Gamereactor follow Gamereactor / Dansk / Svenska / Suomi / English / Deutsch / Italiano / Español / Português / Français / Nederlands / 中國
Gamereactor Close White
Medlemsinnlogging






Glemt passordet?
Jeg er ikke medlem, men jeg vil registere meg

Eller logg inn med min Facebook-konto
artikler
Far Cry 5

En teologs vandring gjennom Far Cry 5

Far Cry 5 er et spill hvor religiøs ekstremisme er sentralt i handlingen. Hvordan oppleves det for en teolog å spille gjennom spillet?


Facebook
TwitterRedditGoogle-Plus

Advarsel: Teksten inneholder spoilere for Far Cry 5.

Mars er forbi, påsken er vel overstått, og i likhet med mange av dere der ute tilbrakte jeg noen velfortjente feriedager med å spille Far Cry 5. Ubisofts siste utgivelse har vært en av de store og mest etterlengtede titlene i år, og det er ikke så vanskelig å forstå appellen. En stor, vakker og fri natur i Montanas høyfjellsområder, kombinert med kampen mot en høyreekstrem dommedagssekt, er mer enn nok grunnlag til å skape god underholdning, dersom det gjøres riktig, noe vi må si at Ubisoft stort sett har klart (har du ikke lest Eirik og Terjes anmeldelse ennå, anbefaler jeg den).

For min del har det også vært en tematisk interessefaktor som gjorde at jeg plukket opp Far Cry 5. Selv om jeg nå har skrevet for Gamereactor i snart åtte år, har jeg faktisk ikke min utdannelse innenfor verken journalistikk eller spillrelaterte fag. I stedet tilbrakte jeg studiedagene mine med å studere musikk og teologi, og til tross for at jeg ikke jobber direkte med noen av delene i hverdagen har jeg en litt-over-gjenomsnittet interesse for begge deler. Som utdannet teolog med forkjærlighet for spill liker jeg å tro at jeg har muligheten til å trekke noen koblinger mellom de to feltene som kanskje andre ikke ser like lett.

Jeg tror ikke det er vanskelig å skjønne hvorfor en kristen teolog med spillinteresse plukker opp Far Cry 5. Spillet setter deg i opposisjon til den høyreekstreme dommedagssekten The Project at Eden's Gate, med den karismatiske Joseph Seed i spissen, en sekt med et tydelig religiøst språk og klare røtter i amerikansk kristendom. Dette skapte selvsagt kritikk før spillets lansering, men er det i det hele tatt noen grunn til å bli fornærmet? Hva har egentlig Far Cry 5 å fortelle oss om religion, fanatisme og sekttilhørighet? Treffer Ubisoft med samfunnskommentaren og den karikerte stilen som preger Far Cry-spillene, eller kunne de gått enda mer i dybden?

Med noen av disse tankene i bakhodet satte jeg med ned for å spille Far Cry 5 i påsken, i håp om å notere ned noen tanker og observasjoner. Dette er med andre ord ikke en anmeldelse eller et kritisk innlegg, men snarere en samling med tanker jeg har gjort meg opp underveis med spillet. For å gi meg selv mest mulig frihet kommer jeg til å snakke temmelig fritt om spillet, så den som ikke vil få deler av handlingen avslørt bør snu og komme tilbake senere.

Far Cry 5
Den lokale menigheten i Fall's End har tydeligvis advart mot Joseph Seeds virksomhet. Teksten i Jer 23:16 lyder: "Så sier Herren over hærskarene: Hør ikke på ordene til de profetene som profeterer for dere! De gjør dere tomme; de forteller om syn fra eget hjerte og ikke fra Herrens munn."

Hope County: Satirens delstat

Far Cry er, i sin helhet, satirisk av natur. Dette betyr at selv om spillserien henter elementer fra virkeligheten, og kan fungere som en kommentar til dette, kan man ikke ta Far Cry 5 som et direkte utdrag av hva Ubisoft måtte mene om det ene eller det andre. Hadde det vært tilfelle tror jeg nemlig staten Montana ville saksøkt Ubisoft for lenge siden for æreskrenkelse og lite flatterende fremstilling, selv med tanke på at Hope County er et fiksjonelt sted i delstaten. Hvis man ikke tar Far Cry 5 for det det er, kan man fort risikere å tenke at alle i delstaten, som ikke er medlemmer i religiøse sekter, er ekstreme rednecks med ekstrem forkjærlighet for skytevåpen, kjæledyr av den ville sorten, et sleivete vokabular og et generelt lavt utdanningsnivå. For ikke å glemme at Montana tydeligvis er en barnefri delstat hvor alle voksne, i stedet for å oppdra barn, bygger seg dommedagsbunkere i kjelleren.

All satire henter selvfølgelig materiale fra virkeligheten, og Montana er en såpass republikansk orientert stat at man absolutt ser noe av grunnlaget for å portrettere Hope Countys innbyggere som våpenglade høyreside-patrioter (i USA er republikanere langt mer for frie våpenlover enn demokratene). Likevel er den helhetlige tonen i spillet så karikert at jeg har vanskelig for å tro at man kan la seg fornærme av Far Cry 5.

Dette er også et perspektiv det kan være lurt å ha i bakhodet i møte med spillets sektmedlemmer, enten vi snakker om de skjeggete hippiene som løper mot deg med maskingevær og roper «Halleluja!» eller de mer karismatiske Seed-søsknene som leder flokken. Er det slik ansatte i Ubisoft ser på religiøse mennesker generelt? Selvfølgelig ikke! Far Cry 5 er en karikatur på hvordan det ville fortont seg dersom et lite amerikansk fylke hadde blitt fullstendig overmannet av en høyreekstrem sekt.

Far Cry 5
Det er alltid noe koselig med dåp. Bortsett fra når folk tvinges til dåp med hendene bundet og en pistol mot hodet, selvfølgelig...

Høyreekstremisten Jacob Seed og døperen John

Før vi ser mer på sektlederen Joseph Seed, synes jeg det er nyttig å se litt nærmere på brødrene hans, Jacob og John (en liten teologisk finurlighet her er at Jacob og John, på norsk kjent som Jakob og Johannes, var to av Jesu disipler som faktisk var brødre, og det er derfor sannsynlig at Ubisoft har valgt navnene bevisst). Jacob trener sektmedlemmenes soldater, mens John står for nyrekruttering og "dåp".

Jacobs mantra er at han «tynner ut flokken», hvor de svake skilles ut fra de sterke. De sterke overlever, de svake har ingen rett på vern eller beskyttelse. Forherligelsen av de fysisk sterke og forakt for de svake gruppene i samfunnet, er et av mest klassiske kjennetegnene på høyreekstremisme, og er noe vi har sett både i fascismen og nazismen. Dette står i sterk kontrast til klassisk kristen teologi, hvor omsorgen for fattige og utsatte grupper er et bærende prinsipp i kirkens diakonale arbeid. Både jødisk og kristen teologi omtaler Gud som den som har omsorg for «enker og farløse», to særlig utsatte grupper i patriarkalske kulturer.

Jacob Seed virker kanskje tøff, men i bunn og grunn fremstår han bare som en alfahann og en bølle, og de er rimelig lette å håndtere. Yngstemann John fremstår for meg som langt mer skremmende. Med sitt milde sinn, pene antrekk og et smil om munnen fremstår han på TV med et budskap om synd, nytt liv og «The Power of Yes». Med stemningsfull musikk i bakgrunnen, og sektmedlemmer som forteller om sitt nye liv oppfordrer John alle å komme til dåp for å få et nytt liv.

Hadde det ikke vært for bildet av fastbundne mennesker som tvinges til dåp, hvor de nesten drukner mens væpnede menn passer på dem, kunne Johns TV-opptreden nesten vært hentet fra en vilkårlig kristen TV-kanal. Måten musikk, ord og farger brukes for å skape den «rette stemningen» er en emosjonell manipulasjon man dessverre ofte ser i religiøse sammenhenger, og her har Ubisoft truffet blink med John.

At John heter John og praktiserer dåp er ikke tilfeldig. I de bibelske evangeliene møter vi døperen Johannes (eller John the Baptist som han heter på engelsk), som forkynte dåp til omvendelse. Både John og Johannes peker på noen utover seg selv - Johannes skulle rydde vei for Jesus, mens John gjør sitt arbeid i Josephs navn. Men der slutter også likhetene. Johannes beskrives som en ørkeneremitt kledd i kamelhår (jeg ser for meg en slags Life of Brian-lignende eremittskikkelse), mens John fremstår som en glattpolert TV-evangelist. Der Johannes forkynte en omvendelse av egen fri vilje, er det lite som minner om frivillighet hos John. Måten John fremstiller seg selv på er verdt å legge merke til med tanke på hvordan religiøs manipulasjon kan fremstå, og er kanskje det mest interessante Ubisoft har gjort i Far Cry 5 i forbindelse med den delen av tematikken som går på religion og sekterisme.

Far Cry 5
Far Cry 5
Far Cry 5