Gamereactor follow Gamereactor / Dansk / Svenska / Suomi / English / Deutsch / Italiano / Español / Português / Français / Nederlands / 中國
Gamereactor Close White
Medlemsinnlogging






Glemt passordet?
Jeg er ikke medlem, men jeg vil registere meg

Eller logg inn med min Facebook-konto
artikler
Dark Cloud

Gode Gamlereactor: Dark Cloud & Dark Chronicle

Som førstemann ut i vår nye artikkelserie, tar Anders et gjensyn med spill fra oppveksten sin, nemlig Dark Cloud og Dark Chronicle fra Level-5.


Facebook
TwitterRedditGoogle-Plus

Gode Gamlereactor er en ny artikkelserie hvor vi tar spill vi spilte mye i barndommen og oppveksten, spiller dem på nytt, og ser på dem med et mer voksent og moderne blikk. Hvordan har de holdt seg? Hvordan har opplevelsen av dem forandret seg? Førstemann ut i denne serien er Anders, som tar for seg barndomsfavorittene Dark Cloud og Dark Chronicle.

Dark Cloud

Utvikler Level-5 er for tiden i vinden igjen med spillet: Ni No Kuni 2. Men det hele startet i år 2000, lenge før Ni No Kuni, Professor Layton eller White Knight Chronicles. Rollespillet Dark Cloud ble lansert svært tidlig i PlayStation 2s levealder, med oppfølgeren Dark Cloud 2 (kjent som Dark Chronicle i Europa) 2 år senere. Dark Cloud-spillene har aldri vært de mest kjente spillene på markedet, men for meg var de noen av mine første møter med rollespill i full 3D. For en liten stund tilbake, lanserte Sony en liten samling av PS2-spill i sin nettbutikk. Disse spillene fikk en ørliten oppussing, som gjorde de i stand til å yte greit på PS4. I dette utvalget dukket både Dark Cloud og Dark Chronicle opp. For mitt vedkommende var det aldri et spørsmål om jeg skulle ta en snartur tilbake til det glade 2000.

Dark Cloud-spillene forteller en historie om en verden lagt i grus av en ond skikkelse. Trær, elver, bygninger og mennesker har blitt fanget i mystiske kuler kalt Atla, og spredt rundt omkring i diverse kriker og kroker. Kun bærerne av de legendariske edelstenene Atlamilla, har evnen til å låse opp Atlaene og gjenoppbygge verden. I Dark Cloud er det hovedfiguren Toan som bærer på denne steinen, mens vi i Dark Chronicle møter to hovedpersoner med hver sin Atlamilla. Max og Monica sine Atlamillas, gjør dem også i stand til å reise frem og tilbake i tid, noe oppfølgeren da naturligvis legger stor vekt på.

Dark Cloud
Toan minner litt vel mye om en viss Nintendo-figur...

Som rollespill blander Dark Cloud-spillene "dungeon crawling" og simulasjon på en måte jeg sjeldent har sett i senere tid. Målet er å bygge opp verden på nytt, noe som først og fremst gjøres ved å bevege seg gjennom "dungeons" med flere etasjer, i jakt på Atlaene som ligger gjemt der. Etasjene i hver dungeon bærer ikke særlig preg av variasjon og ligner i utgangspunktet svært mye på hverandre. Utover i spillet må du gjennom 20 slike (eller mer) før du kan bryne deg på "bossen". Hver etasje kryr av fiender du må nedkjempe, først og fremst for å sikre deg en nøkkel du trenger for å bevege deg til neste sted. Kampsystemet minner en del om Ocarina of Time og baserer seg i all hovedsak på bruk av et par knapper på kontrollen. Muligheten til å veksle mellom flere figurer, og i Dark Chronicles tilfelle, nærkamp og avstandsvåpen, samt en robot du selv kan tilpasse utstyret på, bidrar i hvert fall litt til variasjonen.

Likevel går man smått lei av å meie ned fiende etter fiende, særlig om man er nødt til å drepe absolutt alle som finnes i en etasje, for å få den nødvendige nøkkelen. "Dungeon crawlingen" er definitivt spillenes mest ensformige side og i mine nye gjennomspillinger kom jeg meg gjennom ganske greit, fordi jeg visste nøyaktig hva jeg skulle gjøre og hva som ventet meg i andre enden. For en ny spiller i 2018, tror jeg tålmodigheten vil få kjørt seg kraftig.

Dark Cloud
Kampsystemet er simpelt, men det funker.

Simulasjonsdelen er der Dark Cloud-spillene skinner sterkest. Å bygge opp landsbyer er det overordnede målet i hele spillet, og lar seg gjøre gjennom innholdet i Atlaene og andre ressurser du finner i dungeons. I Dark Cloud er mye av dette bestemt på forhånd. Hvert hus har allerede spesifikke beboere og utstyr du enkelt plasserer i bygget, selv om det fortsatt stilles visse krav til hvor i landsbyen bygningene skal ligge. Dark Chronicle tar hele simulasjonsdelen et steg videre og lar deg i mye større grad designe landsbyene selv. Her rekrutterer man personer fra sin egen hjemby, som for så vidt er den eneste byen som ikke er berørt av ødeleggelsene. Disse tar man med seg rundt i verden og du kan i utgangspunktet plassere en person hvor du vil. Det er ikke dermed sagt at de vil bo hvor som helst. Noen ønsker et enkelt hus laget av strå, med trær og elver liggende rundt, mens andre krever å bo i mer solide bygg, gjerne av murstein med en pipe, en lampe, et gjerde og kanskje også med en spesifikk farge. Her kan man eksperimentere mye, men det lønner seg å følge innbyggernes ønsker, for å oppnå 100% tilfredshet som ofte belønnes med noen solide goder. I Dark Chronicle blir også fremtiden påvirket av hvordan landsbyene i fortiden ser ut.

Dark Cloud
Den idylliske landsbyen Sindain. En drøm for eiendomsmeglerne.
Dark Cloud
Dark Cloud
Dark Cloud