Cookie

Gamereactor bruker cookies slik at du kan browse nettsiden vår best mulig. Hvis du fortsetter antar vi at du er fornøyd med vår cookies policy.

Norsk
Gamereactor Norge
artikler

Eiriks mest hypede spill i 2019

2017 og 2018 blir betraktet som to av tidenes beste spillår, og Eirik har troen på at 2019 kan blande seg inn også. Her er seksten av grunnene hvorfor.

Dying Light 2
Spill med zombier er ikke akkurat sjeldne selv om de ikke er like vanlige som for noen år siden. Spill med zombier i en åpen verden er litt sjeldnere. Spill med zombier i en åpen verden med et fremragende kampsystem er det bare Techland som kan. Dying Light er det nestbeste zombiespillet der ute (The Last of Us for the win!). Med en fantastisk atmosfære, et engasjerende nærkampsystem, et nær perfekt parkour-system og en rekke kule våpen har jeg stadig dratt tilbake til Harran. Ett av de få problemene spillet har er en ekstremt tam historie. Heldigvis har Techland vist at de vet hvordan man lager oppfølgere, og det høres ut som om Dying Light 2 følger i samme fotspor.

Dying Light 2 havnet på ønskelisten min så snart Chris Avellone gikk på scenen med spillets logo i bakgrunnen. Den talentfulle karen står bak noen av tidenes beste historier og spill, så jeg var solgt. Mer Dying Light, bare med en historie som er skrevet av en bransjens beste og valg som vil påvirke både handlingen og verdenen? Ja takk! Alt dette pakken inn i et finpusset parkour-system, nye våpen og penere grafikk? Med Homer Simpson-stemme: Mmmmmm. Dying Light 2.

Luigi's Mansion 3
Mario? Maaaaaaaaaaario? Maaaaarioooooo! Å herre jemini jeg er gammel. Det har snart gått sytten år siden Luigi's Mansion, og siden jeg ikke har en 3DS har lengselen etter mer hysterisk spøkelsesstøvsuging hjemsøkt meg siden den gang. Skuffelsen var derfor enorm da Nintendo annonserte at remasteren bare ville komme til 3DS og ikke Switch forrige mars. Heldigvis reddet de seg inn igjen ved å gi oss en trailer som avslørte Luigi's Mansion 3 noen måneder senere. Det lille den viser gjør det klart at den sjarmerende stilen er tilbake, og Luigi har heldigvis ikke endret verken personlighet eller ansiktsuttrykk siden den gang. Derfor er dette høyt på hypelista selv om vi ikke har hørt eller sett nevneverdig mer enn det.

Metro Exodus
Når vi uansett snakker om spill med en flott atmosfære kan vi ta turen innom det tredje spillet i Metro-serien, Metro Exodus. 4A Games lager ikke bare noen av de peneste spillene i verden, men også noen av de mest atmosfæriske. Enkelte mener at Metro: Last Light ofret noe av særpreget Metro 2033 har ved å søke etter et større publikum, men jeg klager virkelig ikke. Kontrollene er bedre, omgivelsene nydelige og snikingen så intens at jeg har tatt meg selv i å holde pusten flere ganger. Spillet har uansett sine problemer. Usynlige vegger ødelegger mye av frihetsfølelsen, fiendene kunne vært mer skremmende, menneskene smartere og bosskampene like gjerne droppet. Kanskje vil noe litt mer "open world"-aktig rette på noen av disse?

For noen av det første de ukrainske utviklerne fremhevet da de offentliggjorde Metro Exodus var at vi får mye større områder å boltre oss i denne gangen. Gameplayvideoene jeg har sett får det uansett til å virke som fokuset på ekstremt høy grad av detaljer fortsatt er til stede, samtidig som at det gis enda større rom for å eksperimentere med crafting og noen sinnsykt modifiserbare våpen. Så får jeg bare håpe at de klarer å levere en stabil opplevelse på konsollene også.

My Friend Pedro
Matrix, Max Payne, Stranglehold og John Wick har gjort det veldig klart at jeg er svak for slow motion og akrobatiske personer med våpen, så jeg satt bare siklende i stolen da My Friend Pedro ble vist fram for første gang. Med mulighet for å kaste seg rundt i luften mens man skyter i to ulike retninger og deretter sparke en gassbeholder i trynet på den gjenstående fienden både ser og høres bra ut. Det er ikke rart utviklerne har lagt inn en egen gif-deler i spillet, for her vil man føle seg som en skikkelig drapsmaskin.