Assassin's Creed Odyssey

Assassin's Creed: Origins var en milepæl i serien, en sårt tiltrengt evolusjon av oppskriften, og Odyssey fortsetter i samme spor. Det tilbyr den samme åpne verdenen og rollespillelementer, men i tillegg til den nye lokasjonen er det også flere viktige tilskudd som videreutvikler seriens nye rollespillpreg.

Det har hovedsakelig med avgjørelser å gjøre og helt i begynnelsen får spilleren et interessant valg. Vil du spille som Alexios eller Kassandra? Det er ikke som i Assassin's Creed: Syndicate, hvor du kan veksle mellom både Jacob og Evie. Her velger du en av to etterkommere av kong Leonidas og spiller som den personen gjennom hele spillet. Historien er en episk, gresk tragedie. Som barn blir du separert fra familien din, du overlever og ender opp som en leiesoldat for å tjene til livets opphold mens Peloponneskrigen bryter ut mellom Athen og Sparta. Det er den greske gullalderen, grunnlaget for vestlig sivilisasjon, hvor du også vil stifte bekjentskap med personligheter som Sokrates og Perikles.

Spillet finner sted 431 år f.Kr, fire århundrer før Bayek grunnla brorskapet og du er da naturlig nok ikke en snikmorder i dette spillet. Du bære verken hette eller den skjulte klingen, i det minste ikke fra det vi har sett, men det generelle gameplayet er likevel mye likt. Det viktigste er kanskje at det ikke er noen trosbekjennelse å følge, slik at spillerens valg faller mer naturlig. Båndene til selve franchisen er likevel der selv uten snikmordere, da spillet er knyttet til den første sivilisasjonen, samt at Layla Hassan fra Assassin's Creed: Origins, vil fortsette sin historie i nåtiden. For de som ønsker å grave dypere i mysteriene til den første sivilisasjonen, vil det være flere valgfrie oppdrag å utforske i nåtiden.

«Vi var veldig fascinert av antikkens Hellas og spesielt tiden rundt Peloponneskrigen»
forteller narrative director Mel MacCoubrey. "Dette er en periode hvor vi kan se Hellas i sin gyldne tidsalder. Det er en tid da kulturen blomstret i Athen. Men denne krigen setter også en demper på den sprudlende atmosfæren som er i anmarsj."

Vi har antydet betydningen av valg allerede, og dette er det første Assassin's Creed-spillet med et dialogsystem hvor dine valg vil påvirke relasjoner og hendelser både på kort og lang sikt, slik du kan forvente i spill som The Witcher og Dragon Age. Det er til og med plass til litt romanse her, og i løpet av vår gjennomspilling, prøvde vi å godsnakke med opprørslederen Kyra på Delos, mens vi spilte som Kassandra. Dessverre nådde ikke det siste dialogalternativet igjennom og det endte ikke opp i noe som helst. Romanser er en ting, men dialogsystemet vil styrke forholdet du har til alle personene i Odyssey. En av dem er Sokrates, som sannsynligvis vil drive oss til vanvidd med sine moralske dilemmaer og komiske oppførsel.

«Jo mer vi leste om Sokrates, gjennom Platon's verk, jo mer forsto vi at han var en person som ville få folk til å stille spørsmål ved deres tro, ved å stille dem spørsmål om deres rasjonalitet, noe som potensielt kunne få dem til å skifte mening på godt og vondt" sier MacCoubrey. "Noen ganger kunne det resultere i at folk brøt ut i raserianfall midt i byen. Så vi ønsket å representere det så godt vi kunne."

Valgmulighetene kommer ikke bare til syne gjennom dialogene heller, like viktig er spillestilen din og ditt valg av ferdigheter. I likhet med Assassin's Creed: Origins, har du et "skilltree" med både passive og aktive ferdigheter. De aktive ferdighetene blir nå bundet opp mot knappene på kontrollen. Det gir et mye mer tilpasningsbasert system og større variasjon i spillestil.

Mange av ferdighetene er nye, inkludert et "Spartan kick", "shield break" og helbredelse. Spartan kick (du vil ikke kunne hindre deg selv i rope "This is Sparta!") er spesielt nyttig da det paralyserer og skaper avstand mellom deg og motstanderen (i tillegg til å forvolde skade). Det beste er selvfølgelig når du sniker deg opp på en intetanende vakt på en klippe, og sender ham utfor stupet med en forsikring om at han er ferdig for godt.

Som nevnt, bygger spillet på fundamentet som ble lagt i Origins. Du har fremdeles en ørn (Ikarus) som kan speide, markere fiender og søke etter skatter eller mål. Du kan kalle på en hest med en fløyte. Det er gravplasser å utforske for ekstra evnepoeng og dyrebart tyvgods. Det finnes dyrehi å utrydde (vi sloss mot en stor bjørn på Delos) og synkroniseringspunkter for raskere reise (og for å oppgradere Ikarus).

Vi fikk fire timer med en spesifikk del av spillet, som starter etter 20 timer, og spilte med en figur på nivå 18. Demoen var begrenset til Delos og Mykonos, i den østlige delen av det vidstrakte kartet. Dette er det Ubisoft kaller for "regionalt innhold", da det sys inn i det Peloponnesiske krigssystemet, men som egentlig ikke er en del av hovedhistorien. Det som var bra med denne demonstrasjonen, var at den bød på den komplette opplevelsen av disse to øyene, mange oppdrag og åpne aktiviteter, slik at det ga oss en god følelse av hva hele spillet har å by på. Variasjonen er veldig lik den man finner i Asssassin's Creed: Origins, men et område som skiller seg ut og som stammer tilbake til Black Flag, er krigføring på det åpne hav. I Origins var sjøslagene begrenset til små deler av historien og for å være ærlig, var ikke det like tilfredsstillende. Her får du et skip du kan bemanne og oppgradere og du vil kunne gå løs på andre skip når du ønsker, på sjøen mellom de mange øyene i Egeerhavet.

Hver region, eller bystat (som Delos-øyene) har en leder. Disse lederne kan veltes, men de støtter samtidig enten Athen eller Sparta, og tilbyr oppdrag og kontrakter for deg som leiesoldat. Disse kontraktene kan også plukkes opp av andre leiesoldater som vandrer rundt i Hellas og skaper du problemer for en leder, vil de utlyse en dusør og få andre leiesoldater til å søke etter deg. Dette dusørsystemet fungerer litt som "wanted-nivået" i GTA og hvis du stjeler fra, eller dreper sivile, er det en pris du må betale. Også rent bokstavelig, da du kan betale mynter for å senke dusørnivået ditt i hovedmenyen. Alt dette gir et mye mer systemdrevet spill enn noen annen Assassin's Creed-tittel vi har sett til nå. Dine erfaringer vil skille seg ut fra andre spillere, ikke bare basert på dine valg og avgjørelser, men også ut ifra hvordan du selv velger å spille.

Ved siden av det faktum at du ikke spiller som en snikmorder i dette spillet, er en av de største forandringene tilføyelsen av større erobringer. Disse er utløste hendelser som lar deg kjempe sammen med hærskarer på slagmarken og det minner oss i grunn litt om en Musou-tittel. Så fort du har kjempet ned nok soldater og kapteiner på den andre siden, vil en helt (eller en miniboss om du vil) introdusere seg og by på en tøffere utfordring. Det som er enda mer interessant med denne delen av spillet, er at selv om det foregår på et avskåret område av kartet, er det fortsatt en del av det systematiske gameplayet og "open-world"-aspektet som finnes andre steder. I vårt tilfelle hadde vi nettopp beseiret motstanderens helt, da en leiesoldat av høyt nivå, sporet oss opp og kastet seg inn i kampen. En mye tøffere motstander enn helten og vi ble hardt presset for å fullføre erobringen.

Uten en trosbekjennelse, og med spillerens valg i sentrum, er det atter en ting som vil skille Assassin's Creed: Odyssey fra resten av serien. Spillet vil ha alternative slutter, selv om Mel MacCoubrey er ganske motvillig til å diskutere nøyaktig hva dette innebærer. Av nokså åpenbare grunner.

"Det er viktig at du er klar over at det finnes både kortsiktige og langsiktige konsekvenser av dine handlinger" forklarer MacCoubrey. "Når du beveger deg gjennom hovedhistorien, vil du måtte ta valg underveis som vil påvirke måten odysseen din avsluttes på."

Odyssey er enda et svært ambisiøst prosjekt, på lik linje med omfanget til Origins. Denne gangen er det under ledelse av Ubisoft Quebec og det er all grunn til å ha store forventninger, da Assassin's Creed-serien returnerer raskere enn de fleste av oss hadde trodd. Det som imponerte oss mest med Origins, var kanskje hvor polert det var, på tross av hvor enorm verdenen var. Det gjenstår å se om Odyssey er i stand til å gjenta den bragden. Det vi derimot vet er at det har som mål å presse franchisen enda dypere inn i rollespill-territoriet.