gode porter av populære spill, og Microsoft lanserte verdens kraftigste konsoll med Xbox One X ødela Sonic Forces mye av denne gleden. Nå spøker jeg selvsagt, for selv om Forces viste at Sonic fortsatt ikke var til å stole på var det bråket rundt Star Wars Battlefront II som virkelig satte fyr på spillindustrien.

Vi så en liten gnist i bålet da EA Access- og Origin Access-medlemmer fikk fingrene i spillet før alle andre. Da begynte det å bli snakk om at det ville ta flere titalls timer å få få tilgang til figurer som Luke og Darth Vader. Det tok ikke lang tid før noen hadde regnet ut omtrent hvor lang tid det ville ta, noe som virkelig åpnet manges øyne. Internett eksploderte av frustrerte spillere. Den første tiden valgte EA og Dice å forsvare prisen med at det skulle være en sann glede å låse opp disse ikoniske figurene. Som om spillernes negative reaksjon på dette ikke var sterk nok begynte da debatten om hvordan loot-boksene og Star Cards-systemet tydelig bar preg av at selskapet ønsket at vi skulle bruke mye penger i spillet og at det hele nærmest ble "pay to win". Som nevnt tidligere hadde debatten startet måneden før, så nå var folk møkk lei. De klassiske trusslene om å ikke kjøpe spillet dukket raskt opp, og siden det var snakk om Star Wars spredde diskusjonen seg raskt til de vanlige nyhetene også. Nå var virkelig spillet, EA og den kommende filmen i fare.

Dette førte til at spillets mikrotransaksjoner ble fjernet midlertidig natt til fredag 17. november, altså selve lanseringsdagen. Utviklerne sa at de måtte se nærmere på systemet før det ville implementeres på nytt. Skaden hadde uansett skjedd. Spillet solgte langt under det de forventet, og hele verden ble plutselig opptatt av spillindustriens "gambling"-mekanikker. Politikere over hele verden begynte å snakke om temaet, og flere tok interessante grep. Noen la inn forslag mot å forby loot-bokser i spill, mens andre ville vurdere om slike mekanikker kan betraktes som gambling eller ei. Spillindustrien har blitt satt under lupen av allmenheten igjen, noe som kan få både positive og negative følger. Dette må virkelig kunne sies å være en av tidenes største debatter innen hobbyen vi elsker. Stadig flere begynte å se nærmere på spillindustriens praksis de siste årene. Hadde ikke dette egentlig bygd seg opp gjennom årene med FIFA Ultimate Team, det nye Need for Speed-spillets progresjonssystem, loot-bokser i Call of Duty-serien og det generelle fokuset på multiplayer? Et veldig positivt 2017 fikk plutselig et veldig negativt preg over seg.

2017: Tidenes beste og verste spillår? - Del 2

Desember gjorde ikke stort for å endre dette i verken positiv eller negativ forstand. Xenoblade Chronicles 2 ble lansert til generell god mottakelse, men levde ikke helt opp til enkeltes forventninger. Det samme kan sies om Destiny 2s første utvidelse, Curse of Osiris. Steep-spillere fikk rundt samme tid kose seg i olympiske omgivelser i Road to the Olympics-utvidelsen, Capcom minnet oss på hvor bra Resident Evil 7: Biohazard er med to nye utvidelser og flere fikk prøve virtual reality-utgavene av The Elder Scrolls V: Skyrim, Doom og Fallout 4. Utenom det fikk vi endelig den såkalte "historieutvidelsen" til The Legend of Zelda: Breath of the Wild, og en god del nye annonseringer under The Game Awards og PlayStation Experience.

Disse sammenkomstene kunne blant annet avsløre Job Simulator-skapernes Vacation Simulator, Campo Santos In the Valley of Gods, Soul Calibur 6, Bayonetta 3, lanseringsdatoen til Sea of Thieves, en sprø trailer fra Death Stranding, livstegn fra Dreams, Medievil til PlayStation 4, en haug med PlayStation VR-spill, og at Sony jobber med å la oss endre PSN-navnene våre. Dermed var det bare å ta juleferie, og nyte siste rest av 2017.

Den siste halvdelen av 2017 inneholdt altså ikke det mange vil si at var årets høydepunkter, men bydde i stedet på noen ganske dårlige opplevelser som vil huskes i lang tid. Personlig er jeg derfor litt usikker på hva jeg tenker om 2017 generelt. Vi fikk noen helt fantastiske spill, men ble også vitne til at noen av de negative trendene vi har sett tegn til virkelig fikk vist hva de kan gjør når de får blomstre. Kanskje klarer jeg å sette ord på følelsene mine de neste dagene i en annen artikkel. Mens jeg venter hører jeg gjerne på hva dere føler om 2017. Hvilke spill og nyheter likte dere best, og hvilke ødela mye av gleden?

2017: Tidenes beste og verste spillår? - Del 2


Loading next content