Gamereactor Close White
Medlemsinnlogging






Glemt passordet?
Jeg er ikke medlem, men jeg vil registere meg

Eller logg inn med min Facebook-konto
Gamereactor Norge
artikler

Redaksjonens lørdagshjørne: Odd Karsten

Hva har Odd Karsten tatt seg til den siste tiden, når han ikke har levd luksuslivet på Gamereactor-yackten med kaviar og möet-champagne, så klart.

Facebook
TwitterReddit

Det er lørdag, på tide å slappe av og roe ned litt. Vi sjekker innom de forskjellige skribentene våre og finner ut av hva de har drevet med i uka som har gått, hva de spiller i helga og om de har noe kult å anbefale som ikke nødvendigvis er 100% spillrelatert. Denne lørdagen er det Odd Karsten som deler tankene sine rundt litt av hvert.

Da var det dags igjen! På tide å lange ut i det brede om hva vi foretar oss når vi ikke anmelder spill og ellers lever luksuslivet på Gamereactor-yackten med kaviar og möet-champagne.

Mer Fallout 76!

Etter anmeldelsen av Fallout 76 har jeg først og fremst fortsatt med, du gjettet det, Fallout 76. For selv om spillet har sine mangler så synes jeg fremdeles det er mer morsomt enn Fallout 4. Det gir meg mer av det jeg syntes var gøy fra spill #4 i serien, slik som å romstere rundt etter søppel for å lage nye våpen og bygge på bustaden min, samtidig som detaljer som at de har brakt tilbake vedlikehold av gjenstander gjør at man ikke trenger å la alle duplikatene man måtte komme over ligge igjen på bakken.

Dessverre har jeg også lagt merke til flere og flere bugs, og det er vanligvis greit, men når det også inkluderer bugs som ødelegger spillet eller hindrer videre fremgang blir jeg irritert. Sist ute var en bug i oppdraget "Signal Strength" som tidvis hindrer de den rammer fra å nå øverste etasje med en heis fordi buggen tror at de ikke har fullført de tidligere oppdragene i linja.
Løsningen består i å restarte spillet og gjøre deler av oppdraget på nytt!

Mildt. Irriterende.

Battlefield V

Mellom slagene i Fallout 76 har jeg av og til måttet ta en pust i bakken med litt "hjerneløs" action. Battlefield V oppfyller dette så til de grader, for mellom spennende nye kampmoduser, våpen med utmerket "feel" og et lyddesign som truer med å sprenge hodet mitt når eksplosjoner... vel, eksploderer så er dette det beste Battlefield-spillet jeg har spilt hittil!

Det første jeg gjør er å sette opp troppen min på både allianse- og aksesiden, her kan jeg velge mellom mange forskjellige ansikter og uniformutgaver på begge sidene. Jeg synes oppriktig talt at det er kult å kunne velge å gå for fallskjermjegeruniform på saniteten min, så masse kudos til Dice her. Etter hvert som jeg blir fornøyd hiver jeg meg inn i min første store konflikt, og går for modusen "Breakthrough" - som er noe likt "Operations" fra Battlefield 1.
Omtrent fem sekunder med løping senere er jeg ved fronten og en vegg av dekkild slår mot meg, samtidig som folk rundt meg skriker at vi må bruke røykgranater for å blokkere sikten til de som forsvarer området vi må overta for å komme oss videre.
Kaos råder, men likevel så overlever jeg lenge nok til å se et par fi som løper rundt i basen nede i bakken og får avfyrt omtrent et magasin før jeg tiltrekker meg oppmerksomheten til en snikskytter. Bang. Død. Prøv igjen!

Til forskjell fra de tidligere Battlefield-spillene, så har Battlefield V kvittet seg med "3D-Spotting", eller at man kan markere fiender slik at andre kan se hvor de er. Istedenfor kan man markere områder av interesse, og dette alene fører til at man plutselig kan ta seg mye større friheter når det gjelder å flanke og løpe rundt uten at hele fiendelaget blir oppmerksom på deg.
Mer dynamisk spilling, hjertet i halsen, og kule situasjoner som følge av at man har kommet seg usett bak fiendelinjen og kan herje rundt er resultatet. Om man legger på 64 samtidige spillere (og oppriktig lekker grafikk) som flyter fint så får man et spill som allerede har kommet svært langt opp i min bok.

Og for å snikskryte litt så har jeg også klart å komme meg opp på 2. plass i ett spill bare ved å løpe rundt og kaste sanitetspakker i ansiktet på sårede soldater og stikke sprøyter i de døde - dvs uten å skyte en eneste sjel!

Bohemian Rhapsody

Heilage dykker, her har vi en film som spiller på hjertestrengene mine.
Selv om jeg må inrømme at jeg allerede er en Queen-fan så synes jeg ikke det påvirker min høyst subjektive mening om filmen.
Om du lurer litt på om du skal se den eller ikke, så anbefaler jeg deg å lese Ingars anmeldelse av filmen - som jeg i etterkant synes gjør en god jobb med å både løfte den opp og samtidig ta opp de problemene den har. Men om du vil ha anbefalingen til en som er omtrent like objektiv som en hyperaktiv mops er til favorittsokken sin, så løp og se filmen! Finn den kinoen nær deg som har det største og heftigste lydanlegget du kan, gjerne Dolby Atmos, og gjør deg klar for en musikkopplevelse. Jeg vil nesten sammenligne det med å gå på en konsert, bare med bedre seter og mere snop.

Nå kommer jeg aldri til å få se Freddie Mercury live, men dette var en ganske god erstatning som fyller det kvikksølv-formede hullet i hjertet mitt.
Jeg er en av de som blir svært rørt av musikk, og innrømmer gjerne at denne filmen er hittil den jeg har grått mest av i en kinosal, fy faen.

Hva har du spilt, sett, lest eller lyttet til i det siste?