Gamereactor follow Gamereactor / Dansk / Svenska / Suomi / English / Deutsch / Italiano / Español / Português / Français / Nederlands / 中國 / Indonesia / Polski
Gamereactor Close White
Medlemsinnlogging






Glemt passordet?
Jeg er ikke medlem, men jeg vil registere meg

Eller logg inn med min Facebook-konto
Gamereactor Norge
artikler

#GameStruck4: Martin

I denne artikkelserien tar vi for oss de fire spillene som har formet oss som mennesker og spillentusiaster. Martin er klar med Del 12.

  • Tekst: Martin Sollien

Facebook
TwitterRedditGoogle-Plus

GameStruck4 handler i hovedsak om spill som har formet oss som gamere, eller som ellers har gjort et sterkt inntrykk på oss. Sist gang fortalte Peter om sine fire spill, og nå er Martin klar for å dele fire spill som har formet ham gjennom årenes løp.

Halo 3

Jeg har aldri vært så forventningsfull til et spill som jeg var med Halo 3. Det fantes ikke en forhåndskikk jeg ikke hadde lest, en Bungie-podcast jeg ikke hadde hørt, og i hvert fall ikke et eneste lekket, kornete mobilkamerabilde fra et magasin jeg ikke hadde sett. I en periode var Halo 3 hele livet mitt. Min eksistens dreide seg rundt det, og alle andre instinkter ble satt til siden.

Derfor ble jeg lettet når Halo 3 innfridde forventningene. Jeg ble, mot min vilje, dratt med på hytta i lanseringsuka, men gjorde ikke annet den uken på fjellet enn å kødde i baneredigeringsmodusen «Forge», og å spille gjennom spillet på høyeste vanskelighetsgrad. Når jeg kom hjem, ble Halo 3 spillet jeg spilte omtrent helt frem til Halo: Reach kom ut. Det var gjennom dette spillet jeg ble introdusert for e-sport og et større LAN-miljø for første gang, og jeg ble kjent med mange andre som spilte. Noen ble jeg også ble venner med i virkeligheten.

Halo 3, altså. For et spill. For et mesterverk.

The Last of Us

Jeg var ikke forberedt på dette. At tårekanalen skulle begynne å presse på i løpet av fem minutter. At jeg skulle bli så sterkt knyttet til figurene. At veien mellom trygghet og klaustrofobi skulle være så kort. At jeg satt med gåsehud så å si fra start til slutt.

The Last of Us tok meg enkelt og greit på senga. Jeg visste at Naughty Dog leverte solide spill, men at de hadde dette kruttet i geværet hadde jeg ingen anelse om. For meg ble The Last of Us det ultimate beviset på at spill kan fungere godt som et medium for å fortelle en historie. Ikke bare var det en nydelig balanse mellom filmsekvenser og spilling, men manuset og filmgrepene som ble brukt var av ypperste kvalitet. Figurene utviklet seg hele veien, og historien var solid.

«Ja, takk» sier jeg til The Last of Us Part II. Og er det i nærheten av så godt som eneren, så betaler jeg gledelig de 4000 kronene for en PS4 Pro for å få spilt det.