Gamereactor Close White
Medlemsinnlogging






Glemt passordet?
Jeg er ikke medlem, men jeg vil registere meg

Eller logg inn med min Facebook-konto
Gamereactor Norge
artikler

Redaksjonen kårer sine favorittcovere!

  • Tekst: Redaksjonen

Facebook
TwitterReddit

Etter å ha vært litt streng mot coveret til Detroit: Become Human, og kikket på altfor mange kjedelige og kjipe covere, fant vi i redaksjonen ut at vi heller ville hylle noen covere vi mener gjør alt riktig. Så her kommer en liten kåring av våre absolutt favoritter. Er noen av dine her?

Tomas


Kingdom Hearts

Kingdom Hearts er en fargesprakende blanding av hektisk action, lystig musikk og dårlig oversatt poesi, men coveret er heller det motsatte. En stemningsrik illustrasjon av to ungdommer, en hund og en and som stirrer ut mot universet, i det lysegule skjæret fra en hjerteformet måne. Det er vakkert, viser frem noe av den fantastiske kunsten i Kingdom Hearts, og er kanskje litt symbolsk for reisen som venter på innsiden av boksen.

Gran Turismo PSP: Collector's Edition

Gran Turismo på PSP var en begrenset opplevelse, og Collector's Edition hadde coveret til å bevise det. Her er et stilrent cover som ikke trenger farger, detaljerte omgivelser eller en * kremt* givende kampanjemodus. Bare en råstilig bil, tegnet sølvhvitt på svart, som har rullet helt inntil kameraet for å hviske "du har ikke råd til meg". Men 50kr ekstra til en Collector's Edition, har du vel.

Peter


The Legend of Zelda: Twilight Princess

Jeg elsker hvor enkelt, og rent Twilight Princess coveret er. Det er delt i to, med en mørk og en lysere side koblet sammen. Dette coveret synes jeg beskriver spillet godt. Jeg har en forkjærlighet for håndtegnede covere. De grove linjene og dystre fargene er en perfekt gjengivelse av hvordan spillet er. Skulle ønske vi så mer av håndtegnede covere i spillbransjen.

Nier: Automata (Japansk utgave)

Det japanske Nier: Automata coveret er et kunstverk. Den sterke, hvite bakgrunnen i kontrast til den nesten helt svarte tegningen av androidene vi følger i spillet. Her ser vi A2 i bakgrunnen, og 2B som holder 9S i sine armer på toppen av noe som ser ut som gammelt skrapmetall. Et tankevekkende og nesten litt forstyrrende cover.

Ayub


God of War: Ghost of Sparta (PSP)

Coveret er så bra laget at selv folk som ikke er kjent med GoW-serien nok vil tenke «oii, dette ser kult ut!». Bildet er preget av alvorlighet, ondskap og et hint om at dette er et ordentlig action-fylt spill. Kratos sin plassering og kontrast på coveret, vil jeg mene er perfekt i forhold til navnet på spillet - Ghost of Sparta. Ser man nøye på bildet kan det se ut som at Kratos egentlig er stilt i skyggen, noe som stiller spørsmål ved hvem han egentlig er. I tillegg liker jeg veldig godt perspektivet man ser Kratos fra. Han står oppå et høyt fjell og vi ser opp mot ham. Det kan jo tyde på at han er herskeren over alle, og at alle andre i spillet egentlig er ynkelige vesener.
Personlig har jeg spilt gjennom Ghost of Sparta, og vil si at coveret stemmer overens med innholdet i spillet. Man får liksom den «kick ass» -følelsen av at spillet er brutalt, og det er det jammen meg! Spillet inneholder en mørkt og dystert historie, noe som stemmer overens med coveret. Personene som har jobbet med dette spill-coveret har truffet midt i blinken, og virkelig fått frem tematikken i spillet.

Silent Hill: Homecoming

Blant alle skrekkspill jeg har studert coveret på, synes jeg at den amerikanske versjonen av Silent Hill: Homecoming er det desidert kuleste. Bare se på fargebruken og kontrasten mellom de lyse og mørke fargene på coveret. Jeg synes at det er unikt at det skal forestille et famileportrett. Alt med coveret ser ødelagt ut av både personene, bakgrunnen i bildet, og rammen rundt. Det er nesten som om noen nettopp har funnet bildet ved en søplehaug, eller enda verre, prøvd å brenne opp bildet. Også er navnet «Sheperd» skrevet nederst på coveret. Sheperd er jo et engelsk ord som betyr gjeter. Man får liksom en filosofisk tanke rundt hva som er sammenhengen mellom det ordet/navnet og spillets handling.
Det klassiske med skrekk-sjangeren er at barna er ofte de skumleste. Her er det intet unntak, bare se på ansiktsuttrykket på guttungen. Man kan allerede fra bildet se at guttungen har en mørk og dyster bakgrunn, og måten han folder hendene sammen på indikerer på at han tenker på noen skrekkelige og grusomme ideer.

Anders


Xenoblade Chronicles

Coveret til Xenoblade Chronicles er mer enn bare et pent ytre. Da jeg oppdaget spillet helt tilfeldig for noen år tilbake, sto det et enslig eksemplar bortgjemt i spillhyllen. Den mektige kjempen Mechonis som ruger i bakgrunnen, talte til meg og vekket interessen for å sjekke ut dette spillet nærmere. Kombinert med en enkel, ensom gresslette og det ikoniske sverdet: Monado godt plantet i bakken, bærer dette coveret preg av et spill fylt med mystikk, fantasi og eventyr. Og tro meg, det stemmer.

World of Warcraft

I år 2018 begynner det kanskje å bli litt rart å snakke om fysiske cover til PC-spill. Men det var en tid hvor PC-spillene sto side om side med konsollspillene i butikkhyllene. På den daglige runden jeg tok med klassekameratene, var det 3 av de som marsjerte inn i spillbutikken og grep tak i et ganske tykt cover. Bildet av en dverg og en alv sa meg ikke så mye, men jeg valgte allikevel å følge strømmen. I dag kan du laste ned hele World of Warcraft digitalt og derfor er det ekstra stas å ha den originale, fysiske kopien stående i hylla. En rask titt på dette coveret bringer nemlig frem over 10 år med minner fra dette massive universet.

Silje


Resistance 3

Simpelt, men genialt. I bokstavene kan du se de ruinerte bygningene, noe som visualiserer verdens undergang i dette spillet. Chimera-skallen dominerer bildet og de viser oss også New Yorks velkjente skyline. Jeg så faktisk ikke det før ganske lenge etter at jeg begynte å analysere dette coveret, og det liker jeg.

Resident Evil 4 (Gamecube, PAL)

Et fryktelig bra utført design. Det passer så bra når coveret til et skrekkspill domineres av en dyp, mørk skog. Vi ser silhuetten av en ukjent mann som holder en motorsag. Han ser ut til å blokkere det som sannsynligvis er den eneste veien ut av denne mørke skogen, mens solen går ned bak ham. Hvis dette ikke utløser et snev av adrenalin i kroppen din, så vet ikke jeg.

Ingar


Horizon: Zero Dawn (Limited Edition)

Et av fjorårets beste spill kan ikke bare skilte med en av de beste historiene, den beste teknikken og den beste hovedpersonen vi har sett i spillbransjen på lenge. Spillet kan nemlig også skilte med ett av de beste spill-coverne jeg har sett noensinne. Det må riktignok presiseres at jeg ikke her snakker om det vanlige coveret til Horizon: Zero Dawn, men coveret man fikk i stål med Limited eller Collector's Edition av spillet. Med en nærmest sømløs overgang mellom Aloy øverst på coveret og en Thunderjaw nederst, en nedtonet men stemningsfull fargebalanse og et perfekt bilde av Aloy som strammer buen sin klar til kamp, er dette et cover som virkelig farger det skjønne steinalder-futuristiske landskapet man møter i Horizon: Zero Dawn. En gang i ny og ne må jeg hente frem coveret fra hylla og bare kikke litt på det. Ja, det er såpass bra.

Final Fantasy VI (Super Famicom-coveret)

Man kan si hva man vil om stilen til Yoshitaka Amano, men faktum er at den særdeles unike stilen hans har vært en umiskjennelig del av Final Fantasy-designet fra seriens første dag, på samme måte som Akira Toriyama har preget Dragon Quest-serien. Dette kommer særlig til uttrykk på det japanske coveret til Final Fantasy VI, kanskje det beste spillet i serien. Spillet har en ikonisk og særpreget steampunkstil, og dette mystiske, gotiske og til tider noe sære kommer virkelig til sin rett på det japanske coveret av spillet, hvor Amanos ikoniske strek er tydelig. Her ser vi hovedpersonen Terra oppå en Magitek-rustning til venstre, med kronglete bygninger, høye tårn, piperøyk og luftskip til høyre. Med en hvit bakgrunn har bildet for det meste et monokrom framstilling med den mørke rustningen og de brun-svarte bygningene, mens Terra selv skiller seg klart ut med sitt røde antrekk og blonde hår. Final Fantasy VI-coveret vitner om en tid hvor håndtegnet kunst fortsatt var normalen, og dette mystiske og trollbindende coveret bærer preg av noe unikt og særegent.

Yoshi's Woolly World

Jo eldre jeg blir, jo tilsynelatende mer overfølsom blir jeg for alt som er søtt og nusselig (eller «kawaii», som japanerne sier). Kan hende det er en konsekvens av at man modnes og kommer mer i kontakt med følelsene sine, hva vet vel jeg. Uansett, litt sukkersøte ting i hverdagen skader absolutt ikke, og det er kanskje noe av grunnen til at Yoshi's Woolly World var sånn en herlig opplevelse. Coveret til spillet (både Wii U- og 3DS-utgaven) understreker dette. Yoshi's Woolly World er et spill hvor alt ser ut som håndverk - skyene er av filt, dyrene er av garn, og Yoshi selv samler små garnnøster. Det hele har en så fluffy og nusselig sjarm at det hele fremstår som en digital lykkepille, og det er nettopp denne følelsen som formidles gjennom spillets cover. Verdens kanskje søteste spillmaskot, Yoshi, fremstår mer sjarmerende enn noensinne, men det er ingenting sammenlignet med nøste-Poochy som Yoshi rir på. Mer toving, filt og ull i spillbransjen, takk!

Odd Karsten


World of Warcraft - Collector's Edition (flere)

Dessverre er ikke disse mine, jeg rakk ikke begynne å samle WoW:CE's før Wrath of the Lich King, men de er fremdeles blant mine absolutt favoritter når det kommer til spillcovere.
Blant annet pga. konsekventheten til Blizzard: Alle er like store, og når de er samlet tar de form av en serie gamle tomes.
Alle boksene har uthevede detaljer, og er rett og slett en fornøyelse å ha stående på hylla. Sistnevnte tipper det over favoritt-linja mi, for det er ikke alle spill en kan vise frem like prominent.

Castlevania: Symphony of the Night (JAP)

Ikke bare er Castlevania: SotN et legendarisk bra spill med helt nydelig musikk, men coveret (PAL-utgaven iallefall) er rett og slett en fryd for øynene. Det kan minne om et klassisk maleri tatt rett ut av Dante Alighieris dikt, og jeg kan ikke være noe annet enn glad for at Konami tok valget med å bruke Ayami Kojimas design. (Ayami Kojima kommer også til å designe coveret til det etterlengtede Bloodstained: Ritual of the Night, så her er det bare å glede seg!)
Jeg har valgt den japanske utgaven av coveret rett og slett fordi logoen tar mindre plass enn PAL-utgaven. US-utgaven snakker vi ikke om.

Suzanne


Transistor

Da jeg skulle finne ut av hvilke covere som er mine absolutte favoritter endte jeg opp med en liste på omtrent 18 spill. Du kan tro det var vanskelig å kutte det ned til bare to! Men Transistor fortjener definitivt en plass blant mine favoritter, for uansett hvilken versjon av det coveret jeg ser, blir jeg automatisk trukket mot det. Og det er i første omgang fargene som gjør det. Jeg er himla svak for kombinasjonen oransje og turkis, det er komplimentærfarger som får det meste til å se bra ut (noe som er grunnen til at det blir så mye brukt i action-filmer). Deretter er det den mystiske og tydelig kickass heltinnen med det knallrøde håret og jumbosverdet. Dette er et sånn type cover som gjør at jeg tenker "JEG MÅ SPILLE DETTE SPILLET", til tross for at jeg vet null, niks og nada om det. jeg bare digger det maleriske, drømmeaktige preget det har.

Oxenfree

Oxenfree har et sånn cover som vekker nysgjerrigheten min med en gang, og som kombinerer historieelementer fra spillet på en veldig subtil måte, som ikke avslører altfor mye, bare nok til at jeg vil vite mer. Paletten er hakket for grell for meg, og er milevis unna hva jeg vanligvis liker (se Transistor), men det er noe med skyggeskikkelsene, de geomtriske formene, det skarpe lyset, jenta som dras inn i lyset og silhuetten av vaktårnet som bare funker.

Hva synes du om lista vår? Hvilke covere synes du hadde fortjent å få en plass?Legg gjerne igjen en kommentar!