Ting vi blåser i når vi spiller #5

Det sier litt om hvor mye merkelig man opplever i spill når jeg allerede har skrevet fire lister om hvilke urealistiske ting vi lett kan overse eller ikke legge merke til. Du kan lese den første, andre, tredje, og fjerde artikkelen i disse linkene. Problemet er bare at jeg fortsetter å spille, noe som fører til at jeg også begynner å komme over og tenke på det jeg blir vitne til. Samtidig har jeg innsett at jeg også har kastet mye under samme stein før, og at enkelte av disse fortjener å nevnes mer spesifikt. Derfor er det nå tid for en femte liste.

Lære grunnleggende ting
Aloy sniker seg gjennom det høye gresset. Hun kan kjenne pulsen nærmest vibrere i hele kroppen mens hun nærmer seg dinosaurflokken. Ser de henne er alt tapt. Ingen vil kunne beseire en såpass stor flokk alene. Hvordan skal hun få tynnet ut gruppen? Hva om hun klarer å lokke noen av dem vekk fra resten? Den rødhårete jegeren ser etter noe som kan brukes rundt seg. Null og niks. Æsj. Da får hun bare prøve noe ganske risikabelt. Hun stikker hodet raskt ut av gresset. Akkurat nok til at en av dinosaurene ser noe bevege seg i sidesynet. Den blir nysgjerrig, og går nærmere for å etterforske. Hvert skritt bringer den stadig nærmere der Aloy vil ha den.Tre meter unna. To meter unna. Skapningen nøler litt, men tar ett skritt til. Da spretter Aloy raskt ut av gresset, griper tak i nakken på dinosauren, og drar den tilbake inn i gresset før resten av gjengen aner hva som har skjedd. Phu. Det var nære, og dette må hun fortsatt gjøre noen ganger til? Neida, for nå har hun nok erfaring til å lære seg noe nytt. Aloy kan nå plystre for å få oppmerksomheten. For det er jo den eneste lure måten man kan lure til seg folk og vesener på...

De fleste av oss har vel vært borti lignende ting i spill. Figuren vi spiller som kan av en eller annen grunn ikke gjøre noen ganske grunnleggende ting. Aloy kan virkelig ikke være den skarpeste kniven i skuffen om hun ikke har forstått at mange kan tiltrekke seg ting ved å lage lyder før nå. Greit nok at noen ikke klarer å plystre, men hvorfor har hun i alle fall ikke lært seg å bare klynke eller si pip? Hun er uansett ikke alene. Snikmorderen Ezio fra Assassin's Creed II lærer seg tidlig å drepe to fiender samtidig med noen små kniver, men det å erte fienden til å angripe vil kunne ta evigheter. Og her trodde jeg at man måtte lære å krype før man kunne gå.

Ikke plukk opp våpen
Snake suser ned mot den russiske jungelen. I øret får han de siste beskjedene fra Major Tom. De kan ikke sende han ned på russisk jord med amerikanske våpen eller forsyninger, så Snake får klare seg med det han finner under oppdraget. Dermed har han bare en kniv og annet småtteri når han starter den første delen av det veldig utfordrende oppdraget. Heldigvis starter alt veldig stille og rolig. Ikke en fiende å se. Bare noen krokodiller og smådyr. Disse utgjør ikke akkurat en enorm trussel. Det gjør derimot de to soldatene som står ved hengebroen der borte. To soldater med automatgevær mot en stakkars agent med en liten kniv? Dårlige odds der får man si. Da er det enda godt at tålmodighet er en dyd. Etter å ha krøpet gjennom gresset i et halvt minutt klarer Snake å få eliminert den ene soldaten mens den andre tar en rask dopause. Dermed gjelder det å løpe over den ustødige broen før andremann kommer tilbake. Fuglebæsj! Snake sklir over kanten, men klarer akkurat å gripe fast i en planke. "Hva i?!" Fallet var ikke akkurat lydløst, så den resterende vakten ser nå en amerikanske agent henge dinglende over kanten på broen. "Alarm!" Han varsler resten av vaktene med walkie-talkien sin. De stormende skrittene deres høres like rundt hjørnet. Nå er det tid for å pepre løs. Snake kommer seg tilbake på broen, og løper mot liket til soldaten han tok seg av tidligere. Det eneste som kan redde han er geværet som ligger på bakken like ved. Men kroppen vil ikke lystre. Han kan rett og slett ikke plukke opp våpenet. Sånt skjer jo bare av og til i livet. Nei, vent nå litt...

Å finne en god vanskelighetsgrad i spillet kan være ganske utfordrende for spilldesignere, så noen ganger må de bare ta seg noen kreative friheter. En av disse ser vi ganske ofte i spill, og da snakker jeg selvsagt om at vi ikke kan plukke opp våpen eller andre ting fra bakken. Seriøst. Tenk over hvor lite vi faktisk kan bruke i de aller fleste spill. Er stoler og bord vi kan bruke som stiger boltet fast til gulvet? Kanskje er figurene vi spiller som livredde for bakterier, og dermed ikke tør å plukke opp våpen fienden har mistet på bakken? Ikke vet jeg, men noe må det være når de sjeldent tør å ta på ting i omgivelsene.

Dårlige gjemmesteder
Men søren da! Sikringen har gått igjen. Hvem skulle tro at nedlagt psykiatrisk sykehus ikke hadde den mest pålitelige strømforsyningen? Jeg får vel bare komme meg ned til kjelleren for å skifte sikringer igjen. Forhåpentligvis kommer jeg meg ned dit uten at den merkelige skapningen med øksen får øye på meg. De mørklagte korridorene gjør meg ikke akkurat søvnig mens jeg lytter etter det minste lille knirk eller hvesing. Jeg skulle uansett ønske at jeg sov, for plutselig står jeg ansikt til ansikt med skapningen. Han er heldigvis på den andre siden av et tykt vindu, så det er fortsatt håp. Føttene mine løper så raskt de kan ned trappen, og mot sikringsboksen i det innerste rommet. Skapningen har tydeligvis hatt tid til å trene alene her inne, for den er ikke langt bak. Jeg smeller igjen døren bak meg, og låser den. Det må finnes et sted å gjemme seg i dette bittelille rommet. Alt jeg kan se er en seng og et skap. Utenom det og sikringsboksen er rommet helt tomt. Jeg har ikke noe valg. Skapet lokker mest, så jeg løper raskt inn i det. Sekundet etter at jeg lukker skapdøren sparkes romdøren opp. Øksbladet skinner nærmest i månelyset fra vinduene mens skapningen ser seg rundt. Den går inn, stiller seg midt i rommet, og står der i sikkert tjue sekunder. Har den ikke tenkt å se under sengen eller i skapet, de eneste potensielle gjemmestedene? Niks. Den går ut igjen, og skrittene forsvinner sakte men sikkert. Enda godt jeg fant verdens beste gjemmested.

For det er utrolig hvor mange ting som kan skjule deg i spillverden. Nevnte Aloy, Snake og Ezio er jo viden kjent for å trives i gress, men enkelte av dem og mange andre prøver seg gjerne på andre ting også. Du kan som regel føle deg veldig trygg om du gjemmer deg i det eneste skapet eller under den eneste sengen i rommet noen akkurat har sett deg gått inn i. Du kan til og med dra med deg noen vakter inn i gjemmestedet uten at noen slår alarm av og til. Det er jo ikke noe poeng å sjekke ut noe om man ikke er helt sikker på at det faktisk var noe der.

Må varme opp først
Batman flyr som en flaggermus gjennom Gotham City på jakt etter forbryterbanden som har herjet i byen hans den siste tiden. Banden er kjent for å være væpnet til tennene, så Bruce har tatt på seg nærmest alt av beskyttelse for anledningen. Landingen hans høres derfor veldig godt når han endelig finner åtte bodybuilder-lignende karer som er i ferd å rane et stakkars par som gikk inn i en mørk bakgata av en eller annen grunn. Kjeltringene nøler ikke et eneste sekund, og stuper mot Batman med både kniver og pistoler i hendene. Den sorte ridderen nøyer seg på sin side med å bare bruke nevene. Et par slag her og et par slag der. Noen akrobatiske manøvere for å unngå skarpe kniver og kuler. Det er nærmest som å se en voldelig ballett, men ingen av slagene til den sorte ridderen gjør nevneverdig skade på motstanderne. Helt til han plutselig griper tak i automatriflen til den ene, lekende lett tar den fra hverandre og lynraskt dæljer hodet til den største karen ned i bakken med et wrestlinggrep som ville fått Hulk Hogan til å måpe. Hvorfor i alle dager gjorde han ikke dette med en gang? Jo, han måtte jo selvsagt varme opp først ved å slå flere av dem uten å ta skade. Slik er det jo i virkeligheten.

Fy søren hvor tungvindt det ville vært. Tenk om alt hadde vært som Batman Arkham-serien sitt kampsystem, Mortal Kombat-universet, Yakuza og lignende. I Batman får vi plutselig mulighet til å utføre spesielle angrep som uskadeliggjør nesten alt som kan krype og gå etter å ha bygd opp kombinasjonsmåleren nok, i Mortal Kombat kan vi av en eller annen grunn bare gjøre oss om til en drage for å spise motstanderen etter å skade vedkommende nok, og i Yakuza gjøre flere nye angrep og mer skade etter å fått og gitt nok juling. Hvorfor i alle dager kan de ikke bare gjøre dette hele tiden. Da ville ting blitt mye lettere. Greit nok, de fleste trenger å varme opp litt for å yte maksimalt, men mye av dette er ting man skulle tro topptrente personer kunne gjort i søvne.

Kjøp en hatt, da slipper du sko
Disse gravkammerene er virkelig mørke. Jeg kan ikke se stort, men jeg kan høre både demoner og rotter i det fjerne. Som om det ikke var nok har jeg blitt advart om at stedet er fylt med feller som ville fått en sveitserost til å se ut som en vakuumtett boks i forhold til meg. Ikke at jeg kan tenke på det nå, for ut av mørket kommer et sverdsvingene skjellet løpende og stikker meg rett i magen. Samtidig hører jeg noe klikke under føttene mine før sylskarpe pigger kommer susende opp og stikker hull i alt som er under beltestedet. Hadde det ikke vært for at jeg er godt beskyttet med ustyret mitt hadde jeg vært død på stedet. Enda godt jeg fant den hjelmen for noen minutter siden.

For har du lagt merke til hvor mange spill som bare gir deg en generell beskyttelse for utstyret du har på deg, uten å tenke på hvor disse tingene er plassert på kroppen? Du kan bare ha på deg en bukse og hjelm, men sannelig gjør disse slik at sverdet som stikkes gjennom magen din tydeligvis ikke gjør så vondt som det egentlig burde. "Nå må du ta på deg en varm jakke før du går ut, Eirik." "Neida, jeg har på meg to par sokker i stedet." Det gir jo mening.