Gamereactor Close White
Medlemsinnlogging






Glemt passordet?
Jeg er ikke medlem, men jeg vil registere meg

Eller logg inn med min Facebook-konto
Gamereactor Norge
artikler

Kristians nyttårstale.

Kristian avslutter 2018 ved å reflektere over året som har gått, og tar for seg sin rolle og stemme som skribent, kritiker og betraktninger om populærkulturen.


Facebook
TwitterReddit

Så legger vi nok et år bak oss.

Denne teksten kommer litt ut av det blå, og er ikke inspirert av kongen som man skulle trodd. Snarere er dette et påfunn etter å ha både sett, hørt og lest mye av Kristopher Schau de siste to årene. Det er noe med den fyren, den så veldig oppriktige nysgjerrigheten og viljen til å legge under seg erfaringer og refleksjoner, som jeg veldig gjerne vil leve litt etter. Da gjør jeg rett og slett dette, trår utenfor komfortsonen og skriver en slags nyttårstale for å bearbeide alt jeg har opplevd som skribent dette året.

For en legende.

Hvorvidt det har vært et bra år i mediet beror litt på hvor man har vært. Kanskje har de fleste av dere holdt pusten under AAA-vannet og bare kommet opp for luft med en indie-tidsdreper mellom lanseringer. For meg var det omvendt, men ikke så ofte som jeg skulle ha det til. Det ble en god del spill, men jeg kombinerer også to jobber - skribent og helsefagarbeider, og det tar på. Når jeg kommer hjem vil jeg at det skal være stille, og da er det tungt å skru på spillefjeset og gjøre hobbyen sin til jobb nummer to.

Snart har jeg vært skribent her i ett år. Dette feltet er ikke direkte fremmed for meg ettersom jeg tidligere skrev for Spillmagasinet.no, men det betyr ikke at jeg ikke skal lære noe av dette. Det gledet meg veldig hvor proffe, tålmodige og reflekterte redaksjonen i Gamereactor er, som både gir gode råd og tilbakemeldinger. Jeg har ikke telling på hvor mange ganger jeg har henvendt meg til Eirik sent på kvelden og Suzanne utenfor hva jeg gjetter er kontortiden hennes, og det har nesten alltid hjulpet.

Det er smått surrealistisk å være her. Første gang jeg leste Gamereactor jobbet jeg i spillavdelingen på Lefdal. Vi fikk ofte inn de fysiske formatene og som et veiledende verktøy i salg var det behjelpelig. Etter hvert som YouTube gjorde sitt inntog ble dette med spillorientert underholdning en interesse. Blant de første som inspirerte meg til å skrive humoristiske medlemsanmeldelser på Gamereactor var en svenske som først holdt den prestisjefylte tittelen "Sveriges største YouTuber;" Ebeeto. Årene gikk og det forble en hobby jeg stundom puslet med, men så var jeg plutselig her, og alvoret er enda litt vanskelig prosessere.

Ansvar og bredde er noe jeg ikke har tenkt særlig på når jeg skriver, for jeg er vant med lave lesertall i tidligere beskjeftigelser. Dette gjorde det mulig å prøve og feile i full offentlighet uten konsekvenser. Suzanne, redaktøren vår, opplyste meg tidligere i år om lesertallene for en artikkelserie jeg skrev om den norrøne kulturarven i spill, og at de var firesifrede. Dette gjorde meg nervøs - nesten redd - og min hang til tiss, bæsj og "edgy humor" fortonet seg plutselig ganske annerledes.

Det er dette med god skikk og presseetikk jeg enda har til gode å ta innover meg, for jeg er av den oppfatning av at lesing skal være både gøy og informativt. Å bli fortalt hvordan et spill er bra eller dårlig er vel og bra, men hvis man klarer å flette litt tiss, bæsj og øvrig mørk humor inni der, da er man i hvert fall et steg nærmere en appellerende tekst. Det er en evig balansegang og ikke noe jeg alltid får til. Hvis det er noe som ble oppklart en gang for alle i år med Wandersong og Return of the Obra Dinn, var det at jeg sliter med å være morsom når jeg liker noe.

Dette med godvilje og optimisme for spillmediet er, for meg, noe som med tiden bare har blitt slitt ned til en blodig stump. Derfor blir jeg så perpleks når jeg leser tekstene eller hører podcasten til Ingar Takanobu Hauge, eller leser tekstene til vår Odd Karsten Svartaas. Begge stiller de med sånn en entusiasme jeg bare kan spekulere over, men også noe jeg beundrer, selv når de ikke liker noe.

Kanskje er dette noe jeg forundrer over fordi jeg er av den oppfatning at spillmediet som milliardindustri ikke er «vennen» min lengre. Kanskje var den aldri det heller. Det som en gang holdt meg med selskap på gutterommet har nå vokst opp og blitt en kakse som drikker champagne til hvert måltid og tørker seg bak med tusenlapper. Dette er ikke gratis. Noen må ta regningen og supplere med nye doruller.

En utgiver, kanskje.

Det er lett å bli oppgitt over mediet nå om dagene, og skal man tro kritikere som Jim Sterling er hver dag et nytt lavmål. Jeg minnes en tid hvor bare tanken om mikrotransaksjoner eller «always online» kunne bli til en helaftens kjølhaling over sosiale medier, og nå kan spill som Street Fighter V skilte med in-game reklame som reklamerer for spillets valuta. Forventningene jekkes ned over tid og dersom stortitlene bare presterer å ikke være like bedritne, det vil si; ikke ha mikrotransaksjoner, men et sesongpass til samme pris som spillet selv, er det en bestående karakter.

Kanskje sitter jeg litt fast i fortiden, og jeg vil nødig være for kynisk eller partisk. Det er klart at det har vært større utgivelser hvor genuin entusiasme og spillglede er synlig på skjermen. Spider-Man, God of War og Red Dead Redemption 2 er blant disse. Kanskje er det bare meg, men i disse storbudsjettstitlene føler jeg at verkene ofte blir overskygget av forretningspraksisen. God of War er kanskje et spill unnfanget av oppriktighet og lidenskap, men rett før rulleteksten traff og det langsiktige målet avslørte seg kunne jeg ikke annet enn å føle meg snytt.

Jeg trer så inn i de velvillige rekkene av indiespill, hvor det som går bra er interessant, og det som er elendig oftest stammer fra uvitenhet fremfor forakt. Som oftest. Indiespill har dette året også gjort meg mett, men på en måte som jeg tar mer personlig enn storbudsjettstitlene kan prestere. Dette er gjennom en mine verste av årets opplevelser, The Videokid og Rad Rodgers, som vifter popkulturreferanser foran ansiktet mitt som bilnøkler til et spedbarn.

Cookie

Gamereactor bruker cookies slik at du kan browse nettsiden vår best mulig. Hvis du fortsetter antar vi at du er fornøyd med vår cookies policy.