Gamereactor Close White
Medlemsinnlogging






Glemt passordet?
Jeg er ikke medlem, men jeg vil registere meg

Eller logg inn med min Facebook-konto
Gamereactor Norge
artikler

Eiriks topp PlayStation 4-spill i 2018

PlayStation 4 fyller fem år, og har i løpet av de årene bygget seg opp et meget stort spillbibliotek. Hvilke av disse bør du faktisk kjøpe? Eirik gir sine forslag.


Facebook
TwitterReddit

The Witness
Noen ganger kan det uansett være greit å roe helt ned med noe veldig enkelt. Kanskje liker du å slappe av med kryssord, sudoku, Candy Crush eller hva det måtte være som holder gjernen litt igang mens kropp og sjel får roet ned. Da er The Witness et åpenbart valg.

Du kan ha spilt videospill i flere tiår eller aldri rørt en kontroller før. The Witness er så lett å sette seg inn i at du samme hva kan kose deg med det. Alt du trenger å gjøre er å finne mønstere mens du utforsker en fargerik øy fylt til randen med puzzles. Det høres jo ekstremt ensformig ut å bare føre en strek fra a til b, men Thekla har klart å gjøre gåteløsningen langt mer variert og givende enn spill med mange fler mekanikker og funksjoner. Du vet den fantastiske følelsen du får når du mestrer noe? Denne vil du få titt og ofte i The Witness siden spillet er bygd opp slik at hjernen din begynner å se sammenhenger uten at du tenker over det engang. Ikke vær redd om du plutselig begynner å se de samme mønstrene i virkeligheten heller, for det er bare et tegn på at du har blitt bitt av den fantastiske basillen som er The Witness.

Ratchet & Clank
Etter litt tung hjernetrim kan det være greit med noe som nærmest, og nesten teknisk sett, er en familiefilm med kule karakterer, en overflod av humor og morsomt gameplay. Var det noen som sa Ratchet & Clank?

Insomniac visste akkurat hva de gjorde da de bestemte seg for å lage en remake av det første spillet til PlayStation 4. Å si at det ligner på Toy Story blir bare krenkende for spillet her. Den sinnsyke animasjonen og førsteklasses stemmeskuespill vil få folk til å spørre hvilken film du ser fremfor hvilket spill du spiller. Med et så fantasifullt våpenutvalg som bare Insomniac kan finne på, omgivelser som blander de beste sidene av klassiske og moderne spill på en fortreffelig måte, gode kontroller og utalllige sekvenser som har fått meg til å vurdere å stille som en dobbel til The Joker viser denne remaken at klassiske platformerspill fortsatt er en essensiell del av spillverden.

Nier: Automata
Du skal ikke skue hunden på hårene, for den feilen er det mange som har gjort med Nier: Automata. Spillet er ikke like grafisk imponerende som mange av de andre spillene på denne listen, men gjør opp for dette med en spesiell historie som fortelles på en måte helt utenom det vanlige og gameplay som fortsetter å overraske.

Takket være en god porsjon hjelp fra Platinum Games både føles og ser kampene enormt mye bedre ut enn forgjengeren. Dette nyter vi godt at i kamp mot både små roboter med ballonger og bosskampene du bare finner i Yoko Taros spill. Oppfinnsomheten i bosskampene finner vi også i andre aspekter av gameplay. Hvordan ønsker jeg ikke å si så mye om her siden det er mye av opplevelsen, men la oss bare si at dette er et spill som gjør det klart at sjangerinndeling av spill bare er noe tull og at spillets historie har fått flere til å stille spørsmålstegn ved hva New Game+ egentlig betyr.

Resogun
Så var det tid for å slenge med et spill som var klart da PlayStation 4 ble lansert også. Finnene i Housemarque vet hvordan de bringer arkadespillenes gleder til dagens konsoller, og Resogun var det første spillet som viste hva sterkere maskinvare kan tilføre.

Gameplayet er enkelt nok siden man bare trenger å styre et skip rundt et sylinder mens man redder små mennesker fra modernister utgaver av de store og små fiendene som bare var blokker da arkadehallene først kom. Enkelt betyr uansett ikke kjedelig. Tvert imot. Å se pikslene og poengene strømme inn etter å ha utryddet alt på skjermen eller endelig kommet seg gjennom en av de intense bossekvensene er fortsatt ekstremt tilfredsstillende. Jeg føler meg som en møll som flyr mot lyset når jeg blir dratt inn i av de fengslende effektene som fyller skjermen til enhver tid. Heldigvis er det bare timer og ikke liv som vil gå opp i flammer i dette tilfellet, for hvis ikke hadde jeg brukt opp mer enn en kattemølls ni liv for å si det slik.