Gamereactor follow Gamereactor / Dansk / Svenska / Suomi / English / Deutsch / Italiano / Español / Português / Français / Nederlands / 中國
Gamereactor Close White
Medlemsinnlogging






Glemt passordet?
Jeg er ikke medlem, men jeg vil registere meg

Eller logg inn med min Facebook-konto
artikler

Gamereactor rangerer filmene i Marvel Cinematic Universe

Med litt under to uker igjen til premieren på Avengers: Infinity War, har Gamreactor-redaksjonen tatt på seg den vanskeligste jobben av dem alle: Hvilken MCU-film er best?

  • Tekst: Redaksjonen

Facebook
TwitterRedditGoogle-Plus

Hendelse! Er tiden virkelig snart inne for 25. april og norgespremièren på Avengers: Infinity War? Det føles nesten uvirkelig, men det er snart dags for at vi endelig skal se hele Marvel-filmuniverset brake sammen i filmhistoriens største oppgjør.

Det er ikke rene småtterier vi har vært vitne til de siste ti årene. Da filmen Iron Man hadde premiere 30. april 2008, var det ingen av oss som i vår villeste fantasi hadde forestillinger om hva dette skulle lede til. Regissør Jon Favreu (som spiller sjåføren Happy i Iron Man-filmene) er imidlertid en mann av visjoner, og med Iron Man var konseptet med å veve flere superheltfilmer sammen i ett filmunivers et faktum.

Ti år senere sitter vi igjen med 18 filmer (19 når Infinity War har premiere), mer enn to dusin unike superhelter, et hav av superskurker og noen av de mest innbringene filmene i filmhistorien. Fem av filmene har innkassert over én milliard dollar i inntekter: The Avengers, Avengers: Age of Ultron, Iron Man 3, Captain America: Civil War og nykommeren Black Panther. Disney har kjøpt opp Marvel, uten at det tilsynelatende har gått utover kvaliteten på filmene. Og kanskje best av alt: På ti år har Marvels herlige persongalleri gått fra å være noe for spesielt interesserte tegneserienerder til å bli nærmest allemannseie.

Men hvilken av Marvel-filmene er egentlig best? Hvilken er den verste, for den saks skyld? Hvilken av Iron Man-filmene kommer best ut, for ikke å si Thor-filmene? Dette er noe av det vi har ønsket å finne ut av her i Gamereactor, og resultatet er den store GR MCU-kåringen (anno april 2018; listen må nok oppdateres med tiden).

Alle redaksjonsmedlemmene ble invitert til å rangere de 18 filmene i sin personlige rekkefølge, hvor man ga 1 poeng til den beste filmen og 18 til den dårligste. Deretter la vi sammen resultatene og rangerte filmene etter poengsum, hvor filmen med lavest poengsum ble den beste (akkurat som i golf). Selv om vi selvsagt hadde noen personlige preferanser og forskjeller her og der, var vi overraskende enige om en del av plasseringene.

Med denne forklaringen i bunn presenterer vi herved Gamereactors rangering over Marvel Cinematic Universe. Og husk: Du finner anmeldelse av flere av filmene i vår filmseksjon!

17. plass: The Incredible Hulk

The Incredible Hulk er et merkelig kapitel i Marvels filmatiske univers. Den ble sluppet like etter den meget suksessfulle Iron Man-filmen, som var starten på det hele, og ga oss enda et hint om at alle disse filmene til slutt skulle kobles sammen. Men Marvel var kanskje enda ikke helt sikre på hvordan de ville fremstille Hulken på dette tidspunktet. I dag kjenner vi Hulken og Bruce Banner godt gjennom Mark Ruffalos presentasjon, men på dette tidspunktet var det Edward Norton som skulle representere den grønne sinnataggen.

Ser man på The Incredible Hulk i dag føler man ikke at den passer inn i universet vi har blitt kjent med. Filmene prøver å være litt for seriøse og mørke, og mangler mye av sjarmen og humoren Marvel har blitt kjent med i sine senere filmer, ja til og med de som skal være seriøse. Nortons fremstilling av Banner er mindre nerdete og nevrotisk enn Ruffalos, og de føles som to helt forskjellige personer fra to helt forskjellige univers. Den romantisk interessen i form av Liv Tyler, som bruker mesteparten av filmen til å se lett forskrekket ut og konstant hviske «Bruce», har også blitt helt skrevet ut til fordel for Black Widow. Alt i alt, synes vi det er på tide med en ny Hulk-film slik at vi får se den sympatiske grønne muskelbunten vi har blitt glad i slik han virkelig er.

16. plass: Thor: The Dark World

La oss ta en håndsopprekning, der folk er helt ærlige: Hvem kan, med hånden på hjertet, fortsatt fortelle oss hva denne filmen handler om uten å lese en oppsummering på nettet? Thor: The Dark World er absolutt en viktig film i den store, helhetlige kanonen, men som en film i seg selv mangler denne det meste. Mørkalvene ledet av Malekith er grusomt kjedelige og forglemmelige fiender, rollefigurene kommer aldri til sin rett, og det helhetlige plottet i filmen er på ingen måter det beste. Kanskje er det ikke så rart at dette er Natalie Portmans siste film som Thors kjærlighetsinteresse Jane Foster, for Portmans talent som skuespiller blir i hvert fall ikke tatt i bruk. Filmen har absolutt sine lyspunkt, som noen gode øyeblikk mellom Thor og Loke, et godt lydspor og en fin Stan Lee-opptreden på et galehus, men bortsett fra dette er Thor: The Dark World en film vi helst føler vi må tvinge oss gjennom når vi tar et MCU-maraton (ikke helt ulik Star Wars Episode II: Attack of the Clones, med andre ord).

15. plass (delt): Iron Man 2

Iron Man 2 kom ut i 2010, og handler kort fortalt om at alle vet at Tony Stark er Iron Man. Dermed vil alle ha tilgang på teknologien hans, spesielt militæret. Tony er ikke helt keen på det, og det som følger er et kalde krigen-lignende våpenkappløp mellom Stark og sleskingen Justin Hammer, som samarbeider med den russiske fysikeren Ivan Vanko, som egentlig er en sint piskemann ute etter hevn på grunn av noe faren til Tony Stark gjorde mot faren til Ivan for 40 år siden.

Iron Man 2 hadde den vanskelige oppgaven med å leve opp til det friske pustet Iron Man var da den kom ut i 2008, særlig etter at vi hadde måttet lide oss gjennom Spider-Man 3 og Hulk. Det var omtrent som å hoppe etter Wirkola, en sammenligning som funker greit i dette tilfellet (ja, det er mange som har hoppet mye lenger enn Wirkola i ettertid, men det har også kommet ut mange Marvel-filmer som er bedre enn Iron Man siden da). Iron Man 2 var actionfylt som fy, med omtrent like mye slåssing mellom maskiner (og eksplosjoner) som i en av Michael Bays Transformers-filmer, men manglet den sjarmen og humoren vi falt for i den første filmen. Historien var ikke like engasjerende, og skurken, om enn kul, fikk ikke den scenetiden eller avslutningen han fortjente. Målt opp mot hele Marvel-katalogen så langt, kommer denne filmen, i likhet med Thor, dessverre litt til kort. Den introduserer Black Widow da, om ikke annet.

15. plass (delt): Thor

Thor er den klassiske "fisk ut av vann"-historien vi kjenner så godt, bare at fisk og vann er byttet ut med en norrøn gud og en ørken. En av de kjekkeste Chris-ene spiller Thor, tordenguden som snart skal overta Åsgard-tronen etter Hannibal Lecter (Anthony Hopkins) men blir bamboozled av sin adoptivbror (spoilers!) Loke (Tom Hiddleston). Dette fører til at pappa-Odin blir sur,t og gir Thor en timeout på jorda samtidig som han inndrar hammer-privilegiene hans.

Det som følger er en relativt sjarmerende film hvor de beste øyeblikkene omhandler Thor og hans møte med de vanlig dødelige og våre skikker. Humoren flyter naturlig, og Chris Hemsworths egenskap til å oppføre seg både seriøs-pompøst og tullete samtidig gjør at det er en fornuftig start på Thor-delen av MCU.

Uheldigvis er vi noe utsatt som nordmenn, som med over gjennomsnittet god kunnskap om den norrøne mytologien nok kommer til å irritere seg over mye av det som blir sagt i Thor. Om en istedenfor ser for seg at Thor-mythosen heller er den vår ble basert på etter en gedigen omgang med hviskeleken senkes i hvert fall mengden med vantro en må henge på en knagg for å ikke irritere seg dønn ihjel.

Ellers er ikke Loke en veldig god skurk, og selv om Tom spiller godt fungerer det bedre når han er rampete heller enn når han forsøker å oppføre seg som en reell trussel. Spesielt forsøket på å få en samling mennesker til å knele oppfattes mer som et sutrete krav enn enn en ond mesterhjernes befaling om at menneskeheten skal underkaste seg. (Se Hela i Thor: Ragnarok som er et mye bedre eksempel på hvordan en skildrer en virkelig god skurk, og for så vidt også på hvordan Loke bør spilles)

Men ... om ikke annet så gjør alle forsøkene til amerikanerne på å uttale nordiske navn filmen verd å få med seg.

Photo: IMDb

14. plass: Iron Man 3

Robert Downey Jr. begynte nærmest å bli kalt Tony Stark på gata etter å virkelig ha blitt kjent som den kjepphøye jernmannen i Iron Man og Iron Man 2, så Shane Black og gjengen overrasket oss da de bestemte seg for å vise andre sider av Stark i den tredje filmen. Hendelsene i Avengers hadde minnet livsnyteren på at han er dødelig og at det finnes andre ting enn han i universet. Dette satte virkelig sitt preg på filmen.

Store deler av Iron Man 3 er mørkere og mer reflekterende enn forgjengerne. Rollen som Iron Man har gått til hodet hans, noe som ikke bare setter sitt preg på forholdet til kjæresten Pepper Potts, men også gjør han dum nok til å driste "the Mandarin", tilsynelatende hovedskurken i starten, til et møte. Dermed er alt rotet i gang.

Den tredje filmen i serien hadde høye forventninger å leve opp til, så det er ikke rart at filmen endte opp med å prøve for hardt. Blandingen av klassisk Iron Man-humor, dystre sekvenser hvor alt går skeis for Stark og tolkningen av the Mandarin falt virkelig ikke i god jord hos mange. Topp dette med at den faktiske slemmingen sin motivasjon er tammere enn en bedøvet kattunge og en merkelig rytme gjennom hele filmen, så forstår du hvorfor alle gode ting ikke var tre her. Hadde det ikke vært for at sjarmen fortsatt var på topp, noen virkelig heftige actionsekvenser og en interessant vri hadde den nok lett vært alle sin lavest rangerte film i serien.

Photo: IMDb

13. plass: Captain America: The First Avenger

For mange oppleves nok Captain America som en temmelig gammeldags og kanskje litt utdatert tegneseriehelt. Figuren så tross alt dagens lys i 1941 og var ment som en politisk reaksjon på Hitler og Nazi-Tyskland, noe som helt tydelig kommer frem på tegneseriens første forside: En kaptein kledd i de amerikanske fargene som gir Hitler en på tygga.

Regissør Joe Johnston løste dette imidlertid på en enkel og grei måte ved å legge handlingen i Captain America: The First Avenger til andre verdenskrig, og dermed lå alt til rette for at Steve Rogers kunne forvandles til Captain America og kjempe på amerikanernes side i et kontekstuelt riktig element. Filmen kjennes absolutt noe langsom til tider, og mange stiller spørsmålstegn ved den delen ved plottet som kun gjør Captain America til et propagandaverktøy (hvor den tidligere nevnte tegneserieforsiden gjør en elegant liten cameo). Samtidig byr filmen på flere minneverdige rollefigurer, og da tenker vi ikke bare på Chris Evans som den godeste kapteinen. Hugo Weaving gjør en eminent opptreden som Red Skull, nazi-offiseren med en overivrig interesse for det okkulte og supernaturlige, og Weaving viser at han fortsatt har stålkontroll på å spille skurker som både er kalde, kalkulerte, sofistikerte og ganske enkelt onde. På den kvinnelige fronten finner vi Hayley Atwell i rollen som Peggy Carter, en rolle som senere ga henne en velfortjent soloserie. Captain America: The First Avenger føler kanskje noe formularisk og lite kreativ sammenlignet med senere MCU-filmer, men den er fortsatt både severdig og underholdende.

12. plass: Avengers: Age of Ultron

Avengers: Age of Ultron hadde en nærmest umulig oppgave foran seg etter at den første filmen virkelig hadde slengt Marvel-universet på folk sin radar. Forventningene var uoppnåelige, så det er ikke rart at dette er filmen som splittet oss mest under poengutdelingen. Noen av oss hadde det tett opp mot pallplass, mens andre hadde den veldig nærme bunnen. Noe av dette skyldes Ultron sin rolle i filmen.

De aller fleste av oss er enige om at James Spader som vanlig gjør en fremragende tolkning, så problemet er bare hvordan den velkjente figuren er skrevet inn og brukt. Noen mener overgangen fra en relativt nysgjerrig kunstig intelligens til drapsmaskin går for raskt, andre at personligheten hans er for vinglete. Ultron var uansett ikke den eneste folk har satt spørsmålstegn ved. Hvor flere mener at Avengers byr på en nær perfekt blanding av Marvel-heltene, er det flere som mener at regissør Josh Whedon slet med å finne en fin overgang mellom heseblesende action og mer personlige øyeblikk denne gangen. Popcorn-film har blitt sagt ganske mye om Age of Ultron gjennom årene. Du kjenner blodet pumpe og lattermusklene får kjørt seg med jevne mellomrom, men når rulleteksten går over skjermen har mye blitt glemt, og Marvel-universet har egentlig ikke tatt et like stort seg videre som filmene som er høyere på listen.

Photo: IMDb

11. plass: Guardians of the Galaxy Vol. 2

Guardians of the Galaxy Vol. 2 var endelig punktet hvor Marvel bare bestemte seg for at de ville ha det gøy med en film, og ikke ta ting for seriøst. Joda, den første filmen var også en ellevill sci-fi action-komedie, men i vol. 2 drar de det enda lenger, uten å ødelegge for de virkelig seriøse øyeblikkene. Resultatet ble et gjensyn med Star Lord og gjengen som flommet over av farger, 80-talls musikk, effekter, one-liners, action og ikke minst, Pac-Man og Mary Poppins.

At all denne 80-talls glamouren ga mersmak var tydelig, for det er ikke til å nekte at de lot deler av humoren og stemningen bli med i Thor Ragnarok. Så vi kan takke Guardians of the Galaxy for å være en av de morsomste filmene i MCU, og for å ha gitt Thor-filmene en vel etterlengtet vitaminsprøyte.

Photo: IMDb
Foto: Filmweb.no
Photo: IMDb