Gamereactor Close White
Medlemsinnlogging






Glemt passordet?
Jeg er ikke medlem, men jeg vil registere meg

Eller logg inn med min Facebook-konto
Gamereactor Norge
artikler

Eiriks topp PlayStation 4-spill i 2018

PlayStation 4 fyller fem år, og har i løpet av de årene bygget seg opp et meget stort spillbibliotek. Hvilke av disse bør du faktisk kjøpe? Eirik gir sine forslag.


Facebook
TwitterReddit

Den 29. november 2013 fant endelig PlayStation 4 sin vei til norske butikker etter at vi måtte vente to uker lenger enn våre amerikanske spillvenner. Snakket om at de nye konsollene ikke ville overleve hadde gått i flere år allerede, men etter fem år kan vel alle være enige om at det bare var sprøyt. Med omtrent åtti millioner solgte konsoller har en stadig større del av verden lært seg hva PlayStation er. Dette skyldes selvsagt ikke bare at du kan se filmer og tv-serier, lytte til musikk og snakke med venner på den, men spillutvalget. Med godt over tusen spill å velge mellom kan det være vanskelig å velge for både dere som kjøpte den i 2013 og i går, så nå som julen nærmer seg ønsker jeg å forhåpentligvis hjelpe deg litt på veien ved å nevne noen av spillene jeg mener de mest essensielle å ha i samlingen. Da snakker jeg ikke bare om de som har kommet i år, men i løpet av de fem siste årene. Dette er ikke nødvendigvis rangert, for siden smaken er som baken har jeg også prøvd å blande inn spill for ulike smaker. Derfor må gjerne du også dele dine meninger i kommtarfeltet. På den måten kan vi alle hjelpe hverandre til å finne edelsteinene blant grushaugen. Uansett, la oss starte.

God of War
PlayStation 4 sine første år viste at det ikke nødvendigvis er viktigst for å vinne folks hjerter, men Sony har uansett gitt oss noen fantastiske opplevelser som bare er tilgjengelige på deres konsoller gjennom årene. Det hele toppet seg kanskje for min del med God of War i år. Jubelen sto i taket da Cory Barlog og Santa Monica Studios avduket spillet i 2016, men etter at denne første gledesrusen hadde lagt seg begynte spørsmålene å dukke opp. Hadde vi virkelig lengtet etter denne sinna karen som ropte og drepte nitti prosent av tiden? Om så, ville vi da savne gresk mytologi og seriens velkjente kjettingsverd?

Svaret ble for min del ble et soleklart nei. Dette er et spill jeg mener vil være fantastisk underholdning for de som har vært fans av serien siden starten og de som aldri hadde sett eller hørt om Kratos før. Grafisk viser spillet akkurat hvor langt det visuelle aspektet av spill har kommet med nydelige omgivelser som fører til at jeg trenger en jekk for å få kjeven opp fra gulvet etter hver økt. Ikke at det bare er grafikken som er enestående. Historien vi får oppleve viser at spill lett kan hamle opp med, om ikke slå, både filmer og bøker. Her får vi gå gjennom en reise både fysisk og emosjonelt sammen med en far og sønn som gradvis lærer å kjenne og elske hverandre samtidig som vi lærer hvorfor norrøn mytologi fortsatt er et meget populært kildemateriale i både film, spill og litteratur når vi møter fascinerende personer og sagnomsuste skapninger. Topp det hele med et intenst kampsystem som skinner ekstra mye takket være utrolige animasjoner, et lyddesign og musikk som gjør at gåsehuden fortsatt står oppover ryggen på meg og noen våpen jeg nærmest kan føle i mine egne hender når Kratos svinger dem rundt. God of War var et av de første spillene vi virkelig hørte snakk om Game of the Generation for, så da sier det seg vel selv at det er verdt å få med seg.

Red Dead Redemption 2
Ja, jeg gjør det enkelt og starter med de to spillene som må kunne betraktes som 2018s store kjemper. Her snakker vi om to spill som kommer til å kjempe med nebb og klør under "Årets Spill"-diskusjoner blant de aller fleste av oss. For etter lang tid med rykter og utsettelser fant Red Dead Redemption 2 sin vei til butikkhyllene for litt over en måned siden, og man kan trygt si at spillet har blitt ekstremt godt mottat av spillere verden over.

Dette er det flere grunner til. Blant annet har Rockstar laget det som nok er den mest realistiske spillverdenen vi har sett til nå. Muligheten til å snakke med hver eneste person du møter, folk som husker hva du har gjort flere titalls timer etter at du har gjort det, sløying som virker som motion capture og selvsagt omgivelser som er fullført ned til den minste detalj. Er du ikke ute etter et spill hvor alt skjer med en gang og lynraske kontroller er Red Dead Redemption 2 et spill du bare må ha i samlingen. Spillet setter nemlig standarden for hva vi kan forvente av såkalte open world-spill fremover, og nå som det til og med er mulig å nyte den Ville Vesten sammen med venner i Red Dead Online er det bare å hive seg med på lasset. Rockstar har nemlig levert et nytt spill som kommer til å være høyt oppe på salgslistene i flere år fremover. Da er det jo greit å være med på moroa fra starten av.

Horizon: Zero Dawn
Killzone-seriens populæritet begynte å dale litt hos enkelte etter hvert, men Guerrilla grep interessen vår fra første gang vi fikk se Aloy og robotdinosaurene. Selv om vi hadde sett Killzone: Shadow Fall tilføre litt farge og variasjon til serien er det ikke tvil om at Horizon: Zero Dawn virkelig viste hva det til da relativt undervurderte studioet faktisk kan få til.

De ganske monotone og uengasjerende figurene fra Killzone ble erstattet av Aloy, en person som faktisk føles levende og troverdig, mens biffe Helghast ble forvandlet til et yrende dyreliv som kan både sjarmere og skremme. Pakk det hele inn i en verden fylt med frodige skoger, detaljerte figurer og nysgjerrighetspirrende mysterier så kan du forstå hvorfor mange mente at dette var det første spillet som viste hvor mye utviklere kunne få ut av dagens konsoller. Da har jeg ikke engang nevnt den interessante historien folk tørster etter å fortsette og et kampsystem som viser at pil og buer faktisk kan være like, om mer, spennende enn maskingevær og granater. Her har du altså atter et eksempel på hvordan Sony stadig ønsker å levere topp kvalitet både historie-, presentasjon- og gameplay-messig for pengene.

Assassin's Creed Odyssey/Assassin's Creed: Origins
Så har med juksa lite. For selv om disse to følger den samme grunnleggende oppskriften byr hvert av dem på sine egne unike elementer som kanskje vil være av interesse for ulike personer. Begge to introduserer oss for interessante hovedfigurer som utforsker verdener fylt med ting å utforske og gjøre, men det er de finere detaljene som vil pirre ulike personligheter.

Hvor Odyssey har et større fokus på særegne spesialangrep og fremgangmåter er Origins litt mer fokusert på tradisjonell nærkamp. Den største forskjellen mener jeg uansett er verdenene vi befinner oss i. Origins tar oss til pyramidene og ørkenene i Egypt hvor det hviskes om både mumier og guder over en lav sko. Odyssey er på sin side mer for dere som er fascinert av gresk mytologi og ønsker litt mer farge og seiling under utforskningen. Uansett hvilket spill du velger får du en detaljert verden du lett vil kunne bruke nesten hundre timer på å finne alt i, underholdende kamper, nydelige omgivelser som helt klart har økt turismen til Hellas og Egypt, samt øyeblikk som du vil huske i lang tid.