Norsk
Gamereactor
artikler

Eiriks etterlengtede spill for 2018

De neste elleve månedene vil være fylt med spennende spill, men det er bare noen få som virkelig får hjertet til å pumpe litt ekstra. Her ramser Eirik opp noen av sine.

Abonner på vårt nyhetsbrev her!

* Påkrevd felt
HQ

Etter noen uker hvor spillindustrien har vært snill nok til å gi oss litt pusterom for å komme gjennom deler av backloggen er vi nå ikke langt unna 2018s første store spillanseringer. Da passer det jo godt å minne seg selv på hva som kommer de neste 350 dagene, og hvilke av disse som uten tvil skal prøves. Hvordan da? Med en liste selvsagt. Suzanne offentliggjorde sin i forrige uke, så jeg dropper å nevne Red Dead Redemption 2 og A Way Out. Samtidig er det greit å nevne at spillene på listen min ikke nødvendigvis er spill jeg tror blir en favoritt blant alle der ute, men i stedet en liste hvor det er flere spill jeg rett og slett bare er veldig nysgjerrig på å se hvordan ender opp. Et av disse trenger vi ikke å vente særlig lenge på heller.

Eiriks etterlengtede spill for 2018

God of War
Kratos sitt neste eventyr vekket nemlig interessen min til og med før Santa Monica hadde bestemt seg for å ta krigsguden til norrøn mytologi. Da jeg hørte at Cory Barlog, skaperen av God of War II, ønsket å nærmest starte med blanke ark for å fokusere mer på historien og et dypere kampsystem gikk jeg ombord i hype-toget med en gang. Toget fikk bare ekstra fart da God of War ble offentliggjort. Trailerene og detaljene vi har fått til nå tyder på at vi virkelig får mer levende omgivelser, en dypere historie, en ny vri på seriens velkjente kampsystem, mystiske skapninger fra norrøn mytologi, et lovende craftingsystem og en flott presentasjon kan du banne på at Kratos og Atreus sitt eventyr blir å finne på TVen min på lanseringsdagen.

Eiriks etterlengtede spill for 2018
Dette er en annonse:

Sea of Thieves
Pirater: check. Flott presentasjon: check. Utforske en interessant verden med andre: check. Rares humor: check. Det virker rett og slett som om de britiske utviklerne har tenkt å markere en haug med punkter for sjekkelisten min med Sea of Thieves. Å ta noen roliger spillkvelder med venner er noe av det beste jeg vet, og dette blir det helt klart mer av i mars. Her får vi muligheten til å bare ha det gøy mens vi leter etter skatter, kjemper mot skjeletter, seiler fra øy til øy eller hva det måtte være. Samtidig er jeg nervøs for hvor variert spillet blir og hvor engasjerende ting vi faktisk kan gjøre. Vil vi måtte dra til de saamme øyene og sunkne skipene hver helg, og om så: hvor mange er det av dem totalt? Rare er nok klare over disse bekymringene etter lang tid med testing, så jeg velger å tro at dette blir mer enn en uke med moro.

Eiriks etterlengtede spill for 2018

Spider-Man
I 2004 satt jeg på gutterommet og bare koset meg med å svinge fra en del av Manhattan til en annen i Spider-Man 2. Bare det å sveve fra bygning til bygningen var en fryd å oppleve. Uheldigvis gjorde noen veldig ensformige oppdrag og et kjedelig kampsystem det lett å gå over til Knights of the Old Republic, Burnout 3: Takedown, Half-Life 2 og de andre storspillene som kom i samme periode etter bare et par dager med eddorkoppmannen. Spol frem 14 år, og la utviklerne av underholdende spill som Ratchet & Clank, Resistance: Fall of Man og Sunset Overdrive ta seg av Peter Parkers neste eventyr. Studioet har endret seg en god del gjennom årene, men viser fortsatt at de kan det de driver med. Gameplayklippet vi fikk på E3-messen viste at det å svinge seg rundt Manhatten allerede ser gøy ut, samtidig som at kampsystemet har tatt en del inspirasjon fra en viss flaggmusmann i DC-universet. Nå gjenstår det bare å se hvor mye frihet vi får i byen, hvor varierte oppdragene er, og hvor stor del av spillet som består av "quick time events".

Eiriks etterlengtede spill for 2018
Dette er en annonse:

Metro Exodus
Man vet når man spiller et Metro-spill. Grafikken, lyden og atmosfæren får en til å virkelig leve seg inn i den post-apokalyptiske verdenen. Samtidig har det ukrainske studioet vist at de tør å ta noen ukonvensjonelle valg med tanke på gameplay, noe som hjelper til med å få serien til å føles unik, til tross for at den tråkker i ganske kjent farvann. Her føler man virkelig hvilke konsekvenser katastrofen har fått. Både omgivelsene og menneskene bærer tydelige preg av katastrofen, samtidig som de fortsatt virker troverdig. Derfor har det vært en fryd å utforske alt, og høre de ulike historiene til de overlevende. Når man så går ut på oppdrag får man kjenne hvor få ressurser som finnes. Ammunisjon har blitt valuta, de fleste våpen er satt sammen av materiale de færreste tenker på som våpendeler og det lønner seg å tenke før man handler. I Exodus vil dette visstnok tas til et nytt nivå. Presentasjonen er bedre, omgivelsene større og mer varierte, historien mer personlig, og monstrene mer brutale. Forhåpentligvis viker de bare ikke lengre unna series særpreg, men i stedet går litt tilbake til utfordringene Metro 2033 hadde.

Eiriks etterlengtede spill for 2018

Dreams
Jeg har alltid vært glad i å tegne, spille musikk og nærmest alt annet som setter fantasien på prøve. Derfor hadde jeg mye moro med de første Little Big Planet-spillene. Dessverre stagnerte serien etter hvert. Noe av dette skyldtes småkranglete mekanikker og færre innovasjoner. Man måtte være av det ganske tålmodige slaget for å gjøre noen ganske simple ting i spillet som følge av overkompliserte menyer og systemer, så byggelysten forsvant for meg og tusenvis av andre. Da er det godt å se at Dreams ønsker å gjøre noe med dette.

Media Molecule har jobbet i mange år med å gjøre Dreams både lettvint og dypt. Mye av menyrotet er nå erstattet av å bare tegne eller lage former direkte på skjermen, mens vi blant annet kan bestemme bevegelser ved å bare føre en gjenstand dit vi vil med Dualshock 4-kontrollen og deretter be spillet bare gjøre den samme bevegelsen med noen få knappetrykk. Slik får vi en kreativ frihet verden sjelden har sett maken til. Se bare på trailerne og skjermbildene vi har fått. Variasjonen er enorm, og presentasjonene har vist hvor lett det kan gjøres. Når vi i tillegg har et interessant samarbeidssystem som lar noen ta seg av musikken, andre gameplayet, noen presentasjonen og andre smådetaljer åpnes det for å kunne lage noen ganske omfattende og fantastiske spill. Om de på toppen av det hele implementerer disse kreasjonene og en historiedel på en god måte kan Dreams bli en ny kjempesuksess for britene.

Eiriks etterlengtede spill for 2018

Days Gone
"Huff, The Last of Us-klonen?" Der har du en kommentar jeg har hørt flere ganger siden spillet ble annonsert på E3-messen i 2016. Da har jeg to svar. Jeg liker The Last of Us veldig godt, så jeg tar gjerne mer før The Last of Us: Part II kommer. Svar nummer to er faktisk et spørsmål: så alle spill med zombie-aktige skapninger og dyster stemning er The Last of Us-kloner? Days Gone skiller seg nemlig ut på en hel rekke områder. For det første er det mye større og mer åpent enn Naughty Dogs sitt fantastiske spill, noe som lar oss velge fremgangsmåter selv. Her står vi fritt til å kjøre motorsykkelen nesten hvor vi vil og når vi vil, og får i samme slengen få mulighet til å oppleve noe unikt hver gang. Fokuset på enorme horder av såkalte "freakers" gjør samtidig sitt for at vi aldri kan føle oss trygge. Greit nok, vi kan bruke dem til vår fordel ved å lede dem til menneskelige fiender, men faren for at noe går galt vil alltid være der. Kanskje går planen i vasken siden vi fyker av sykkelen etter å ha truffet et tau noen har hengt opp over motorveien eller en sinnsyk bjørn overraskef oss mens vi sniker oss innpå en leir. Å kunne utforske verdener i mitt eget tempo er som kjent noe jeg liker, og her byr Bend Studio på noe hundekennelen ikke har i sitt spill. Samtidig er jeg spent på å se hva studioet kan få til historiemessig og om de klarer å få verdenen til å føles så engasjerende og levende som jeg ønsker.

Eiriks etterlengtede spill for 2018

Blood & Truth
Nå blir det veldig mye PlayStation 4 på denne lista, men det er i hovedsak siden jeg liker enspilleropplevelser og at flere utviklere har vært veldig sparsomme med detaljer om spillene sine for 2018. PlayStation VR-spillet Blood & Truth har uansett gjort sitt for å vekke interessen min. Skaperne av "minispillet" The London Heist i PlayStation VR World jobber nå med et skikkelig spill med mange av de samme mekanikkene. Vi er tilbake i London for å kjempe mot undergrunnen i klassik The Getaway/Snatch-stil. Flere jeg har snakket med sier spillet virkelig leverer varene når det kommer til virtual reality. Det føles akkurat så intenst og troverdig som man håper i skuddkamper. Aktive granater kan plukkes opp fra bakken og kastes tilbake, å skyte fra dekning føkes naturlig og fiendene reagerer på skikkelig Hollywood-vis ved å fly bakover når de blir skutt med hagler eller til himmels når en eksplosjon går av. Ikke akkurat noe grensesprengende når det kommer til gameplay, men forhåpentligvis vil det vise at virtual reality er på vei fremover.

Eiriks etterlengtede spill for 2018

Når vi i tillegg har spillene Suzanne og Ingar har ramset opp, samt de nysgjerrighetspirrende Monster Hunter: World, State of Decay 2, Extinction, Attack on Titan 2 og et par hemmeligheter som offentliggjøres senere i år, har jeg virkelig troen på at 2018 kan bli et nytt kanonår for spillverden. Hva med deg?



Loading next content