Redaksjonens lørdagshjørne

Det er lørdag, på tide å slappe av og roe ned litt. Vi sjekker innom de forskjellige skribentene våre og finner ut av hva de har drevet med i uka som har gått, hva de spiller i helga og om de har noe kult å anbefale som ikke nødvendigvis er 100% spillrelatert. Denne lørdagen er det Silje som deler tankene sine rundt spill og TV-serier.

Jeg har faktisk ikke tatt meg tid til å spille så mye i det siste. Jeg sliter med å finne motivasjonen til å sette meg ned med et spill og nyte det. Sannsynligvis er dette fordi jeg har så utrolig mange spill liggende, som jeg ikke får spilt fordi det kommer noe nytt hele tiden. Jeg vil liksom få med meg alt det nye, men det ender bare opp med at jeg ikke får spilt igjennom noe som helst. First world problems.

Star Fox Assault

Derfor var det veldig deilig å gå litt tilbake i røttene. Jeg gikk nemlig bort til min «Player 2s» spillhylle og fant frem et spill jeg har hatt i kikkerten en stund - Star Fox Assault! En liten godbit fra 2005 som har fått veldig blandet kritikk.

Det eneste Star Fox-spillet jeg har spilt og fullført før jeg satt meg ned med dette, er Star Fox 64 3D på Nintendo 3DS så jeg hadde ikke så mye annet å sammenlikne det med. Det som er greia med Star Fox Assault, er at det er relativt likt Star Fox 64, men samtidig veldig annerledes.

Jeg ble overrasket da jeg plutselig fikk gå rundt på bakken og bekjempe fiendene derfra, men kontrollene der bar virkelig preg av alderdommen, så disse delene av spillet var ikke akkurat de mest fornøyelige. Men jeg likte veldig godt historien, og gameplayet på de delene der spillet var Star Fox-ete. Det eneste jeg savnet var mulighet til å velge andre retninger i progresjonen, slik som man kunne i Star Fox 64.

Det var veldig deilig å kunne sette meg ned foran en CRT-TV og spille noe som ikke er nytt og overveldende. Jeg fullførte det samme dagen som jeg begynte på det, noe jeg ikke har gjort med et spill på evigheter.

Super Mario Sunshine

Like etter at jeg runda Star Fox Assault, begynte jeg på Super Mario Sunshine. Like greit siden GameCuben og TVn allerede var koblet opp.

Dette er et av de spillene som jeg virkelig føler at jeg gikk glipp av i barndommen. Jeg spilte mye Super Mario 64, og jeg elsket det. Men jeg fikk ikke GameCube før jeg gikk i sjette eller syvende klasse, og da var det Zelda det gikk i.

Spillet virker som et veldig ålreit spill hittil. Jeg har ikke fått spilt allverden enda, men jeg liker det jeg har fått servert til nå. Det eneste jeg VIRKELIG IKKE liker, er kameraet i spillet. Der gjorde de en skikkelig skivebom... Men jeg ser frem til å spille dette ferdig og håper jeg ikke detter helt ut, som jeg har en stygg tendens til å gjøre.

Mary and the Witch's Flower

Du verden. En film! Fakta: Jeg har ikke sett en eneste film siden jeg så Solo: A Star Wars Story på kino. Hva er det jeg har drevet med? Derfor var det absolutt innafor å legge fra meg alle gjøremål, og sette meg ned med en godfilm. Denne gangen ble det dette magiske eventyret fra Ghibli-veteranene, Hiromasa Yonebayashi og Yoshiaki Nishimura.

Dette er Studio Ponocs første film, og jeg må bare si, jeg gleder meg stort til flere filmer fra dem. Mary and the Witch's Flower feilet ikke i å sjarmere meg. Mary finner en sjelden blomst, som gir henne midlertidige magiske krefter - nok til å frakte henne til den magiske hekseskolen, Endor College. Mary aner ikke hva hun har i vente. Men jeg skal unngå å si for mye, fordi det blir vanskelig uten å spolere noe.

Her fikk jeg servert en saftig Blanding av Kiki's Delivery Service, Howl's Moving Castle og Harry Potter. Filmen har også en helt nydelig visuell stil. Jeg har troa på at de kommer til å videreføre den høyt elskede Ghibli-ånden videre, uten å skuffe fansen.

Hva har dere spilt, lest, sett eller hørt i det siste?