Gamereactor Close White
Medlemsinnlogging






Glemt passordet?
Jeg er ikke medlem, men jeg vil registere meg

Eller logg inn med min Facebook-konto
Gamereactor Norge
artikler

Vi vil ikke ofre machomannen på mangfoldets alter

I kjølvannet av Kristians oppgjør mot privilegerte spillere, tar Suzanne et dypdykk ned i hva det vil si å være godt representert, og hvorfor dette er så viktig.


Facebook
TwitterReddit

Dette begynte som en oppfølgningskommentar til Kristians Kjenn din plass, som tar for seg egoismen til priviligerte spillere. I en slags skjebnens ironi endte jeg opp med å bli "en innbitt skribent eller journalist [som] skriver en respons om verdier og mangfold," og sitter her nå, fem intervjuer og dusinvis med kildeartikler senere, med en artikkel fra oss på den andre siden. Fra oss som du aldri kan vite om er med i et spill fordi vi har "gjort oss fortjent til det", eller fordi vi er en del av en slags mystisk og ondsinnet "påtvungen inklusjon"-konspirasjon.

Problemet med å leve i en boble, og være privilegert, er at man som regel ikke innser at man lever i en boble eller er priviligert. Man innser ikke at det er et problem eller at noe er galt. Hvorfor skulle man det? Alt er jo tilrettelagt for deg, og omtrent alt av underholdning bekrefter denne tankegangen. Det er kun åpenlyst for de som står utenfor, og gjerne skulle blitt inkludert i boblefelleskapet, eller, aller helst, bryte barrieren og bli kvitt boblen en gang for alle. Den største bobla i spillverdenen, ja generelt i den populærkulturelle sfæren, tilhører hvite heterofile menn.

Før du farer opp i sinne og føler deg personlig angrepet vil jeg bare si dette: 1. Det er ikke noe galt i å være en hvit heterofil mann, du kan ikke noe for hva du er. 2. Det er fullt mulig å være en del av en privilegert gruppe, og likevel ha det kjipt som enkeltperson. 3. Ingen er ute er å skvise hvite heterofile menn ut av underholdningsbildet, eller undertrykke stemmene deres. Det handler ikke om det.

Dette er ting som ikke burde være nødvendig å si, men som er det likevel. Og med tanke på reaksjonene til at Ellie kysser en jente i den ene TLoU II-traileren, at en kvinne er med i Battlefield V, og furoren hver gang spillindustrien gjør noe som helst kun myntet på minoriteter, er det en del andre ting som ikke burde være nødvendig å si, som må sies likevel.

Det handler om mangfold og representasjon i media, spesifikt i spill, og hvorfor dette er så viktig. Så, hvite heterofile menn, senk skuldrene, for denne teksten er ikke om dere, men den er til dere.

Men hvordan skal man forklare hvor viktig representasjon i media er til noen som alltid har vært representert? Til en gruppe mennesker som alltid er i overtall, og aldri har blitt ekskludert fra noe? Som alltid har sett varianter av seg selv i film, serier og spill?

Ok, her er et scenario: Tenk deg at du vokser opp som hvit geek, og alt du er fan av - alle filmer, alle serier, alle spill - er i essens Black Panther.
Alt du er fan av bombarderer deg med det underliggende budskapet at du ikke er god nok til å være verken helt eller hovedperson i din egen historie, men blir konstant satt i bås som enten skurk, eller comic relief. Du er en token, en sidekick, en høylytt og/eller rappkjefta kompis, den som dør først i skrekkfilmer, den som skremmer helten i trange bakgater og skumle strøk.

Tenk deg at du vokser opp som heterofil, og svever i ensomhet utenfor LGBTQ-bobla, hvor 90% av befolkningen befinner seg. Verden hater deg. Og når du søker tilflukt i den fantasiverdenen som spill, filmer og serier byr på, oppdager du at seksualiteten din blir brukt som en plottvist, som en punchline, som karikatur, som noen som skal outes for så å begraves og de eneste rollene sånne som deg får fylle er sassy kompis, eller offer for hatkriminalitet. Seksualiteten din er aldri et valg som blir tatt, men er alltid noe som kan velges bort. Tenk deg at et AAA-spill endelig velger å gjøre hovedfiguren sin heterofil, og viser henne kysse en gutt i den nyeste traileren, og at det blir møtt med kommentarer som "at det føles påtvunget" og "det er greit at man er heterofil, men trenger man å dytte det ned over hodet på folk?"

Bildet er hentet fra Twitter

Tenk deg at du vokser opp som mann, og selv om du utgjør 50% av verdensbefolkningen og 50% av gamere, har majoriteten av spill (og filmer og serier) kvinnelige hovedfigurer, og er myntet på kvinner fordi det bare er de som spiller ordentlig spill. Menn spiller jo bare Candy Crush, Farmville og The Sims, og er ikke ordentlig gamere. Så heltene dine består av Britt Blazkowicz, Nathasha Drake, Marcine Fenix, Doom Gal, Super-Maria og Duchess Nukem, og de få mennene som dukker opp er der bare for at vi skal ha noe pent å se på, eller fordi vi trenger noen å redde så vi har en grunn til å drive med all denne skytingen og slåssingen, en såkalt "mansel in distress". Du er assistent, sekretær, kropp, kjæreste, sexobjekt, token mannlig superhelt, kropp, motiv for kvinners handlinger, kropp, men ikke helt eller hovedperson. Studioer sier de ikke kan ha med menn i spillene sine fordi de er så vanskelige å animere. Og skulle noen finne på å inkludere en mann som hovedperson, er sjansen stor for at mange kvinner kommer til å si "Dropper dette, kan ikke relatere meg til en mann," og "dette er fullstendig historisk ukorrekt" og så videre herfra og inn i evigheten. Sannsynligheten for at denne mannen får et absurd kostyme, og poserer i stillinger som kun er mulig hvis ryggraden hans består av gelé, er stor.

Velkommen til den popkulturelle ødemarken vi spillminoriteter befinner oss i (og noen av oss er ikke en minoritet en gang)! Og selv om det frister å starte en revolusjon og styrte våre undertrykkere, er det ikke det vi vil. Vi vil bare ha litt mangfold. Vi vil bare inkluderes på en måte som reflekterer mangfoldet i den virkelige verden, og du vet, behandles med respekt... som om vi er helt vanlige, ordinære mennesker.

Men alt er ikke bare fælt, og noen aspekter er på bedringens vei. Hyperseksualisering av kvinnelige spillfigurer er på vei ned, ifølge en studie gjort av Teresa Lynch, medie- og kommunikasjonsforsker ved Indiana University, hvor hun tar for seg 571 kvinnelige figurer fra 1989 til 2014. Så det er bra. Og vi begynner å få flere kvinnelige figurer å velge mellom. Valgmuligheter er jo nesten et fremmed konsept for oss spillminoriteter (takk og lov for rollespill og Overwatch)! Det er det fremdeles for de fleste, men ikke for meg. Hvorfor? Fordi jeg er hvit og heterofil. Superpriviligert! Ja, med det unntak av at jeg er kvinne da...

"I sobbed when I finished Gone Home. I sobbed because the closing beat of the narrative moved me to tears but also because I finally felt my own queer womanhood reflected back at me within the context of a fully realized game world." - Samantha Allen i Closing the gap between queer and mainstream games.

Jeg har en veritabel godteskål å kose meg med (til tross for dette føles det alltid enormt stort å se meg selv representert i etablerte franchiser - jeg hadde klump i halsen gjennom hele Force Awakens, Rogue One og Wonder Woman, og du kan banne på at jeg hylte da Kait ble avduket som hovedfiguren i Gears 5!). Den er i hvert fall halvfull (eller halvtom), men jo flere tilhørende sirkler du har i minoritets-venndiagrammet ditt, jo dårligere står det til med den godteskåla. Er du hvit og lesbisk halveres innholdet i den. Er du hvit og homofil, står det enda litt dårligere til. Er du ikke blenda-hvit? Kvart godteskål. Er du trans eller queer i tillegg? Kos deg med smulene, og den ene moste punsjknappen helt i bunnen av bolla. Og har du et fysisk handicap, vel da har du den første halvtimen av The New Colossus, og episode 4 i Life is Strange å kose deg med.

Til tross for at ting er på bedringens vei, hadde bare 8% av alle spillene som ble presentert på årets E3 kvinnelige hovedfigurer. Åtte prosent! I 2015 inneholdt kun 5% av alle spill en afro-amerikansk hovedfigur, dette til tross for at 53% av voksne afro-amerikanere spiller spill (så det å påstå at markedet ikke tilstede er nonsens, for å være helt ærlig). Det står enda verre til med latin-amerikanere og asiatere (henholdsvis 1% og 3% i 2014). I 2017 gikk Gamesradar gjennom hvor mange spill som inneholdt skjeive figurer. Svaret da var 179. Av de var kun 83 spillbare. Av de igjen vare det bare åtte som var skrevet som queer. Hos alle de andre kunne det velges bort. Så det at en kvinne dukker opp i Battlefield V, og at ett av spillene som kommer ut i 2019 (forhåpentligvis) har en lesbisk hovedperson, er noe som kan kalles for "pandering" og påtvunget, er, for meg, en fullstendig absurd tanke.

Bildet er hentet fra Feminist Frequency

Men hvorfor er mangfold så himla viktig?

Jeg spurte Kim Johansen Østby om det samme. Han er førstelektor ved Instituttet for medier og kommunikasjon på UiO og har skrevet doktorgradsavhandling om representasjon av kjønn og seksualitet i Bioware sine spill (From Embracing Eternity to Riding the Bull: Representations of Homosexuality and Gender in the Video Game Series Mass Effect and Dragon Age), så jeg følte at han kanskje hadde ett og annet å si om saken (du husker han kanskje fra artikkelen Spilla har skylda). Det stemte!

"Det er flere grunner til at representasjon og mangfold er viktig. Helt grunnleggende: verden er mangfoldig. Den vestlige kulturen er mangfoldig. Hvis massemediene har som mål å nå ut til befolkningen så holder det ikke med å kun henvende seg til visse grupper igjen og igjen. Det marginaliserer og ekskluderer," sier han.

"Spill er sosiokulturelle produkter og er sådan aldri bare ren fantasi eller oppspinn," legger han til. "Spill baserer seg ofte på eller skaper innhold som resonnerer med samfunn, kultur og ideologier. Dette kan være både eksplisitt og implisitt, bevisst og ubevisst, og som kan både være med på å bekrefte og utfordre ideer som finnes "utenfor". Spill er ikke bare en passiv refleksjon av verdens/kulturens tilstand, men er like fullt med på å utvikle normer, verdier, og ideologier videre. På lik linje med mangfoldig representasjon i andre medier kan også spill være med å bryte med begrensende normer og åpne opp for flere typer erfaringer."

En annen ting er stagnasjon. Hvis de samme historiene blir fortalt av den samme typen mennesker, alltid sett gjennom de samme kulturelle øynene - da stagnerer historiefortellingen, og vi blir stuck med det samme oppgulpet år etter år. Reboots, remakes, remasters, om og om igjen. Som Derek Manns, en spilldesigner ved DeVry University i Illinois, og Marcus Montgomery, en veteran fra spillbransjen, sier i artikkelen The Video Game Industry's Problem With Racial Diversity:

"If you have more diverse storytellers, they will start to bring their own perspectives and try and attack different avenues that have not been explored before."

"There's always going to be a critical nuance that's more explored if you are from a particular demographic," sier Montgomery. "Like, I'm a heterosexual male, I have no idea what it's like to be a lesbian woman. I don't think any kind of research is going to allow me to get the right nuance."